Vil kunstig intelligens (AI) ta over jobbene våre?

Er kunstig intelligens en reell trussel for jobbene våre?

Dette spørsmålet har opptatt og vil fortsatt oppta mange i lang tid fremover. Kunstig intelligens (AI) har allerede begynt å påvirke arbeidsmarkedet på mange måter. Dette fører til både bekymring og optimisme.

Når vi ser på kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på arbeidsmarkedet, er det viktig å forstå både de umiddelbare effektene og de langsiktige konsekvensene. Dette inkluderer ikke bare hvilke jobber som er mest utsatt for automatisering, men også hvordan samfunnet kan forberede seg og tilpasse seg disse endringene.

Jobber som er mest utsatt for automatisering

Rutineoppgaver

Jobber som involverer repeterende og forutsigbare oppgaver er mest utsatt for automatisering. Dette inkluderer produksjonsarbeid, dataregistrering, og enkelte administrative jobber.

Lavkompetansejobber

Jobber som ikke krever spesialisert kunnskap eller ferdigheter, som enkelte tjenester i detaljhandel og enkel kundeservice, kan automatiseres ved bruk av AI-drevne systemer.

Transport

Sjåfører kan bli erstattet av autonome kjøretøy i nær fremtid, noe som påvirker jobber innen transportsektoren som lastebilsjåfører og drosjesjåfører.

Regnskap

Regnskapsførere vil snart bli erstattet av AI-systemer som kan gjøre jobben deres raskere, mer nøyaktig og rimeligere enn menneskelige regnskapsførere. 

Renhold

Renholdsbransjen vil i stadig større grad gå over til å bruke rengjørings-roboter istedenfor mennesker.

Jobber som er mindre utsatt for automatisering

Kreative yrker

Jobber som krever kreativitet, innovasjon, og kunstnerisk talent er vanskeligere å automatisere. Dette inkluderer kunstnere, designere, og forfattere.

Sosiale og emosjonelle ferdigheter

Jobber som krever høy grad av mellommenneskelige ferdigheter, som helsepersonell, lærere, og rådgivere, er vanskeligere å erstatte med AI.

Tekniske og spesialiserte yrker

Jobber som krever avansert teknisk kunnskap og problemløsning, som ingeniører, forskere, og IT-spesialister, er mindre utsatt for automatisering. Når dette er sagt må det samtidig legges til at heller ikke spesialister sin jobber er trygge. Ifølge en artikkel av The Economist (2016) er det enklere å erstatte jobben til en spesialist innen radiologi enn jobben til en assistent fordi assistenten utfører mer varierte oppgaver enn radiologen.

Hvilke sektorer er mest utsatt?

Akkurat hvilke sektorer som er mest utsatt er vanskelig å si med sikkerhet, men det er spesielt fem sektorer som er svært utsatt for å bli erstattet av kunstig intelligens i fremtiden fordi disse arbeidsoppgavene innenfor disse sektorene er gunstige å automatiseres. De kan gjøres både rimeligere og tryggere. Disse fem sektorene er: helsetjenester, produksjon, transport, kundeservice og finans.

• Produksjon og logistikk: Roboter og automatiserte systemer kan utføre monotone og repeterende oppgaver med høy presisjon. Dette inkluderer montering, pakking, og kvalitetskontroll. AI-drevne systemer kan optimalisere lagerbeholdning, forbedre leveringskjeder og forutsi etterspørsel mer nøyaktig.
• Helsevesen: AI kan analysere medisinske bilder og diagnostisere sykdommer raskere og noen ganger mer nøyaktig enn mennesker. AI-systemer kan kontinuerlig overvåke pasienters vitale tegn og varsle helsepersonell ved behov. Automatisering av administrative oppgaver som tidsplanlegging og journalføring frigjør tid for helsepersonell til å fokusere på pasientpleie.
• Finans: AI kan analysere store mengder data og utføre handler i sanntid, noe som forbedrer effektiviteten og potensielt øker fortjenesten. AI kan forutsi kredittrisiko og oppdage svindel ved å analysere mønstre i transaksjonsdata.
• Kundeservice: AI-drevne chatbots kan håndtere grunnleggende kundeservicehenvendelser, noe som frigjør menneskelige agenter til å håndtere mer komplekse problemer. AI kan analysere kundedata for å gi personlig tilpassede anbefalinger og forbedre kundeopplevelsen.

Det er bortimot ingen sektorer som ikke vil bli påvirket på et eller annet vis, men arbeid som krever følelser og menneskelig kontakt er antatt å bli mindre påvirket.

Det viser seg også at oppgaver som mennesker anser som enkle ikke nødvendigvis er like enkle for roboter, noe som kalles Moravecs paradoks. Det kan for eksempel være vanskelig for en robot å komme seg gjennom ujevnt og krokete terreng, eller å utføre estetisk arbeid. Enkelte forskere mener derfor at arbeidere som kokker, hagearbeidere og snekkere ikke er like utsatt.

