Bacheloroppgave

Hva er en bacheloroppgave?

Hva er en bachelor grad?

Bachelor (på norsk egentlig baccalaureus) er den engelskspråklige betegnelsen på den tradisjonsrike akademiske graden baccalaureus og brukes i moderne tid som betegnelse på en universitetsgrad i mange land, primært i den engelsktalende verden.

I Norge ble den engelskspråklige betegnelsen bachelor innført i 2003, på tross av at Språkrådet ikke anbefalte denne betegnelsen i offentlig bruk. Bachelor graden er betegnelse for “den første syklusen” av den høyere utdannelsen og tildeles etter tre års studier eller 180 studiepoeng. Dette er i tråd med EU sin betegnelse av dette universitetsnivået, bortsett fra i Nederland hvor Bachelorgraden er en fireårig utdannelse. Graden fantes tidligere i Danmark-Norge i perioden 1479–1775, med betegnelsen baccalaureus.

En fullført bachelorgrad er normalt et opptakskrav til mastergrad studier (andre syklus).

Mastergraden kan så bygges på med en doktorgrad (tredje syklus), som er toppen av utdanninghierarkiet i Norge. Disse tre syklusene er vist i modellen til høyre.

 Kjennetegn ved en bacheloroppgave

• Bacheloroppgaven skal belyse et faglig problem
• Emne velges av studenten, men må godkjennes av skolen
• Problemstillingen formuleres av studenten
• Problemstillingen skal belyses av relevant litteratur
• Problemstillingen skal belyses gjennom egen feltundersøkelse som bygger på korrekt bruk av samfunnsvitenskaplige metoder
• Bacheloroppgaven skal ha en logisk oppbygging og informative overskrifter
• Henvisninger og referanser skal gjøres på en enhetlig og konsekvent måte
• Bacheloroppgaven skal fylle kravene til akademiske tekster

Et viktig mål med bacheloroppgaven er at du kan bruke teoriene du har lært på skolen i praksis til å løe et faglig problem. Det er derfor et krav at du gjennomfører en feltundersøkelse hvor du går ut i felten og henter inn egne primærdata som du analyserer for å belyse og besvare problemstillingen. 

De enkelte momenter, synspunkter og påstander i oppgaven skal så langt det er mulig være faglig underbygget og dokumentert ved henvisninger til teorier, studier og andre faglige fremstillinger. Det må gå fram hvordan kildene bidrar til å kaste lys over oppgavens problemstilling.

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studentene gjennom en systematisk og etterprøvbar metode, skal samle relevant faglitteratur og egne empiriske data, og bruke dette “erfaringsmateriale” til å kaste lys over en faglig problemstilling. Barchloroppgaven skal med andre ord gi studentene erfaring med å finne fram til og anvende litteratur som er relevant for den valgte problemstillingen, og sette dette i lys gjennom dataene studenten henter inn gjennom en egen empirisk undersøkelse.

Formelle krav til bacheloroppgave

Hvilke formelle krav om stilles til bacheloroppgaven varierer noe fra skole til skole og fra studieretning til studieretning. Du må derfor ta kontakt med skolen din for å få den formelle listen over krav bacheloroppgaven din må oppfylle. Det du finner her er bare generelle råd som skal hjelpe deg å levere en bacheloroppgave som får en toppkarakter. 

Bacheloroppgavens format og omfang

Bacheloroppgaven skal leveres innbundet i A4-format, med nummererte sider. Formateringen skal normalt være:

Format: A4 (stående)
Marger: 2,5 cm – alle sider (venstre, høyre, topp og bunn)
Linjeavstand: 1,5
Skrifttype: Times New Roman eller Arial
Skriftstørrelse: 12 punkter
Sidenummerering: Alltid (plassert i bunn seksjonen)
Tekstjustering: Venstrejustert eller blokkjustert
Kategorier: Max. 3 nivåer (Kapittel, underkapittel og under-underkapittel)

Hvor mange sider, ord eller tegn bacheloroppgaven skal være på varierer fra skole til skole og fra studieretning til studieretning, så du må ta kontakt med din veileder ved din skole for å få vite om hvor mange sider, ord eller tegn oppgaven skal være på og hvilke slingsmon de tillater. 

