Lesetid (240 ord/min): 7 minutter
Innholdsfortegnelse
Hva er langsiktig gjeld?
Med langsiktig gjeld menes:
“lån og andre gjeldsforpliktelser med tilbakebetalingstid på mer enn ett år”.
Langsiktig gjeld omfatter banklån, obligasjonsgjeld, pantelån og andre langsiktige gjeldsinstrumenter. Langsiktig gjeld brukes ofte til å finansiere store investeringer som eiendom, anleggsmidler eller ekspansjonsprosjekter, og det kan være et nyttig verktøy for å øke verdiskapingen og oppnå langsiktig vekst.
På selskapsnivå inngår langsiktig gjeld som en del av selskapets kapitalstruktur og vises under posten for langsiktige forpliktelser i balansen.
Hva inngår i langsiktig gjeld?
Langsiktig gjeld kan inkludere flere ulike typer lån og finansielle forpliktelser, avhengig av selskapsstrukturen og bransje. Her er noen av de vanligste formene for langsiktig gjeld:
Banklån
Tradisjonelle lån som opptas fra banker eller andre finansinstitusjoner med en løpetid på mer enn ett år. Det finnes mange ulike former for langsiktige banklån, med og uten sikkerhet. For langsiktige banklån kreves det normalt sikkerhet og prioritet.
Pantegjeld/hypoteklån
Et pantegjeld er et langsiktig lån der långiveren har pant i angitte eiendeler. I lånekontrakten avtales nedbetalingstid, rente, antall terminer og andre detaljer. Renten endres vanligvis i takt med det generelle rentenivået. Pantegjeld er vanlig når vi skal f.eks. kjøpe kjøretøy, fast eiendom eller utbedre eiendommen
Hvis låntakeren misligholder lånet, har långiveren rett til å ta eierskap til den pantsatte eiendelen.
Subordinert gjeld
Langsiktig gjeld som rangerer etter annen gjeld i prioritet ved en eventuell likvidering. Dette betyr at den kun tilbakebetales etter at all høyere prioritert gjeld er betalt. Slike lån har ofte høyere rente fordi de innebærer større risiko for långiveren.
Leasing
Et alternativ til å kjøpe eiendeler er å lease dem. En leasingavtale er en leieavtale mellom en utleier og en leietaker. Man skiller mellom operasjonell og finansiell leasing.
Operasjonell leasing er et rent leieforhold der leietakeren betaler leie så lenge han låner eiendelen og leverer den tilbake når leieforholdet opphører. Da er eiendelen normalt i god stand, og kan leies ut videre.
Finansiell leasing er i realiteten en måte å finansiere kjøp av en eiendel på. Når leasingperioden er over, kan leietaker vanligvis overta eiendelen gratis eller til en avtalt pris. Eiendelen kan også være utrangert ved leasingperiodens slutt.
Finansiell leasing brukes ofte for å finansiere produksjonsutstyr, datamaskiner, biler, fly osv.
Leasing avtaler er et alternativ til banklån som mange benytter seg av siden det normalt settes lavere krav til sikkerhet for en leasing avtale enn enn låneavtale. Baksiden av medaljen er at den effektive renten du må betale for kreditten er vesentlig høyere enn den du måtte ha betalt ved å låne pengene i banken.
Obligasjoner
En måte å ta opp langsiktige lån på, er å utstede obligasjoner. Her selger låntager obligasjoner til mange ulike långivere for et pålydende beløp. Normalt inngår det i avtalen at den som kjøper obligasjonen, skal motta periodevise renter. Denne såkalte kupongrenten regnes som en fastsatt prosent av obligasjonens pålydende. Ved forfall betales obligasjonens pålydende beløp tilbake til långiveren.
Det finnes også andre varianter av obligasjoner som f.eks. med avdrag, med flytende rente, ingen utbetaling av rente før forfall osv. Det er helst store bedrifter og offentlige institusjoner som utsteder obligasjoner i Norge. Obligasjoner omsettes i finansmarkeder rundt om i verden. Priser og annen informasjon offentliggjøres daglig.