Muligheter skapt av AI

Til tross for at mange industriene er utsatt for nedbemanning, mener mange eksperter at kunstig intelligens vil introdusere enda flere jobber enn den vil erstatte. Om dette stemmer vil tiden vise. Mange stiller seg skeptisk til denne påstanden. Det vi imidlertid vet med sikkerhet er at kunstig intelligens ikke bare vil skape nye jobber, men også øke produktiviteten og forbedre arbeidsmiljøet.

• Nye jobber: AI vil skape millioner av nye jobber og yrker som vi kanskje ikke kan forestille oss i dag. Dette kan inkludere jobber innen utvikling, vedlikehold og styring av AI-systemer.
• Økt produktivitet: AI kan hjelpe organisasjoner og mennesker til å bli mer produktive ved å overta rutineoppgaver, slik at de kan fokusere på mer komplekse og verdiskapende oppgaver.
• Forbedret arbeidsmiljø: AI kan forbedre arbeidsmiljøet ved å tilby verktøy og teknologi som gjør arbeidet enklere og sikrere. For eksempel kan AI-assistenter hjelpe med administrative oppgaver, slik at arbeidstakere kan fokusere på sine hovedoppgaver.

Eksempler på nye jobber som er skapt av kunstig intelligens er:

• AI-spesialister og forskere: Utvikling og forbedring av AI-algoritmer, maskinlæringsmodeller og nevrale nettverk.
• Dataanalytikere og dataingeniører: Håndtering, analyse og tolkning av store datasett for å informere forretningsbeslutninger.
• AI-etiske eksperter: Sikre at AI-systemer brukes etisk og i tråd med gjeldende lover og reguleringer.
• Vedlikehold og støtte: Teknikere som vedlikeholder og reparerer AI-drevne maskiner og systemer.

Ettersom kunstig intelligens er i startgropen i sin sin evolusjonære vekst er det foreløpig vanskelig å anslå hvilke nye jobber som vil komme og hvor mange slike jobber vi vil trenge.

Potensielle utfordringer

Mange spørs seg idag om utviklingen vil gå så langt som å bytte ut all menneskelig arbeidskraft i fremtiden med roboter som styres av kunstig intelligens. Selv om mange av dagens yrker vil forsvinne i fremtiden, skaper kunstig intelligens også mange nye yrker. Hvor mange jobber som kommer til å forsvinne er derfor usikkert, men det som er 100% sikkert er at vi kommer til å få en kraftig dreining i yrkestrukturen. Noe som vil være nødvendig for å dekke næringslivets fremtiden behov for kompetanse innen kunstig intelligens. Jobber og yrker som ennå ikke engang har et navn.

De mest åpenbare utfordringene i jobbmarkedet vi står ovenfor på kort sikt er:

• Jobbutslettelse: Mange arbeidstakere, spesielt de i rutinebaserte eller lavkompetansejobber, kan miste jobbene sine på grunn av automatisering. Dette kan føre til økt arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet for mange personer med lav utdannelse som besitter disse jobbene i dag.
• Økt ulikhet: Det kan oppstå økt økonomisk ulikhet hvis fordelene ved AI hovedsakelig tilfaller de som eier teknologien eller som har de nødvendige ferdighetene til å dra nytte av den.
• Omskolering og utdanning: Arbeidstakere må omskoleres for å tilpasse seg nye jobber som krever forskjellige ferdigheter. Dette kan være en utfordring for både arbeidstakere og utdanningssystemene.

Løsninger og tilpasningsstrategier

Løsningene og strategiene vi kan velge for å møte de potensielle utfordringene er:

• Omskolering og livslang læring: Investering i utdanning og opplæring for å hjelpe arbeidstakere med å tilegne seg nye ferdigheter som er relevante i en AI-drevet økonomi. Bedrifter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner bør samarbeide om å utvikle programmer som matcher arbeidsmarkedets behov.
• Økonomiske støtteordinger: Utvidede støttesystemer for de som mister jobben på grunn av automatisering, inkludert omskoleringsstøtte og overgangsstøtte.
• Regulering og etiske retningslinjer: AI-systemer bør være transparente slik at brukere og regulatorer forstår hvordan de fungerer og hvilke beslutninger de tar. Det bør være klart hvem som er ansvarlig for beslutninger tatt av AI-systemer, spesielt i kritiske områder som helsevesen og finans. Etiske retningslinjer bør utvikles og implementeres for å sikre at AI brukes på en måte som gagner samfunnet og ikke skader individers rettigheter.

Noen har også tatt til ordet for å innføre universell grunninntekt. Et konsept som går ut på å gi alle borgerne en fat sum penger regelmessig, uavhengig av deres sysselsettingsstatus, for å sikre økonomisk trygghet. Dette er imidlertid et omstridt forslag som ikke kommer til å se dagens lys de nærmeste årene.

Oppsummering

AI har potensialet til å både erstatte og skape jobber. Mens enkelte jobber kan bli automatisert, vil nye muligheter også oppstå, særlig innen felt som krever kreativitet, sosiale ferdigheter, og teknisk ekspertise. Det er viktig at samfunnet forbereder seg på denne overgangen ved å investere i utdanning, omskolering og utvikling av etiske retningslinjer for bruk av AI. Ved å håndtere disse utfordringene kan vi dra nytte av AI’s potensial uten å etterlate noen i arbeidsmarkedet bak.