Lesetid (240 ord/min): 2 minutter
Økonomisk politikk er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive de virkemidlene myndighetene i et land benytter for å påvirke den økonomiske utviklingen mot bedre velferd og levevilkår for landets innbyggere.
Den økonomiske politikken er som regel satt sammen av både direkte- og indirekte målsetninger.
Direkte målsetninger
Direkte målsetninger er mål som virker direkte inn på samfunnets og individers velferd. I Norge har de viktigste direkte målsetningene i etterkrigstiden være:
- Full sysselsetting
- Økonomisk vekst
- Økt forbruk i privat og offentlig sektor
- En rimelig inntektsfordeling (Skatte og avgiftspolitikken)
- God ressursbruk som tar hensyn til miljøet
- Ulike regionale og distriktspolitiske mål (bosetningstruktur o.l.)
Tanken bak disse målene er at jo større mål oppfyllelsen blir på de direkte målene, desto bedre blir også den enkeltes velferd.
Indirekte målsetninger
Indirekte mål er mål som ikke direkte påvirker velferden, men som er viktige forutsetninger for at de direkte målene skal nå sine mål.
Eksempler på indirekte mål er:
- Bedret konkurranseevne
- Økt produktivitet
- Lav prisstigning
- Balanse i utenriksøkonomien
Målkonflikter
Så lenge ett eller flere av målene er bedret, antas velferden å være økt. Det er imidlertid vanlig i den økonomiske politikken at det oppstår målkonflikter. Samtidig som arbeidsløsheten synker, kan driftsbalansen forverres og prisstigningen øke. Her vil myndighetenes vurderinger bli avgjørende for hvorvidt totalsituasjonen er forbedret eller ikke. Det finnes ingen objektive kriterier som kan legges til grunn for hvorvidt målene er de rette, og om resultatet er forbedret. De vil alltid komme ann på øynene som ser.
Målkonflikt er ofte definert som:
«Målkonflikt oppstår når et tiltak gir høyere mål oppfyllelse på ett område, men samtidig gir lavere mål oppfyllelse andre steder».