Vurdering av bacheloroppgave

I vurderingen av bacheloroppgaven rettes oppmerksomhet på oppgavens indre sammenheng. Det forventes en ”rød tråd” fra tema, via avgrensning i problemstilling, til konklusjoner i avslutningen. Metodens hensiktsmessighet for oppgaven og konsistensen i argumentasjonen er i fokus i vurderingen av det samlede arbeidet. 

Det som sensoren spør seg om i denne forbindelsen er:

• Viser studenten gjennom bacheloroppgaven at de er istand til å benytte teoriene de har lært til å løse en praktisk problemstilling de selv har valgt?
• Gir bacheloroppgaven et svar på problemstillingen oppgaven har valg og holder oppgaven seg konsekvent til denne problemstillingen?
• Er det en “rød tråd” gjennom hele bacheloroppgaven, fra valg av problemstilling og metode til drøfting og konklusjonene som er trukket?
• Er studenten i stand til å belyse, redegjøre og drøfte en problemstilling i lys av egne funn, relevant teori og relevant erfaringsbasert- og forskningsbasert kunnskap?
• Viser studenten innsikt i teoriene de har valgt og analytiske ferdigheter gjennom hvordan de benytter dem i sine analyser, drøfting (argumentasjonen) og konklusjonene de trekker?
• Hvordan er konklusjonene i bacheloroppgaven fremkommet, hvordan er argumentasjonen bygd opp og hvor godt er konklusjonene dokumentert?
• Forstår studenten hvilke svakheter og feilkilder bacheloroppgav har og hvordan gjør de leseren klar over disse svakhetene og feilkildene?

I vurderingene av bacheloroppgaven inngår også betraktninger om faglig relevans og faglig nivå. Sensoren har altså øye for kravene som Lie (1995, s. 136) påpeker: ”Spørsmålene vi stiller må appellere og svarene vi finner må overbevise. Den måten vi beskriver fenomenene på er ikke likegyldig.”

Sensoren vil også være oppmerksom på hvordan kilder i bacheloroppgaven er angitt og brukes. De fleste skoler har idag skaffet seg programvare som scanner oppgavene for å avdekke plagiering som straffes hardt. Foruten at oppgaven ikke godkjennes, kan plagiering føre til utvisning og eksamensnekt også ved også andre utdanningsinstitusjoner.

Generelle råd for bacheloroppgave

Sett opp en plan for semesteret. Når du begynner å jobbe med bacheloroppgaven i januar virker mai og innleveringsfristen ufattelig langt unna. Sett opp en plan for når du skal være ferdig med å lese litteratur, datainnsamling, førsteutkast osv. Slik unngår du stress og en reality check i slutten av april.

Sett av faste tider til oppgaveskriving. Har du en dag fri hver uke? Sett av noen timer denne dagen til oppgaveskriving. Det gjør det lettere å få skrevet noe hver uke.

Unngå skippertak. Jobb jevnt med bacheloroppgaven hele semesteret. Det betyr ikke at du må sitte på lesesalen i mange timer hver dag, men ting tar tid og så lenge du gjør noe hver dag (lager en forside, transkriberer et intervju eller skiver et avsnitt), slipper du skippertak og full panikk i slutten av mai.

Noter kildene fortløpende. Noter med en gang kilden du finner, enten det dreier seg om fagstoff eller figurer, så slipper du å stresse i siste liten med å finne bøkene og kildene igjen når du skal lage litteraturlisten til bacheloroppgaven.

En sirkulær prosess. Å arbeide med en bacheloroppgave er en sirkulær prosess hvor litteratursøking, lesing, refleksjon, skriving, strukturering og revidering går om hverandre. Det er til tider en tung og frustrerende prosess. 

Ofte finner du ut at problemstillingen bør endres. Kanskje den er for vid, eller du finner ikke relevant litteratur. Noen ganger har du rett og slett skrevet om temaet fra en annen vinkling enn du først hadde tenkt. Ikke fortvil! I slike tilfeller er det som regel mindre tidkrevende å tilpasse problemstillingen til det du faktisk har skrevet, enn å skrive en helt ny oppgave.

