Hva er due diligence?
Due Diligence er en grundig undersøkelse eller revisjon av selskapet som gjennomføres av en ekstern aktør før en betydelig avtale, investering, eller forretningsbeslutning tas, for å sikre at alle relevante fakta er korrekt forstått og vurdert.
Selve begrepet “due diligence” kan defineres som ”en tidsbegrenset undersøkelse, basert på forhåndsdefinerte kriterier, av omstendigheter vedrørende et selskap for å verifisere at de forutsetningene en transaksjon bygger på er tilstede, med det mål å avdekke risikoforhold og for å kontrollere at transaksjonen lar seg gjennomføre”.
Formålet med due diligence
For en investor og lånegiver er en due diligence et verktøy de benytter for å vurdere hvilken risiko de tar i forhold til fortjenestemulighetene. Verktøyet brukes til:
å avdekke RØDE flagg som forteller dem at de bør trekke seg fra avtalen og for å gi dem bedre forhandlingskort i verdsettelsen av selskapet (sikre verdien og avdekke risikoen som er forbundet med investeringen).
Litt mer konkret kan vi si at due diligence er et verktøy som brukes for å:
- Identifisere risikoer: Avdekke potensielle økonomiske, juridiske, operasjonelle, eller regulatoriske risikoer forbundet med avtalen.
- Bekrefte informasjon: Sikre at alle presenterte data og informasjon er nøyaktige og pålitelige.
- Forhandle vilkår: Gi grunnlag for å justere avtalevilkår basert på funnene, som kan påvirke pris, ansvar, og andre kontraktsmessige vilkår.
- Overholde lover og regler: Sikre at alle relevante lover og forskrifter overholdes i prosessen.
Det overordnede målet er:
- Å underbygge og bekrefte de forutsetninger som verdivurderingen og den underliggende avtalen er basert på.
- Å fokusere på potensielle problemområder og dermed redusere risikoen for uforutsette tap etter at transaksjonen er gjennomført.
- Å bidra til å øke oppdragsgiverens kunnskap om økonomiske forhold i virksomheten, herunder kritiske suksessfaktorer, samt styrker og svakheter.
Etter norsk rett må denne praksisen blant annet sees i sammenheng med en kjøpers plikt til å undersøke kjøpegjenstanden, og en selgers plikt til å gi korrekt opplysninger om salgsobjektet.
Viktige spørsmål en due diligence normalt skal gi svar på er:
Verifikasjon av faktiske forutsetninger som en investor/kjøper bygger på, f.eks:
- Er viktige avtaler på plass og faktisk bindende for partene?
- Har selskapet rettslig beskyttelse for sin teknologi?
- Er aksjekapitalen som forutsatt?
- Verifikasjon av transaksjonsstruktur
- Vurdering av underliggende reell inntjening (kan avvike betydelig fra regnskapet)
- Likviditet og budsjettoppfølging etc.
Identifisere særskilte risiko forbundet med selskapet, f.eks:
- Er “kronjuvelene” pantsatt som sikkerhet under en tvilsom låneavtale?
- Har de ansatte tilstrekkelig konfidensialitetsavtaler?
- Er de ansatte misfornøyd med arbeidsplassen sin?
- Er selskapet avhengig av en eller noen få avtaler som kan termineres?
- Er selskapet avhengig av en eller noen få ansatte?
- Forurenser selskapet miljøet?
Identifisere problemer med gjennomføringen av transaksjonen, f.eks:
- Finnes det aksjonæravtaler som kan gi minoritetsaksjonærer rett til å hindre en transaksjon?
- Finnes det change of control-bestemmelser i viktige avtaler?
- Utløser et kjøp særskilte rettigheter for minoritetsaksjonærer eller andre?
- Konkurranserettslige/konsesjonsforhold
- Forholdet til ansatte
Bruk av due diligence
Å gjennomføre en due diligence er noe ledelsen alltid bør vurdere når de skal starte eller revurdere sin strategiske planlegging. Dette er noe som som kommer her i tillegg til virksomhetens egen interne situasjonsanalyse. Til sammen danner situasjonsanalysen og due dilligence beslutningsgrunnlaget for den strategiske planleggingen.
Due diligence blir hovedsakelig foretatt i følgende tilfeller:
