Lesetid (240 ord/min): < 1 minutter
Med endring i prisnivået tenker vi ikke på endringer i de relative prisene, som f.eks. at arbeidskraften har blitt dyrere i forhold til vaskemaskiner, men at «alle» priser (og inntekter) har blitt «blåst» opp eller skrumpet inn. Nå er det sjelden at alle priser stiger samtidig, så for å kunne avgjøre om prisnivået har steget er det nødvendig å lage en prisindeks.
Prisindeks kan defineres som:
et veiet gjennomsnitt av utvalgte priser.
Ved å f.eks. beregne konsumprisindeksen vil vektene i indeksen tilsvare varenes budsjettandel i husholdningsbudsjettet til «indeksfamiliene».
Hvorfor trenger vi prisindekser?
Når vi f.eks. skal beregne samfunnets verdiskapning, er de reelle endringene eller volumutviklingen i størrelser som vi er mest interessert i. Siden verditallene i nasjonalregnskapet består av både pris- og volumkomponenter, vil økte priser «blåse opp» nasjonalregnskapet selv om produsert mengde er uendret. For å få et bilde av den faktiske økningen i verdiskapningen, kan man eliminere prisutslagene ved å omregne verditallene fra løpende til faste priser i nasjonalregnskapet.
Løpende priser: Dagens markedspris
Faste priser: Dagens markedspris omregnet til en fast pris. F.eks. kan alle priser regnes om til 1990 – priser
For å foreta omregninger fra løpende til faste priser, benyttes prisindekser. En prisindeks kan brukes til flere formål. F.eks.:
- til å gi informasjon om prisutviklingen i perioden
- som grunnlag for å beregne kompensasjon for prisstigning ved f.eks. lønns- og pensjonsjusteringer.
Det finnes mange ulike prisindekser, men den mest brukte er konsumprisindeksen.
Du leser nå artikkelserien: Pris- og inntektspolitikk
