Innholdsfortegnelse
Hva er en skrivebordundersøkelse?
Skrivebordundersøkelser er, som det går frem av navnet, undersøkelser som vi kan gjennomføres fra kontoret og skrivebordet vårt. Begrepet skrivebordundersøkelse kan defineres som:
undersøkelser som går ut på å samle inn sekundærdata.
Hva er sekundærdata?
Med sekundærdata menes:
“Data eller informasjon som er samlet inn for et annet formål enn løsning av det aktuelle problemet bedriften står ovenfor”.
Mens primærdata er informasjon som virksomheten eller forskeren samler inn selv, f.eks ved en markedsundersøkelse, er sekundærdata informasjon andre har samlet inn og da som regel til andre formål. Informasjon som vi finner i Statistisk Sentralbyrås er eksempel på sekundærdata.
Hvorfor innhente sekundærdata ?
Generelt kan vi si at sekundærdata samles inn fordi vi ønsker å bruke informasjonen til å:
- Skaffe oss innsikt i et problem- eller beslutningsområde
- Få en innfallsport eller introduksjon til et studie av noe
- Skaffe oss en kontekst (geografisk, historisk, sosial og økonomisk) for de primærdataene vi selv samler inn
- Kartlegge hvilke aktører i markedsystemet som kan tenkes å påvirke problem- eller beslutningsområdet. Deres historiske utvikling og dagens situasjon, deres størrelse, mål, strategi, planer, organisasjon, ledelse, produkter, marketing – mix osv.
- Skaffe ideer til datainnsamling, utvalgsmetoder og analyse, ved å kartlegge hvilken informasjon som allerede er samlet inn, og som er relevant for problemstillingen.
- Vurdere markedet og segmentenes størrelse og utvikling
- Identifisere eksisterende eller potensielle muligheter og trusler i markedsystemet som har betydning for problemstillingen eller virksomheten generelt.
- Oppdatere eller komplimentere informasjonen i markedsovervåkingsystem.
Former for sekundærdata
Siden all informasjon som allerede er samlet inn er å betrakte som sekundærdata, kan vi trygt si at mangfoldet er stort.
For å gjøre bildet mer oversiktlig har Høivik (1974) lagd en modell hvor han skiller mellom tre forskjellige former for sekundærdata; prosessdata, bokholderidata og forskningsdata.
Prosessdata
Prosessdata er data som oppstår i tilknytning til den løpende aktiviteten i samfunnet, f.eks. artikler og innlegg i aviser og blader, debatter i tv, brev o.l. Det finnes her en mengde informasjonskilder å velge mellom, og vi snakker ikke da bare om data fra massemedia og Internett. For en markedsfører og forsker finnes ofte informasjonen man leter etter i forvaltningen, blant rettskildene, bransjens egne interesseorganisasjoner og et stadig økende antall digitale tilbydere som tilbyr bearbeidet big data.
Bokholderidata (Transaksjonsdata)
Bokholderidata, også kalt transaksjonsdata, er innsamlet data som ligger lagret grafisk eller elektronisk på grunn av sin økonomiske eller administrative verdi. Typiske eksempler på bokholderidata er bedriftens regnskap, bilag, budsjetter, salgs – og kundestatistikk, personalregistret, bransjestatistikk, Brønnøysundregistrene o.l.
Forskningdata
Forskningdata også kalt forskningsbasert informasjon, er data som er samlet inn av andre forskere. F.eks. tidligere gjennomførte og offentliggjorte markedsundersøkelser, prognoser og offentlig statistikk.
Sekundærdata kilder
Hvilke kilder vi bruker for å innhente sekundærdataene vi trenger har betydning for kildenes pålitelighet og må derfor vurderes nøye før vi velger å bruke dem. De vanligste kildene for sekundære data er:
