Primærsosialisering

Primærsosialisering er den sosialiseringen vi får gjennom personlig kontakt med foreldrene, familien, skolen, vennene, lokalmiljøet og arbeidsplassen.

Emosjoner (følelser)

Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem.

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)

På hvilken måte påvirker våre sosiale roller (Uformelle- og formelle roller) vår atferd?

Arv og miljø

Hva er medfødte egenskaper og hvilke utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss? Arveanlegget ligger i genene.

Trekomponentmodellen (holdninger)

Den mest brukte holdningmodellen, og går ut på at en holdning består av tre komponenter; kognisjon, emosjon og konasjon (adferdstendens).

Personlighet og trekkteorier

Trekkteoriene tar sikte på å studere de ulike personlighetstrekkene som hvert enkelt mennesket har, for å komme frem til en omtrentlig beskrivelse av en person.

Klassisk betinging

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Hinduisme (Fakta, religion og atferd)

Hinduisme er den eldste av de store verdensreligionene, med rundt én milliard tilhengere. De fleste lever i India.

Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)

Sigmund Freud sin psykoanalyse er en mye brukt modell for å forklare vår personlighet og atferd. Teorien vektlegger betydningen av det ubevisste sjelsliv og erfaringer i barndommen for utviklingen av og funksjonen til menneskets psykiske liv.

Indre motivasjon

Når det å løse en oppgave er en belønning i seg selv snakker vi om indre motivasjon. Det motsatte av ytre motivasjon.

Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)

På hvilken måte styrer vår kulturelle generasjon vårt verdensbilde, verdigrunnlag, holdninger og preferanser? Svaret er kanskje mer skremmende enn du tror.

Eriksons 8-trinnsmodell for menneskelig utvikling

Modellen tar for seg miljøet vi modnes og lærer i, og viser hvordan vi utvikler oss sosialt gjennom livet gjennom sosialisering.

Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring

Argyris/Schön sier at det finnes 3 nivåer for læring: enkelkretslæring (enkeltsløyfet), dobbelkretslæring (dobbeltsløyfet) og deuterolæring

Forventningsteorien

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

Jødedom (Fakta, religion og atferd)

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Personlighet og typeteorier

Typeteoriene prøver å klassifisere folks personlighet i ulike personlighets kategorier som beskriver hva som karakteriserer deres personlighet.

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd

Våre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet.

Personlighet

De karakteristiske mønstre av tanker, følelser og handlinger som utgjør et individs særegne stil og som innvirker på det tilpasning til omgivelsene

Kristendom (Fakta, religion og atferd)

Kristendommen er en abrahamittisk religion som startet som en av mange apokalyptiske bevegelser i Israel på Jesu tid.

Holdning

En holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt

Kognitive motivasjonsteorier

De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.

Motivasjon (motiv)

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Innsiktlæring (kognitiv læring)

Læring som krever tankevirksomhet. Dreier seg om å kunne se sammenhengen mellom flere stimuli og anvende innsikten til å løse oppgaver m.m.

Multikomponentmodellen (holdninger)

Multikomponentmodellene prøver å si noe om forbrukerens holdninger til et holdningsobjekt, for eksempel et produkt, en tjeneste, et system e.l.

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)

Den mest ekstreme generasjonen er de som inntar arbeidsmarkedet i disse dager. Generasjon Z er født mellom 1980 - 1996. Kjennetegnene er...

Verdi og verdier

I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

Motivasjonsteorier

Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap

Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Konsistensteorier (balanseteori og dissonansteori)

Konsistensteoriene tar utgangspunkt i at mennesket har behov for å skape mening og oppnå harmoni (konsistens) mellom egne og andres holdninger

Intelligens (IQ)

Hva er intelligens, og hvilken betydning har forbrukernes intelligens for deres forbrukeratferd? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene.

Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)

Tolkning av et stimuli vil skje i relasjon til personens tidligere erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil bli vurdert som "bra" eller "dårlig", avhengig av om det er lystbetont eller ikke.

Subkultur

En begrenset kulturell gruppe som lever sammen som et identifiserbart segment innenfor et større og mer komplekst samfunn

Islam (Fakta, religion og atferd)

Islam er den yngste av de store verdensreligionene, hvor de islamsk troende kalles en muslim. I dag er islam den nest største religionen i verden etter kristendommen

Hjernen

Størrelsen på hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Hjernen er vårt viktigste organ

Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?

Når vi mottar sanseinntrykk fra våre omgivelser, vil vi prøve å ordne dem på ulike måter slik at de får en mening. De fem viktigste grunnreglene for hvordan dette gjøres, kalles gestaltlover.

Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?

Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. I denne artikkelen ser jeg på disse forholdene.

Sansesystemet (våre 7 sanser)

Sanseorganene har som oppgave å fange opp slike signaler (stimuli) via reseptorer på celleoverflaten og formidle disse opplysningene videre til nervesystemet og hjernen

Kultur

Hva er en kultur, hva inngår i den og hvordan påvirker kulturen vår atferd? I denne artikkelen ser vi på dette.

Hukommelse

Har man lykkes med å få oppmerksomhet, og fått mottakeren til å tolke inntrykket i tråd med intensjonene, er siste oppgave å få dem til å huske budskapet.

