På 1970 – tallet ble det avdekket alvorlige svakheter i samfunnsstyringen. Den Keynesianske politikk fungerte ikke lenger «etter oppskriften». Mange land begynte å oppleve staggflasjon. Dvs. stagnasjon og inflasjon samtidig. Den tiltagende stagnasjon i produksjonen, samt den økte arbeidsledighet og inflasjon skyldes keynesianismen mente kritikerne.
Når den keyanesianske politikk ikke lenger fungere tilfredsstillende, fikk den monetariske politikken anledning til å bli prøvd i praksis. Monitarismen fikk etter hvert en betydelig suksess – både teoretisk og praktisk.
I 1980-årene dominerte monetaristiske synspunkter den økonomiske debatten både i USA og England. I USA hadde monetarismen status som en slags offisiell økonomisk politikk fra oktober 1979 til oktober 1982. Allikevel er Mrs. Thatchers «monetaristiske medisin» for å få orden på den britiske økonomien kanskje det mest kjente eksemplet på monetaristisk politikk.
Milton Friedman regnes som monetarismens far.
Monetaristisk politikk bygger på følgende forutsetninger:
