Bedriftens samfunnsansvar for klimaendringer og miljøproblemer

Klimaendringer

De fleste bedrifter vil si at de ikke kan ta ansvar for klimaendringene som skyldes global oppvarming, da det ikke er de har skapt disse store utslippene av CO₂ og andre skadelige gasser. Dette er kanskje riktig, men hvis den enkelte bedrift ikke prøver å gjøre sitt til å redusere utslippet av CO₂ og andre skadelig gasser til dette skape stadig:

1. Høyere temperaturer
2. Høyere vannstand i verdenshavene
3. Flere og kraftigere hetebølger
4. Ekstreme stormer og flommer
5. Flere skogbranner
6. Tørke og vannmangel
7. Mer nedbør
8. Forsuring av havet
9. Skjerpet konkurranse om fisken
10. Redusert matproduksjon
11. Mindre biologisk mangfold
12. Landheving (tsunamier og stred)
13. Flere sykdommer
14. Endret livsgrunnlag og økt fattigdom
15. Redusert BNP
16. Økt vold
17. Nedgang i befolkningen

Ingen ønsker en slik eskalerende utvikling. Alle bedrifter må derfor ta et samfunnsansvar for å bidra til at utslippet av disse drivhusgassene reduseres mot null innen 2050.

Den globale oppvarmingen som skyldes økt CO2 utslipp kommer ikke bare fra en kilde, men flere. De viktigste er angitt under. Hver av disse kildene kan reduseres hvis bedriften tar økt samfunnsansvar ved å redusere deres avhengighet av:

1. Fossile brensler – I følge FNs klimapanel står CO₂-utslipp fra forbruk av fossilt brensel (olje, gass og kull) for 65 % av økningen i CO₂ utslippene siden 1750. Alle bedrifter har her et ansvar for å redusere sitt forbruk av fossile brensler. Ansvaret er selvfølgelig størst for dem som direkte er involvert i utvinning og forbruk av store mengder fossile brensler, men selv mindre tjenesteforetak har her et ansvar.
2. Intensivt jordbruk – I følge FNs klimapanel (2019) står CO₂ utslippet fra oppdrett av kuer idag for et høyere CO₂ utslipp enn det samlede drivhusgass utslippet fra alle jordens biler, båter og fly. Bøndene og matprodusentene må derfor gå sammen for å endre våre matvaner gjennom å utvikle nye alternativer til storfe kjøtt som er bedre og rimeligere enn det vi har i dag.
3. Avskoging – Brenner vi f.eks. ned hele Amazonas regnskogen vil dette resultere i en økning i CO₂ utslippet som overstiger all CO₂ utslipp som menneskene har stått for de siste 100 årene. Så alvorlig blir konsekvensene hvis vi fortsetter å brenne den gjenværende skogen vi har i verden. Ikke bare skaper selve brenningen av skog i seg selv en økning i strålingpådraget, men siden trærne også har som oppgave å fange CO₂ i luften og binde dette CO₂ opptaket i jordsmonnet minster vi den viktigste faktoren som reduserer CO₂ nivået i atmosfæren. Myndighetene og de som er direkte involvert i bransjen er selvfølgelig de som kan gjøre mest for å redusere avskogningen, men den enkelte bedrift kan også bidra med å redusere avskogningen ved å slutte å etterspørre treprodukter og tre som råstoff. Istedenfor å etterspørre treprodukter kan bedriften heller begynne å sponse beplantning av trær for å øke den naturlige karbonfangsten i naturen.
4. Avfallshåndtering – Avfallsdeponier og forbrenningsanlegg slipper ut drivhus og giftige gasser – inkludert metan – som frigjøres til atmosfæren, jordsmonnet og vassdragene, og bidrar til økningen av drivhuseffekten. Alle bedrifter kan her bidra til å redusere avfallsproblemet gjennom å resirkulere mere og redusere avfallsmengden. 
5. Gruvedrift – Det moderne samfunnet er ekstremt avhengig av gruveindustrien og metallurgisk industri. Fra utvinning til levering utgjør dette markedet 5% av alle klimagassutslipp. Ved å gå over til en sirkulær økonomi og fokusere mer på gjenbruk og materialgjenvinning kan enhver bedrift redusere sin bruk av “jomfruelige naturressurser”.
6. Overforbruk – Overforbruk spiller også en stor rolle i klimaendringene, da det slippes ut store mengder klimagasser i alle ledd av verdikjedesystemet varene vi kjøper må gå igjen for å bli produsert og levert til oss som kunder. 

