Observasjoner (Observasjonsmetoder)

Hva er observasjoner?

Observasjon betyr “iakttagelse” og innebærer at: “vi ser på hva mennesker gjør i ulike situasjoner på en særlig oppmerksom måte”. Vi observerer atferden til dem vi ønsker å studere. Vi kan for eksempel observere kundene for å finne ut hva de kjøper, hvor, når og hvor ofte de kjøper, hvor mye penger de bruker på et kjøp o.s.v.

Hva er observasjonsmetoder?

Observasjonsmetoder er forskningsteknikker for å systematisk samle inn data gjennom å observere og dokumentere atferd, hendelser eller fenomener i virkelige omgivelser. Her manipulerer vi ingen variabler eller utfører ekperimenter i kontrollerte omgivelser. Istedenfor observerer vi atferden, hendelsen eller fenomenet slik dette fremkommer i sine naturlige omgivelser. Noe som øker dataenes pålitelighet.

Bruksområder

Observasjonsmetoder brukes innen en rekke fagfelt. F.eks. innen psykologi, sosiologi, antropologi, naturvitenskap, ledelse, økonomi og markedsføring. 

Observasjonsmetoder er for eksempel godt egnet når forskeren er interessert i:

• Å registrere hva mennesker faktisk gjør, og ikke hva de sier at de gjør.
• Å registrere atferd i en kontekst.

Kartlegge atferd

Observasjonsmetoder blir som regel brukt når man ønsker å kartlegge atferd. Dette fordi observasjoner gir mer pålitelig informasjon om atferd enn intervjuer. Grunnen til dette er flere. For eksempel stiller ikke observasjonen noen krav til hukommelsen eller samarbeidsviljen til dem vi observerer. Spesielt i det offentlige rom når vi ønsker å kartlegge ømtålige temaer har observasjoner mange fordeler i forhold til intervjuer. Mange vil f.eks. ikke innrømme å ha gått på rødt lys i en spørreundersøkelse, men gjennom å observere hva folk faktisk gjør istedenfor å spørre dem unngår vi at deltakerne gir oss strategiske svar. Det vil si svar som gis fordi de er sosialt korrekt.

En annen fordel er at observasjoner gjør det mulig for oss å studere deltakerne i sine naturlige omgivelser istedenfor å sette dem i en kunstig situasjon slik spørreskjemaer og eksperimenter gjør. Observasjoner gir derfor normalt mer pålitelige data enn intervjuer. 

Innsikt og helhetsforståelse

Metoden er fleksibel og er egnet til å skaffe en helhetsforståelse av fenomenet, men metoden er i sin alminnelighet lite brukt til dette formålet. Dette fordi det er tidkrevende å gjennomføre mange observasjoner og vanskelig å dokumentere resultatene vi får (ved unntak av rene tellinger o.l.). At metoden krever at forskeren har grundig innsikt i både problemstillingen og bruk av observasjoner som forskningsmetode gjør dessuten at det er få som mestrer teknikken fullt ut.

Fordeler og ulemper ved observasjonsmetoder

Observasjonsmetoden gir oss pålitelig informasjon ved at vi ser på hva folk gjør og ikke hva de sier. Vi kan dermed stole på at det vi observerer faktisk skjer, og vi kan tolke ting i øyeblikket. Her ligger også metoden svakhet. Vi studerer bare hva folk gjør. Ikke hva de subjektivt mener eller opplever.

En annen fordel er at metoden gir oss muligheten til å studere deltakerne i sine naturlige omgivelser og vi kan selv bestemme hva vi skal observere. Det eneste frafallet vi får er det observatøren selv ikke rekker å registrere.

Metodens svakhet er at ikke alle fenomener lar seg observere. Noe som gjør at ofte velger å koble observasjoner sammen med intervjuer. At folk kan velge å andre atferden til hva de tror er sosialt akseptert ved åpne observasjoner gjør at vi ikke alltid får pålitelige data. Observasjonsmetoden er også kostbar og tidkrevende. Andre ulemper ved observasjonsmetoder er:

• Observatørskjevhet: Forskeres tro og oppfatninger kan utilsiktet påvirke observasjonene, noe som fører til datainnsamling og tolkningsskjevhet.
• Begrenset kontroll: Observasjoner er vanskelig å kontrollere i forhold til eksperimenter. Noe som gjør det vanskelig å etablere definitive årsak-virkning-forhold.

Pilotundersøkelse eller hovedstudie?

Observasjoner kan benyttes som en pilotundersøkelse, dvs. som en forundersøkelse, hvor vi observerer atferden til dem som skal studeres for å få informasjonen vi trenger for å utføre hovedundersøkelsen, eller den kan benyttes som den eneste metoden for våre studier.

Direkte og indirekte observasjon

Når vi snakker om observasjoner må vi skille mellom: