Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden:
500 år e.Kr. -1500 e. kr.
Føydalismen var et makt- og økonomisk system som hang sammen med at mindre lokale økonomiske systemer vokste opp etter at det Romerrikets falt i år 476.
Etter at det romerske rike var tatt, plyndret og oppløst, var det ikke lenger noen sentral myndighet som kunne opprette ro og orden. Det ble derfor naturlig at Paven i Roma fikk politisk makt og ansvar i den kaotiske sosiale og militære situasjonen som fulgte. Siden handelen og pengehusholdningen gikk i oppløsning, ble jordbruket den dominerende faktoren i samfunnet og i økonomien forøvrig.
Føydalismen begynte som et kontraktsforhold hvor man byttet land mot militærtjeneste i et samfunn hvor folk flest hadde mer enn nok med å skaffe seg det aller mest nødvendigste til livets opphold.
Utviklingen førte til at storgodsene utviklet seg til å bli selvforsynte økonomiske enheter.
Arbeid og kapital var ikke lenger handelsvarer som kunne kjøpes og selges fritt, og det var lite produksjon av varer for salg. Det føydale samfunnet var preget av tradisjoner, sedvane og maktbruk. Som et tilfluktssted for de frommeste og mest gudfryktige kristne, utviklet klostrene seg. Klostrene ble etter hvert seter for studier og undervisning, og mange unge begavede menn søkte seg til klostre for å komme ut av den samfunnsklassen de ble født inn i.
Det føydalske samfunnet manglet både interne styrings- og markedsmekanismer. Her var det makteliten som styrte. Samfunnet ble derfor preget av ulike sosiale klasser, bygd opp som et hierarkisk maktsystem. I dansk-norsk historisk litteratur kalles føydalisme ofte for lensvesen.
Det hierarkisk maktsystem besto av følgende aktører:
1. Kirken
Paven i Roma var den øverste myndighet, men hadde i praksis ingen styring eller direkte kontroll over hva som skjedde i de ulike storgodsene.
2. Storgodsene – «kongene» (Fyrste)
All jord ble eid av storgodsene. Storgodsene var «små kongedømmer» hvor hvert storgods var en selvstendig økonomisk enhet. Storgodsets hersker kaller jeg derfor i fortsettelsen for «kongen». Disse “små kongene” fikk ofte tittelen “fyrste“.