Arbeid med disposisjonen. Sett opp en disposisjon til bacheloroppgaven. Det holder orden på tankene og skrivingen blir lettere. Like viktig er det at selve skrivingen gir grunnlag for innsikt. Når en setter opp tankene, ideene og synspunktene ned på papiret, vil en øke sin egen forståelse og dermed også forhåpentlig få større klarhet i hva du ønsker å formidle (Troye/Grønhaug – 86). Det er stor forskjell på en flyktig tanke og en presis formulering (Brox – 90). Start derfor arbeidet med å lage en disposisjon for bacheloroppgaven din så snart du har bestemt deg for hva du ønsker å skrive om.  

Begynn med hoveddelene og fyll inn etter hvert hva du må ha med i hver del, og prøv deg fram med ulike rekkefølger. En slik skisse av disposisjonen gir deg muligheten til å sette opp argumentet ditt i kortform først, for å se om det flyter eller har åpenbare hull, for deretter å fylle inn med notater på de passende stedene.

Når du begynner å arbeide med selve teksten, kan en slik disposisjon fungere som overskrifter for hvert avsnitt. Disse overskriftene bør være korte og tydelig si hva poenget i avsnittet er (for eks. «Lønnsforskjellen forsvinner ikke når vi kontrollerer for utdannelse»). Dette gjør det enklere å vite hva som bør stå ett sted og ikke et annet. Da kan du også flytte setninger som ser bra ut, men som bygger opp under ett annet poeng, fra ett sted til et annet. Du kan også begynne å skrive på et avsnitt midt i teksten uten å ha skrevet ferdig de andre, fordi du veit mer eller mindre hva som skal komme fram i de avsnittene du ikke har skrevet ennå. Mange av disse overskriftene kan du fjerne når du sender inn teksten, eller de blir innbakt i teksten som første setning i avsnittene.

Bredde/dybde: Når selve oppgaveskrivningen skal begynne gjelder det å finne en god balanse mellom “bredde” og “dybde” i datafremstillingen. Det sentrale spørsmålet vil her være; hvor mye i dybden skal vi gå, og hva med bredden i fremstillingen ? Hvor bredt og dypt man skal gå må ses i lys av problemstillingen og hva resultatene skal brukes til.

Arbeidet med teksten. Teksten er en konstruksjon og krever at du skriver flere utkast. Den kommer ikke ut ferdig; Teksten må omskrives, deler må flyttes på, byttes ut eller fjernes, og når det er gjort bør setninger finpusses, både for å gjøre de grammatisk riktige og lettere å lese. Still deg selv følgende spørsmål:

• Tilføye – hva mangler i teksten?
• Stryke – hva er overflødig?
• Erstatte – hva kan byttes ut?
• Klargjøre – hva er uklart?
• Utdype – hva er tynt?
• Korrigere – hva er galt?
• Flytte – hva passer bedre på et annet sted?

Hvis du merker at drøftinga ikke fungerer uten flere definisjoner eller utlegninger om tidligere studier, må du vurdere om dette bør inn i drøftingen. Bruk mesteparten av dagen på å skrive, og gjør andre ting på kvelden – ikke omvendt.

Hjelp hverandre. Snakk med medstudenter om oppgaven din, diskuter teorier, gi hverandre oppmuntring og les igjennom hverandres bacheloroppgave. Selv om du ikke vet alt om alle teoriene eller metodene som blir brukt, kan du alltids bidra med å fjerne skrive- og grammatikkfeil og det er ikke så dumt det heller.

Ta pauser fra oppgaven. Å ta noen dager pause fra bacheloroppgaven for å få ting litt på avstand kan være veldig lurt noen ganger.

Videre lesning om bacheloroppgaven

I de påfølgende artiklene i denne artikkelserien tar vi for oss formelle krav til oppbygningen av bacheloroppgaven, valg av problemstilling, metoder og analyseverktøy. Krav som er avdekket gjennom å gå igjennom veiledningene til de største universitetene og høyskolene i Norge. Samtidig som vi kommer med gode råd til selve skrivningen og presentasjonen av teoriene og resultatene.