Innholdsfortegnelse
Den dominerende behovsteorien
Den viktigste og mest kjente motivasjonsteorien som idag er allment anerkjent ble utviklet av psykologen A.H. Maslow (1943) kalles Maslows behovshierarki eller Maslows behovspyramide. Årsaken til at Maslows behovshierarki kalles en behovspyramide skyldes at behovene til Maslow kan organiseres i en pyramide bestående av 5 basisbehov som styrer vår motivasjon for å prøve å tilfredsstille disse behovene.
Underskuddsdekning og vekstmuligheter
Maslows pyramide består av 5 typer grunnleggende behov som kan deles inn i 2 hovedtyper:
- Behov for underskuddsdekning
- Behov for vekstmuligheter
De første tre motivasjonsnivåene er behovet for å dekke mangler og kalles derfor for underskuddsdekning, mens de to høyeste nivåene er vekstbehov. Underskuddsdekning behovene er felles for alle mennesker og må dekkes, før vi prioriterer å bruke tid og innsats på å dekke vekstbehovene våre. Underskuddsdekning behovene kan kun dekkes gjennom stimuli utenfra, mens vekstbehovene blir mer eller mindre styrt innenfra. Utenfra betyr i denne sammenheng at vi er er avhengige av miljøet rundt oss for å få dem dekket, mens vekstbehovene våre er mindre avhengig av miljøet rundt oss for at det skal være mulig for oss å dekke dem.
Maslows prinsipp er basert på et prinsippet om at fundamentale behov som sult og varme må være dekket, før vi løser mer sofistikerte behov. Dvs. at et lavere behov må være oppfylt får vi vil prøve å oppfylle et høyere behov.
I denne pyramiden er de fysiologiske behovene de mest grunnleggende behovene vi har. Disse behovene er de første som melder seg og må tilfredsstilles før behovet for sikkerhet og beskyttelse melder seg. Først når de fysiologiske behovene, behovene for sikkerhet og de sosiale behovene er tilfredsstilt, vil behovet for anerkjennelse og selvrealisering melde seg, mente Maslow.
Hvilke behov inngår i Maslows behovspyramide?
Maslows behovshierarki består av fem trinn som kan organiseres i en behovspyramide, hvor de mest grunnleggende behovene ligger i bunn. Jo høyere opp i pyramiden vi kommer, jo mer høytliggende behov snakker vi om.
Dersom et tidligere tilfredsstilt behov på et lavere nivå gjør seg gjeldende igjen, vil adferden vår bli preget av å tilfredsstille dette lavereliggende behovet. ”Når reallønnen synker slik at det blir vanskelig å dekke utgifter, så tar mange seg en ekstrajobb på bekostning av andre aktiviteter som tjener behovet for selvaktualisering” (Brochs-Haukedal 2013,118).
I virkeligheten vil folk prøve å dekke flere behov samtidig, men får sjelden dekket alle. Biler løser ønsket for uavhengig transport. Klær løser behovet for beskyttelse mot varme og kulde. Samtidig som det kan gi status og i enkelte tilfeller oppfylle behovet for selvrealisering (f.eks. gjennom fart og spenning).