Anta at en bedrift 01.01.07 utsteder 500 000 obligasjoner, hver med pålydende kr 10 000. Hvis alle obligasjonene selges, tar altså bedriften opp et lån på 5 milliarder. Forfallsdato er 01.01.32. Kupongrenten er 7 % som utbetales i slutten av hvert år.
Ved kjøp av en slik obligasjon for kr 10 000, mottar man altså kr 700 i slutten av hvert år og kr 10 000 i slutten av det siste og femte året. Dette gir naturligvis en avkastning på 7 % for investeringen, og den vil være lønnsom hvis avkastningskravet er lavere enn 7 %. Dersom rentenivået i finansmarkedet endrer seg i løpet av disse fem årene, må også obligasjonens verdi endres. Anta at rentenivået faller dramatisk, slik at avkastningskravet endres til 3 % etter det andre året. På dette tidspunktet er det tre år frem til forfall og obligasjonens verdi må bli nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene:
I et godt fungerende kapitalmarked vil alle investorer ha samme avkastningskrav og sette samme verdi på en obligasjon. Hvis rentenivå og avkastningskrav reduseres, øker verdien på obligasjonen. Ved økt rentenivå går verdien på obligasjonen ned. Siden prisene på obligasjoner avhenger av rentenivået, kan man studere markedsprisene for ulike obligasjoner for å få et inntrykk av hvilke rentenivå markedet forventer i fremtiden.
Konvertible obligasjoner kan innløses i aksjer i det aktuelle selskapet på innløsningsdatoen. Dette blir derfor en mellomting mellom egenkapital og gjeld.
Leieforpliktelser
Hvis et selskap har langsiktige leieavtaler (for eksempel leasing av maskiner eller eiendommer), kan dette også anses som langsiktig gjeld. Etter nye regnskapsstandarder (IFRS 16) vises nå leieavtaler som langsiktige forpliktelser i selskapets balanse.
Pensjonsforpliktelser
Hvis selskapet har langsiktige forpliktelser til å betale pensjoner til ansatte, regnes dette også som langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelser kan være kompliserte å beregne og kan utgjøre en betydelig del av gjelden i store selskaper.
Langsiktige avsetninger
Avsetninger til fremtidige forpliktelser, som miljøopprydning, juridiske krav, eller garantier, kan også føres som langsiktige gjeldsposter.
Sikkerhet er akilleshælen ved all lånefinansiering
Mens investorer er villig til å ta en høy risiko for å oppnå en høy avkastning, er banker og andre finansinstitusjoner som låner ut penger risikoaverse. Lånegivere krever derfor alltid sikkerhet for sine lån. Av den grunn har nyetablerte selskaper vanskelig å få et lån, da de verken har historikk å vise til eller sikkerhet å gi for sine lån.
Har de en kausjonist som er villig til å kausjoner for lånet stiller imidlertid situasjonen seg helt annerledes, hvis kausjonisten er kredittverdig.
En kausjonist er:
en person eller selskapet som går inn som garantist for selskapet, slik at lånegiveren kan gå til kausjonisten for å få betalt hvis lånetakeren ikke innfrir sine låneforpliktelser.
Hvorfor påta seg langsiktig gjeld?
Selskaper bruker langsiktig gjeld for å finansiere store kapitalutgifter eller prosjekter som ikke kan dekkes gjennom daglig kontantstrøm. Langsiktig gjeld gir flere fordeler og oppgaver:
Større investeringskapasitet: Langsiktig gjeld gir tilgang til større kapitalbeløp som kan brukes til å finansiere vekstprosjekter, nye anleggsmidler eller strategiske oppkjøp.
Renteskatteskjold: Renter på langsiktig gjeld kan ofte trekkes fra som en kostnad i skatteberegningen, noe som reduserer selskapets totale skatt. Dette gjør langsiktig gjeld til en mer attraktiv finansieringskilde enn egenkapital.
