Nå som vi har gått igjennom valg av problemstilling, teori- og metodekapittelet til bacheloroppgaven gjennstår drøftingen og konklusjonen. I denne artikkelen tar vi for oss selve drøftingen som leder frem til konklusjonen i barcheloroppgaven.
Innholdsfortegnelse
Hva er et argument?
En argumentasjon er et resonnement (en tankerekke) hvor vi tar utgangspunkt i en påstand (synspunkt) som vi argumenterer for og imot. Et argument er et utsagn som enten styrker eller svekker en påstand. Argumentene må begrunnes faglig (med henvisninger til faglitteratur) og du må tydeliggjøre relevansen av argumentet i forholdet til påstanden.
Hva er en drøftelse?
Å drøfte vil si å diskutere et saksforhold med seg selv. Denne diskusjonen skal foregå med argumenter, hvor vi går fra det generelle til det spesifikke gjennom å undersøke og diskutere et fenomen fra flere sider. En drøfting består altså av argumenter som støtter eller svekker en påstand eller et saksforhold. Her gjelder regelen:
– Jo mindre rimelige dine valg og påstander er, jo mer må de begrunnes.
Den enkleste formen for drøfting er «på den ene siden»/ «på den andre siden», men ofte vil det være ønskelig med en grundigere og bredere argumentasjon. Formuleringer i en slik drøfting kan for eksempel begynne slik: «En faktor som taler for….», «hvis vi derimot tenker oss at….», «et pedagogisk argument er at ….», «i et samfunnsmessig perspektiv er det viktig å ….»,«imidlertid er dette ….». Hvordan setningene starter, er avhengig av hvilket saksområde du skal diskutere.
Redegjørelse eller drøfting?
Hva er så forskjellen på redegjørelse og drøfting? Det som er avgjørende, er om formuleringen fungerer som et argument eller ikke. Hvis formuleringen fungerer som et argument, er den del av en drøfting. En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. Uansett hva oppgaveteksten spør etter, vil det i enhver oppgavebesvarelse være innslag av redegjørelse.
Drøftelse foregår ved å stille ulike spørsmål om det du har redegjort for som du besvarer med å komme med ulike saklige argumenter. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Innenfor den akademiske tradisjonen skal du normalt ikke felle moralske eller normative dommer. Hva du personlig mener, skal du ikke nødvendigvis gi uttrykk for. Det sentrale når du argumenterer, er at du skal begrunne påstandene dine. Det å gjengi andres argumentasjon kan være del av en drøfting.
Eksempel: «Karl Marx mener «A» om spørsmål «B» på bakgrunn av «X» (Marx 1867). Durkheim mener derimot «C» om spørsmål «B» og begrunner dette med «Y» (Durkheim 1897).
Drøftingen bør ende opp med en oppsummering eller konklusjon, eventuelt nye spørsmål som drøftingen leder fram til. En konklusjon skal bygge på drøftingen og skal ikke inneholde nye argumenter eller synspunkter. Det er drøftingen som avgjør hva konklusjonen blir.