Virkelighetsoppfatningen og grunnleggende antagelser

Defineres her som oppfatninger om virkeligheten som medlemmene av kulturen utvikler og bruker for å skape mening i det de erfarer

Hormoner

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

Sosiale klasser

Hva er en sosial klasse og hvordan påvirer sosiale klasser forbrukernes atferd? I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Hva er forbrukeratferd?

Jo mer man vet om forbrukernes adferd med hensyn til kjøp og bruk av varer og tjenester, desto enklere er det å tilfredsstille deres behov og ønsker.

Referansegruppe

Hva er en referansegruppe, og hvilken betydning har referansegruppene for vår atferd. I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Generasjon Y (“Millennials”)

Denne gruppen er vokst opp i en digital verden, der de har vært med på utviklingen av datamaskiner, smarttelefoner og internett.

Sosiale og moralske normer

På hvilken måte påvirker våre normer vår atferd? I denne artikkelen finner du svarene på dette.

Holdningsendringer

Holdninger er en lært tilbøyelighet. Det som er lært kan avlæres og omlæres, men det krever at vi vet hvilket logisk nivå holdningen er på

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.

Prososial atferd

God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.

Emosjonell integligens (EQ)

Evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper, gjennom å bruke følelser og kognitive ferdigheter.

ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)

Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Læringsteorier

Vi har idag en lang rekke ulike læringsteorier som har som mål å beskrive hvordan vi skaffer oss ny kunnskap.

Syns sans (øyet)

Syns sansen er vår viktigste sans. Ca. 70 prosent av alle stimuli og sanseinntrykk vi oppfatter skjer gjennom øyne og syns sansen

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.

Generasjon X

En gjennomgang av hva som kjennetegner Generasjon X. Generasjonen før den nye nettgenerasjonen som har vokst frem etter at Internett kom

Erfaringslæring (“Learning by Doing”)

Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.

Gestalt teoriene

Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med "et meningsfylt hele" eller et komplett mønster.

Den speilvendte Janteloven

Ønsker du å lære noe nytt, få folk til å høre på deg, prestere bedre enn gjennomsnittet eller bli en "vinnertype" må du starte med å ha troen på deg selv.

McClelands behovsteori

En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Attribusjonsteori

Tilskrive egenskaper eller årsaksforklaringer til begivenheter, atferd, ting og personer

ERG-teorien (behovsteori)

En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:

Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)

Samfunnsendringer fører til at sosialiseringen er i endring. En rekke av de tidligere familiefunksjonene er i dag overtatt av det offentlige, og de foreldregenerasjonens erfaringer er ikke alltid like relevante lenger.

Språk

Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling

Religion (betydning for kultur og atferd)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.

Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

Demografi & demografisk segmentering

På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?

Behov

Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.

Leseteknikker

Leseteknikker er forskjellige metoder å lese på som gjør at en får en bedre forståelse og beste oversikt over innholdet en leser.

Det kognitive kartet

Et kognitivt kart er en modell som viser sentrale og viktige elementer i den tankemessige utviklingen.

Kreativitet

En gjennomgang av begrepet kreativitet. Hva er kreativitet, hva kjennetegner kreative personer, hva skaper den og hvordan kan den trenes?

Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?

Hvilke verdier og normer vi legger til grunn for å avgjøre om en handling er moralsk og etisk riktig er noe vi lærer av omgivelsene våre gjennom sosialisering fra vi blir født til vi dør.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Artefakter og symboler

Artefakter er alle konkrete fysiske gjenstander, tekst, språk og atferd i en kultur. Artefaktene er kulturtelle symboler som formidler informasjon om hva som kjennetegner de underliggende kulturelementene

Kulturuttrykk

Med kulturuttrykk menes: ”de ulike symbolske prosesser, objekter, strukturer og handlinger som inngår i kulturen"

Notatteknikk

På denne siden finner du en oversikt over de mest benyttede notatteknikkene i forbindelse med skolestudier og hvordan du kan bruke dem på en effektiv måte for å skape forståelse og huske kunnskapen.

Stress

Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss

Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd

Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.

Instinkter og drifter (Homostasen)

Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?

Forsterkningteori (motivasjonsteori)

En motivasjonsteori som sier at mennesket ikke er aktivt klar over hvilke relasjoner som gjelder mellom innsats og belønning, og at forandringer i atferd er et resultat av at man har fått bedre erfaring med hvilke prestasjoner som fører til en bestemt belønning.

Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier

Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.

Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?

Med selektiv oppmerksomhet menes: "Prosessen vi går igjennom for å velge ut de stimuli som vi oppfatter som viktige og som vi derfor lar oss bli eksponert for"

Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt

I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.

Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)

I fenomenologien er det ikke våre indre drivkrefter (psykoanalysen) eller ytre drivkrefter (sosial læring teori) som styrer vår atferd og danner vår personlighet, men vårt selvbilde.

Målstyring (MBO = Managment By Objectives)

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Personlighet basert på sosial læringsteori

Sosial læringsteori er på mange måter motsvaret til psykoanalysen. Mens psykoanalysen påstår at indre drivkrefter bestemmer vår atferd, mener de sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer den.

Incentiv og incitamenter

De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...

Læringsprosessen

All læring skjer som en læringsprosess som kan deles opp i fire faser: Perspepsjon, læring, lagring og gjenfinning

Religion (formål, betydning og opprinnelse)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.