Massekommunikasjon- og medieforskning var frem til 1990 et teorifattig felt. Først i 1986 fikk vi hovedfag i mediekunnskap i Norge. De som drev med medieforskning før 1990 måtte derfor ta utgangspunkt i andre fagområder. Noe som har bremset den teoretiske utviklingen av faget.
Valg av perspektiv er avgjørende når vi skal studere massemediene, da valg av ståsted avgjør hvilken “virkelighet” vi ser. De ulike “brillene” vi kan velge å studere mediene ut i fra kan grovsorteres i to kategorier:
- Teoretiske perspektiv
- Praktiske perspektiv
Teoretiske perspektiv for studier av massemedier
Innenfor sosiologien er det vanlig å skille mellom to grunnleggende samfunnssyn;
- konsensusteori – bygger på et samfunnssyn som forutsetter at alle legger vekt på de samme grunnleggende samfunnsverdiene, og de ser på samfunnet som et system hvor alle individer og grupper er avhengig av hverandre. Innenfor dette perspektivet arbeider alle sammen for å nå de samme målene.
- konfliktteori – bygger på at det er grunnleggende forskjeller mellom menneskene i samfunnet: noen utnytter, andre blir utnyttet. I den grad det er stabilitet i samfunnet, skyldes dette at de som utnytter, har makt til å holde de andre nede. Dette perspektivet legger til rette for at media blir sett på som en kanal for å endre grunnleggende syn i samfunnet.
Les mer: Konsensusteori og konfliktteori
Disse perspektivene er i store trekk sammenfattende med det pluralistiske og det marxistiske syn. Et pluralistisk syn på media går ut på at de fleste grupperingene får ta del i meningsutvekslingene og muligheten til å få fram sine synspunkt og meninger. Dette legger til grunne for stabilitet og variasjon i media, egenskaper som kan være spesielt interessante dersom vi tenker at noe av det viktigste for media er å opprettholde ytringsfriheten (mottakerne får ta del i samfunnsdebatten og ytre sine meninger) og mangfold (variasjon i innholdet).
En tredje type allmenngyldige forklaringer på atferd er psykoanalytisk teori som brukes mye innen bilde-, film- og litteraturanalyse.
Et annet viktig skille når vi skal studere forholdet mellom medium og samfunn, er hvilke drivkrefter som styrer utviklingen. Er det økonomi og teknikk som driver utviklingen framover, eller er det ideene og kulturen som skaper endringen ?
Legger man hovedvekt på økonomi og teknikk tar man det som populært kalles et materialistisk standpunkt. Prøver man å forklare forandringene ut i fra ideer og kulturelle begivenheter, velger man et idealistisk standpunkt.
Konsensus- og konflikt teori, materialistisk og idealistisk standpunkt er alle teoretiske perspektiv som er så generelle at de ikke lar seg bevise eller testes mot hverandre for å slå fast vitenskapelig hva som er rett. Noen velger et utgangspunkt og gjennomfører en konsekvent samfunns- og medieanalyse ut fra dette perspektivet. Andre mener at alle perspektivene inneholder deler av sannheten, og utvikler analyser på tvers av perspektivene.
