Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 7 av 9 artikler om Forskningsdesign

Når vi har skaffet oss en oversikt over hvilke undersøkelseenheter, -variabler og -verdier vi trenger for å løse problemstillingen, er neste oppgave å velge datainnsamlingmetode. 

Skrivebordundersøkelse eller feltundersøkelse?

I utgangspunktet finnes det to metoder vi kan velge mellom. Enten kan vi foreta en feltundersøkelse, hvor vi går ut i felten og samler inn primærdata. Eller så kan vi gjennomføre en skrivebordundersøkelse, hvor vi samler inn sekundærdata. Dvs. data som andre allerede har samlet inn av andre til andre formål.

Metoder for datainnhenting

Kvantitative eller kvalitative data?

Hvilken innsamlingsmetode vi bør velge, vil til syvende og sist bli bestemt av informasjon vi trenger. Ved bruk av en metode får man en type data, ved bruk av en annen får du enn annen type data.

Et hovedskille går her mellom kvantitative og kvalitative data, og kvalitative og kvantitative datainnsamlingmetoder.

Om man skal velge en kvalitativ eller en kvantitativ metode vil i praksis bli bestemt av forskningsprosjektets:

  1. Tilnærmingsmåte (Induktiv eller deduktiv)
  2. Problemstilling
  3. Formål (ønsker man f.eks. å generalisere resultatene ?) og valg av forskningsdesign
  4. Egne forutsetninger (kunnskap/erfaringer) og ressurser (tid, penger og personell)
  5. Utvalgenhetene og deres egenskaper (variabler og verdier)
  6. Forskernes forhold til datakildene.

Uansett hvilke databehov man har, lønner det seg alltid å sjekke de sekundære kildene først. Finnes informasjonen allerede er det bortkastet tid å innhente egne primærdata. Dersom den nødvendige informasjonen ikke er tilgjengelig fra sekundærkildene, må man gå ut i markedet og hente primærdata igjennom en feltundersøkelse.

Feltundersøkelsens oppgave kan sies å være tredelt i de fleste tilfeller:

Feltundersøkelsenes formål

Datainnsamlingsmetoder

Hvilken informasjon en feltundersøkelse kan gi deg vil være avhengig av valg av problemstilling, forskningsdesign, forskningvariabler og -verdier, utvalgsplanen, dataanalysen og metodevalgene. En grovsortering av de datainnsamlingmetodene vi kan benytte oss av i forbindelse med en feltundersøkelse er:

Former for feltundersøkelser

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forskningsdesign

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Studienes databehov avgjør valg av forskningsdesignUtarbeidelse av utvalgplan >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forskningsdesign
  • Eksplorerende design
  • Deskriptivt design
  • Kausalt design
  • Hva avgjør valg av forskningsdesign?
  • Studienes databehov avgjør valg av forskningsdesign
  • Valg av metode for datainnhenting
  • Utarbeidelse av utvalgplan
  • Krav til validitet og realibilitet