Du synes kanskje at tiltakene jeg har beskrevet over ikke synes å gjelde din bedrift. Du tenker kanskje at selv om du prøvde å redusere bedriftens karbonavtrykk vil effekten bli så liten i den store sammenheng at den er usynlig. Dette er ikke riktig. Mange små bekker, blir fort en stor og kraftig elv. Skal vi lykkes med å stoppe den globale oppvarmingen må enhver leder og privatperson skjønne at alle må gjøre sitt for å få ned sitt karbonavtrykk. Enhver leder bør derfor gå kritisk igjennom sin verdikjede for å finne ut hvor de kan legge om energikilden og gjøre om arealet til å bli mer klimavennlig, selv om dette medfører en kostnadsøkning på kort sikt. På lang sikt vil alle de må bidragene blir et gigantisk tiltak som gjør signifikant forskjell på drivhuseffekten.

Miljøproblemer

Foruten at alle bedrifter må ta et større samfunnsansvar for å bidra til å redusere drivhuseffektene som skaper klimaendringene, må alle bedrifter ta et større  samfunnsansvar for å redusere de stadig større miljøproblemene vi står ovenfor.

Det største miljøproblemet vi har i dag er at vi overforbruker naturressursene jorden besitter. Reduserer vi ikke dagens bruk-og-kast mentalitet vil vi trenge 3 jordkloder i 2050 for å dekke jordens behov for jomfruelige naturressurser. For å redusere vårt forbruk av jomfruelige naturressurser må vi legge om dagen lineære økonomi til å bli en sirkulær økonomi så raskt som mulig. Det vil si et økonomisk system hvor vi gjenbruker mest mulig, og material- og energigjenvinner alle produktene som ikke kan gjenbrukes. EU og Norge har som mål at vi skal gå over til en sirkulær økonomi innen 2050. Ønsker du at din bedrift skal fremstå som miljøvennlig må bedriftens verdikjede gjøres om til å kreve minst mulig jomfruelige naturressurser. Mest mulig av ressursene som benyttes i verdikjeden bør være resirkulerte. 

Utvinningen av naturressurser krever en god del giftige kjemikalier som slippes ut i luft, jord og vann og forurenser nærmiljøet. Bedrifter som slipper ut giftig avfall i dag har et samfunnsansvar med hensyn til å stoppe disse utslippene så raskt som mulig.

At annet stort miljøproblem er plasten vi slipper ut i havet og jorden. I 2050 estimeres det at vil finnes mer plastikk enn fisk i havet. Her kan alle bedrifter gjøre noe for å redusere sin avhengighet av plast og gi et bidrag til å rydde opp i naturen. 

Miljøproblemene vi står ovenfor hindrer ikke bare klodens utvikling, de forsterker også eksisterende forskjeller. Ikke bare mellom landene og kjønnene, men også mellom de fattige og rike. Dette fordi de som blir sterkest rammet av de globale miljøproblemene er de fattige. Dette fordi de fattige i større grad enn de rike er avhengige av naturressurser de har. Miljømessige forandringer påvirker derfor deres liv i større grad enn for de rike.

Oppsummering

Alle bedrifter har et stort samfunnsansvar når det gjelder å begrense klimaendringene og miljøproblemene bedriften skaper, direkte eller indirekte. Vi tenker her ikke på det ansvaret alle bedrifter har gjennom lovverket, men også det moralske ansvaret bedriften har ovenfor det miljøet de er en del av, såvel lokalt som globalt. 

Enhver bedrift bør stille seg selv følgende spørsmål:

• Hvilke ikke-fornybare ressurser benytter bedriften i sin verdiskapningsprosess og hvordan kan vi bytte ut disse ikke-fornybare ressursene med fornybare ressurser?
• Hvordan kan vi resirkulere de ikke-fornybare ressursene vi forbruker?
• Hvilken forurensing slipper bedriften idag ut i luft, vann, jord og avfall? Hvordan kan vi redusere eller aller helst eliminere denne forurensingen?
• Hvordan kan vi redusere bruken av eller aller helst bytte ut alle produkter i organisasjonen som er basert på ikke-fornybare ressurser, miljøskadelig verdiskapningsprosess eller som skaper miljøskadelig avfall med miljøvennlige produkter. Vi tenker da på alle forbruksartikler som emballasje, kontorrekvisita, utstyr, maskiner o.l.
• Hvordan kan vi hjelpe lokalsamfunnet med å forbedre miljøet i sitt nærmiljø?

Stadig flere bedrifter, spesielt de større internasjonale, ser at dagens miljøproblemer også kan være en god forretningsmulighet for dem. Ikke bare gjennom å endre deres fokus på mer fornybare ressurser som kan skape et godt omdømme (økt lønnsomhet) for dem, men også gjennom å utvikle nye innsatsfaktorer, verdiskapningsprosesser og forretningsområder.