Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 5 av 26 artikler om Kriseledelse

Ingen organisasjon er immun mot kriser. Ny teknologi skaper nye typer risiko, og ny kommunikasjonsteknologi kan øke omfanget av kriser ved å gjøre dem kjent på få minutter.

Digitaliseringen av medier har endret mye, og mange nye fenomener har kommet til. Forandringen i mediene har vært enorm, både i innhold, form og bruk, og de fungerer nå oftere i nære forbindelser med andre medier. Radio, fjernsyn, internett og mobiltelefoner koples sammen, og sistnevnte håndterer alle de tre massemediene – samtidig som den lar deg kommunisere med mennesker over hele verden. Vi får opplevelser, fortellinger, ulykker og tragedier rett inn i stua via internett, tv, aviser og radio, og vi har blitt så vant til at mediene til stadighet trenger seg inn i hverdagslivet vårt at vi ikke lenger reagerer på det.

De teknologiske og organisatoriske hindringene for å spre informasjon har blitt mindre og mindre, og nå har alle blitt “journalister” og kan være medieaktører ved hjelp av en mobiltelefon.

På drøyt hundre år har utviklingen gått fra uvisshet og mangel på informasjon, til en verden der informasjonen går kloden rundt på sekunder. Vi er ikke lenger innstilt på å leve i uvisshet i mer enn noen minutter, og vi lever i et samfunn med overflod av informasjon.

Før ble det fortalt hva som har skjedd, nå fortelles det hva som skjer i nåtid, og bilder og skildringer fra hendelser er ofte hos media før redningsmannskapene er på plass på skadestedet.

Denne utviklingen gjør at bedrifter hele tiden må være forberedt på den risikoen som finnes, da kontroversielle opplysninger vil bli etterprøvd i en helt annen grad enn før. Den offentlige hukommelsen er blitt mye lengre ved at alle har tilgang til søk i nyhetsarkiver og andre informasjonskilder, og mange brukere vil ta direkte kontakt med journalister og bidra med informasjon og fakta (Olsen, Mathiesen og Boyesen 2008).

Dette gjør at informasjon kommer fra alle kanter, noe som kan skape forvirring da man i perioder ikke kan skille hva som er rykter og hva som er troverdige observasjoner. Samtidig øker dette presset på organisasjonen for å gå ut med informasjon.

I alvorlige hendelser er det ikke uvanlig at den organisasjonen det gjelder mottar 500-1000 telefonoppringninger fra de ulike interessentene i løpet av den første timen, og svært få er forberedt på slike trafikkmengder (Olsen, Mathiesen og Boyesen 2008).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kriseledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Modell for kriseledelseRisiko og sårbarhetsanalyse (ROS) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kriseledelse
  • Hva er en krise?
  • Krisehåndtering
  • Modell for kriseledelse
  • Utviklingen av informasjonssamfunnet
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Forebyggings- og beredskapsfasen
  • Kriseplan – ”Crisis management”
  • Kriseteam
  • Krisetrening
  • Krisekommunikasjon
  • Krisestrategier
  • Crisis and Emergency Risk Communication (CERC)
  • Hvordan ivareta omdømme i en krisesituasjon?
  • Krisekommunikasjon med nyhetsmedier
  • Personlige møter som kanal for krisekommunikasjon
  • Telefon/videopresentasjon som kanal for krisekommunikasjon
  • Egne nettsider som kanal for krisekommunikasjon
  • Radiokommunikasjon som kanal for krisekommunikasjon
  • Oppslagstavler/plakater som kanal for krisekommunikasjon
  • Pressemeldinger som kanal for krisekommunikasjon
  • Pressekonferanse som kanal for krisekommunikasjon
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Nettchat/podcast som kanal for krisekommunikasjon
  • E-post som kanal for krisekommunikasjon
  • Videomontasje/bakgrunnsinformasjon som kanal ved krisekommunikasjon