Reglene for hvordan kilder og litteraturlisten skal angis varierer noe fra skole til skole og fra studieretning til studieretning, men tar vi utgangspunkt i åndsverkloven kan vi trekke opp følgende retningslinjer som gjelder for alle skrevne oppgaver.
Innholdsfortegnelse
Hvilken litteratur skal jeg benytte?
I en Barcheloroppgave skal du velge relevant litteratur i forhold til oppgavens problemstilling. I praksis betyr dette at du må trekke inn annen litteratur i tillegg til studielitteraturen du har gjennomgått de 3 siste årene.
Den selvvalgt litteratur du trekker inn i oppgaven bør være sentral faglitteratur på omtrent samme nivå som studielitteraturen, i begrenset omfang kan også populærvitenskapelig stoff og debattinnlegg trekkes inn for å belyse et emne.
For å finne litteratur kan du se på litteraturlister i bøker/artikler om emnet. Let etter emneord på bibliotekets databaser eller Internett. Se gjennom de senere årgangene av pedagogiske og andre samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. Se på lister over oppgaver som ligger på nettet. Snakk med andre som arbeider med det samme emnet.
Du behøver ikke nødvendigvis å finne litteratur som handler om akkurat det emnet du har valgt. Du kan også velge benytte litteratur om beslektede emner som du kan trekke slutninger fra.
Skal du f.eks. skrive om sorgarbeid hos barn som har mistet et søsken, men finner ikke mye litteratur om akkurat emnet “Sorgarbeid hos barn som har mistet et søsken”. Du kan da belyse emnet gjennom annen litteratur. For eksempel kan du bruke litteratur om søskens betydning for hverandre, om sorgreaksjoner hos barn generelt, sorgreaksjoner hos foreldre som mister et barn, foreldres og andre voksnes betydning i krisesituasjoner osv.
Når skal du oppgi kilder?
Når du gjengir en kilde ordrett eller med egne ord, skal du oppgi kilden. De eneste unntakene er når du kan regne med at innholdet er allment kjent, f.eks. at skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006, eller allment akseptert, som f.eks. at det er viktig å kunne lese og skrive. Her må du bruke skjønn, og se an leserne dine. Bruker du direkte sitat, skal du uansett oppgi kilden.
Hvorfor skal du oppgi kilder?
Det er flere grunner til at du skal oppgi kilder når du skriver en akademisk tekst. I alt akademisk arbeid bygger man videre på det andre har skrevet og sagt. En akademisk tekst vil ikke bli tatt seriøst som sådan hvis den mangler kildehenvisninger. Hensikten med teksten din er jo nettopp å vise at du kan bruke relevante kilder som f.eks. lærebøker, forskningsartikler, statistikk, lover osv., til å besvare problemstillingen din. Løpende korrekt kildehenvisning er derfor påkrevd. Dessuten er det å kreditere kildene sine et uttrykk for redelighet. Å gjengi en kilde uten å opplyse om det, er plagiat, dvs. tyveri av åndsverk.
Hvis du, som student, blir tatt for plagiat, regnes det som juks, og oppgaven din blir ikke godkjent. Du kan også bli utestengt fra studiene i en periode. Sist, men ikke minst, er det et ufravikelig krav til akademiske tekster at innholdet er etterprøvbart. For at leseren skal finne tilbake til de kildene du har brukt, må du oppgi kildene dine på en måte som sikrer
dette. Da er vi inne på temaet referanseteknikk.
Hvordan skal du oppgi kilder?
Når du siterer eller gjengir en kilde, skal du henvise til denne på det aktuelle stedet i den løpende teksten. I tillegg skal du føre opp en fullstendig referanse i en litteraturliste til slutt i teksten.
Teksthenvisningen skal tydelig peke på den riktige referansen i litteraturlista.
Bruk av kilder i teksten
I teksten skal det kun brukes etternavn på forfatter og årstall. For eksempel ” Piaget (1952) antar at…..” eller ”Det finnes ulike teorier om atferdsvansker (Smith, 2004)”. Hvis det er mer enn to forfattere, brukes første forfatter m.fl. (Pervin m.fl., 2005). Hvis en kilde har to forfattere, brukes begge navnene hver gang (Bø & Schiefloe, 2007).