Stabilitet i kontantstrøm: Langsiktig gjeld kan ha lavere rentebetalinger på kort sikt, siden avdragene er fordelt over en lengre periode. Dette gir stabilitet i kontantstrømmen og gjør det mulig å håndtere større investeringer uten å påvirke den daglige driften i for stor grad.
Nøkkeltall for å analysere langsiktig gjeld
For å vurdere hvorvidt et selskap har en bærekraftig mengde langsiktig gjeld, brukes flere finansielle nøkkeltall:
- Gjeldsgrad (Debt-to-Equity Ratio): Viser forholdet mellom langsiktig gjeld og egenkapital, og indikerer selskapets kapitalstruktur:
Gjeldsgrad = Total gjeld / Egenkapital
En høy gjeldsgrad indikerer at selskapet har en stor andel av kapitalen sin fra gjeld, noe som kan innebære høyere finansiell risiko.
- Gearing Ratio: Viser andelen langsiktig gjeld i forhold til selskapets totale kapital (egenkapital + langsiktig gjeld):
Gearing= Langsiktig gjeld / Totalkapital
- Rentedekningsgrad (Interest Coverage Ratio): Måler hvor mange ganger selskapet kan betale sine rentekostnader med sitt driftsresultat (EBIT):
Rentedekningsgrad= EBIT / Renter
En høy rentedekningsgrad indikerer at selskapet har god kapasitet til å betjene sin gjeld. En verdi under 1 betyr at selskapet ikke genererer nok driftsinntekter til å dekke rentene på sin gjeld.
- Gjeld/EBITDA-forhold: Viser forholdet mellom selskapets totale gjeld og EBITDA (inntjening før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer). Dette nøkkeltallet gir innsikt i hvor mange års EBITDA som kreves for å betale ned gjelden:
Gjeld/EBITDA=Total gjeld / EBITDA
Et høyt Gjeld/EBITDA-forhold indikerer at selskapet har en tung gjeldsbyrde i forhold til sin inntjening.
Fordeler med langsiktig gjeld
De største fordelene med langsiktig gjeld for et selskap er:
Langsiktig stabilitet: Langsiktig gjeld gir stabil finansiering over en lengre periode, noe som gjør at selskapet kan planlegge og gjennomføre langsiktige prosjekter uten behov for kontinuerlig refinansiering.
Ingen umiddelbar egenkapitalutvanning: Ved å bruke gjeld i stedet for å utstede nye aksjer, unngår selskapet å vanne ut eksisterende aksjonærers eierandeler.
Fleksible betalingsvilkår: Langsiktige lån kan ofte ha fleksible vilkår, inkludert lengre avdragsfrie perioder, noe som kan tilpasses selskapets kontantstrømssituasjon.
Ulemper og risiko ved langsiktig gjeld
De største ulempene og risikoene ved langsiktig gjeld for et selskap er:
Høyere total rentekostnad: Langsiktig gjeld innebærer vanligvis høyere rentekostnader enn kortsiktig gjeld fordi långivere krever en risikopremie for å binde kapitalen sin over lengre tid.
Likviditetsrisiko: Selv om rentebetalingene kan være lavere på kort sikt, kan de kumulative kostnadene over tid bli en byrde hvis selskapets inntekter faller.
Konkursrisiko: Hvis selskapet ikke klarer å betale renter eller avdrag på langsiktig gjeld, kan det bli tvunget til å selge eiendeler eller i verste fall gå konkurs.
Oppsummering
Langsiktig gjeld er en viktig del av finansieringsstrategien for selskaper som ønsker å vokse eller finansiere store kapitalutgifter. Riktig bruk av langsiktig gjeld kan gi finansiell stabilitet og vekstmuligheter, men overforbruk kan føre til økt finansiell risiko. For investorer og långivere er det viktig å analysere langsiktig gjeld i sammenheng med selskapets inntekter, kontantstrøm og kapitalstruktur for å forstå om gjeldsbelastningen er bærekraftig.
Kilder:
- Wikipedia
- Morten Helbæk, 2014 – Kompendium – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf
