Alle variabler har ulike egenskaper og variabelens verdier forteller oss om hvilke variasjoner det er i egenskapene hos de ulike (utvalgs) enhetene. F.eks. kan variabelen kjønn kun ha to verdier – nemlig mann og kvinne, mens variabelen alder kan ha langt flere verdier f.eks. fra 1 – 80 år.
Når vi skal angi hvilke egenskaper og verdier en variabel kan ha, skiller vi vanligvis mellom verdier:
Innholdsfortegnelse
Dikotome variabler
Dikotome variabler er variabler som kan kun ha to verdier – f.eks. kjønn (Mann/kvinne).
Diskontinuerlige variabler
Diskontinuerlige variabler er variabler som bare kan inndeles i et bestemt (distinkte) antall verdier. F.eks. barn i en familie, fylker i Norge, land i verden og sivilstand for å nevne noe.
Kontinuerlige variabler
Kontinuerlige variabler er variabler som kan ha uendelig mange verdier. Eks. alder og inntekt.
Variabelens målenivå
hvilke verdier det er mulig å måle dem i.Variabelens målenivå avgjør:
I samfunnsvitenskapen skiller vi mellom fire ulike målenivåer; nominal-, ordinal-, intervall- og forholdstall nivå. De ulike målenivåene kan rangeres hierarkisk som vist i pyramiden til venstre.
Nominal nivå.
Det laveste målenivået kalles nominalnivå, og kjennetegnes av at det kun er mulig å sortere variablene i ulike kategorier. F.eks. menn og kvinner, land, fylker, ja og nei.
Ordinal nivå
Ordinal nivå er nest laveste målenivå, og kjennetegnes av at variabelen er en kategorivariabel som står i et ordnet forhold til en annen kategorivariabel.
Intervall nivå
Nest høyeste målenivå, og er variabler som kan uttrykkes i tall som kan plottes inn i en skala etter hverandre slik at de gir mening. De fire regningsartene; addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon kan utføres på en meningsfull måte på avstanden mellom to eller flere punkter på skalaen.
Forholdstall/ration nivå.
Det høyeste målenivået en variabel kan ha. Her eksisterer det et absolutt nullpunkt og alle matematiske beregninger kan foretas på variabelen. Eksempler på slike variabler er høyde, vekt, meter, kroner og volum.
Du leser nå artikkelserien: Metode