Innholdsfortegnelse
Hva er en skreven rettsregel?
Skrevne rettsregler er formelt nedskrevne lover, forskrifter og vedtak som er vedtatt av offentlige myndigheter og som har rettslig bindende kraft. Dette er rettsregler som er skrevet ned i lover, rettskilder og offentlige dokumenter, og som alle i samfunnet må forholde seg til.
De skrevne rettsregler er selve primærkilden i rettssystemet vårt, og hovedregelen er at loven skal følges. Men siden de aller fleste lover er av en meget generell art, er det ikke alltid like lett å forstå hva lovgiverne egentlig har ment.
Eksempler på skrevne rettsregler er:
Grunnloven – Norges øverste lov. Inneholder grunnleggende regler om statens oppbygning, menneskerettigheter og maktfordeling.
Lovtekster – som for eksempel straffeloven, arbeidsmiljøloven, markedsføringsloven og kjøpsloven.
Forskrifter – mer detaljerte regler fastsatt av departementer eller direktorater, med hjemmel i lov.
Forvaltningsvedtak – enkeltvedtak fattet av offentlige organer med rettslig virkning for en person eller gruppe (f.eks. vedtak om trygdeytelser).
Kjennetegn ved skrevne rettsregler
Noen klassiske kjennetegn ved skrevne rettsregler er følgende kjennetegn:
Er skrevet ned i offentlige dokumenter
Er vedtatt av myndigheter (Stortinget, regjeringen, domstoler eller forvaltning)
Er tilgjengelige for innbyggerne (f.eks. via Lovdata.no)
Har rettskraft – det betyr at de er bindende og må følges
Er forutsigbare – fordi de er skrevet og publisert, vet vi hva som gjelder
Forskjellen mellom skrevne og uskrevne rettsregler
Skrevne rettsregler | Uskrevne rettsregler |
---|---|
Lovtekster, forskrifter | Sedvanerett, rettspraksis, juridisk teori |
Er vedtatt og offentliggjort | Er utviklet gjennom praksis og tradisjon |
Finnes i lovsamlinger og dokumenter | Må tolkes ut fra tidligere dommer og bruk |
Mer forutsigbare | Mer fleksible, men mindre tilgjengelige |