Type I: Universelle type- og trekkteorier


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 3 av 41 artikler om Ledelsestiler
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Store mannteorien (Great-Man Theory) som er vår eldste ledelseteori var en universell typeteori. En teori som sa at kun noen få mennesker var i besittelse av de medfødte personlig egenskapene og ferdighetene som var nødvendig for å bli en stor leder. Kun noen få utvalgte kunne derfor bli en leder, var tesen i Store mannteorien.

Mye av ledelsesforskningen på den tiden forsøkte derfor å identifisere de spesifikke karakteregenskapene som skilte ledere fra ikke-ledere (Peter G. Northouse, 2001:55). Denne antakelsen trigget en rekke forskere til å besvare to hovedspørsmål;

  • Hvilke trekk skiller ledere fra de som blir ledet?
  • Hvilket omfang er det på disse forskjellene? (Bass & Stogdill, 1990:38)

Det mest omtalte forskningsarbeidet om personlige egenskaper ble utført av Stogdill. Først i 1948. Deretter igjen i 1974. I den første studien tok han for seg over 124 studier av personlighetstrekk utført i tidsrommet 1904 til 1947. Han identifiserte et sett med viktige ledertrekk som var knyttet til hvordan enkeltpersoner i ulike grupper ble ledere. Det viste seg at ledere skilte seg fra ikke-ledere på en rekke områder som intelligens, ansvar og initiativ, blant mye annet (Peter Guy Northouse, 2001:16). Til tross for disse funnene fremholdt Stogdill at slike egenskaper i seg selv ikke var viktigst for at ledelse skulle ha effekt.

Forholdet mellom intelligens og personlighet er undersøkt inngående. Selv om intelligens og andre trekk er forbundet med ledelse, har målinger av slike trekk vist seg å ha svært liten forutsigbar verdi. Utgangspunktet om at ledere har høyere intelligens enn ikke-ledere er blitt argumentert mot av blant annet Stogdill (1948:65) som hevder at resultatene fra Type I forskning kan kun forklares hvis man forkaster oppfatningen om universelle ledertrekk og aksepterer at en person som er leder i en situasjon ikke nødvendigvis er leder i en annen situasjon (Jago, 1982:318). Ledelse må bli sett på som en sosial sammenheng hvor personlige egenskaper må stå i forhold til situasjonens krav. Dette sådde tvil ved ledertrekkets allmenngyldighet som til nå hadde vært hovedfokuset innen denne forskningsretningen, og teorien om ledelse betinget av personlighet ble lagt til side til fordel for ledelse betinget av situasjonen.

Kilder:

  • Northouse, P. G. (2001). Betydningen av lederens trekk og lederstil. I: Ø. L. Martinsen (red.), Perspektiver på ledelse (s. 55-80). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Ledelsestiler

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Universelle- og situasjonsbestemte type/trekk- og atferdsteorierGreat Man teorien >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Lederstil
  • Universelle- og situasjonsbestemte type/trekk- og atferdsteorier
  • Type I: Universelle type- og trekkteorier
  • Great Man teorien
  • Teori X og Teori Y – en grunnleggende ledelsesteori
  • Lederegenskaper
  • Type II: Universell atferdsteorier
  • Ledelsesrutenettet
  • Type III: Situasjonsbetinget ledertrekk
  • Leader – Member Exchange Theory
  • Den minst foretrukne medarbeider (LPC-skalaen)
  • Type IV: Situasjonsbetinget lederatferd
  • Sti-mål ledelse (A Path Goal Theory)
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Mixed Models of EI (Emosjonell intelligens)
  • Mulige personlighetstiler for ledelse
  • Lederstilmodell
  • Gründer / entreprenør
  • Autoritære og kommanderende lederstil
  • Demokratisk lederstil
  • Kameratslig / støttende lederstil
  • Selgende lederstil
  • Delegerende lederstil
  • Den høypresterende (pacesettende) stilen
  • Koordinerende lederstil
  • Spesialist lederstilen
  • Lederen som rollemodell
  • Karismatisk ledelse og positiv ledelse
  • Coaching
  • Lærere – ikke ledere eller sjefer
  • Faglige lederstiler
  • Lederen som doktor
  • Strategisk ledelse
  • Bolman & Deal`s 4-lederstiler
  • Strukturell leder
  • Human-resource-leder
  • Politisk leder
  • Symbolsk ledelse
  • Kunnskapsledelse
  • Management – ledelse
  • Hvordan velge rett lederstil etter situasjonen?