Barnets utvikling: 0-12 mnd

Babyer er forskjellige

Når babyen blir født er hjernen og nervesystemet fortsatt umodent og underutviklet, og babyen trenger hjelp til det meste. De har også ulike måter å reagere på. Noen finner tidlig sin egen rytme, sover uforstyrret, våkner langsomt og tåler ganske mye uro rundt seg uten å overveldes. Andre våkner ved den minste lyd, begynner å gråte og trenger lang tid for å trøstes. Disse barna kan ofte komme inn i urolige rytmer. Når de først roer seg ved brystet, sovner de før de har spist seg mette og våkner derfor ekstra lett igjen. Slike babyer trenger skjerming fra inntrykk og hjelp til å finne en roligere rytme.

Babyer stiller altså forskjellige krav til sine foreldre og alle har ulikt temperament. Dvs. sin måte å reagere på. Av den grunn er det viktig at vi forstår barnets behov slik at vi kan finne ut hva som passer babyen.

Babyen er svært sårbar

Babyen er etter fødselen i sin mest sårbare livsfase, da babyen ennå ikke kan regulere sin egen tilstand. I den første tiden skifter babyen mellom å sove og være våken, mellom å være rolig og å gråte. Barnet sover kort tid om gangen og lar seg lett overvelde av inntrykk når det er våkent. Barnet kan føle sult, være trett, ha syns- og hørselsinntrykk eller motta andre påvirkninger utenfra. Derfor trenger babyen å bli beroliget, trøstet og babyen bør skjermes fra overveldende inntrykk. For at barnet skal være tilfreds i denne perioden, bør ammingen også skje ofte, mener Babyverden.

Foreldrenes rolle i denne perioden er å være en reguleringsstøtte for barnet. En reguleringsstøtte som tar bort ubehag som f.eks. sult, tørst, å være for våt, varm eller kald. Når barnet får hjelp til å regulere tilstanden sin har de det bra. De er da istand til å uttrykke sin sosiale kapasitet.

Det er når barnet er rolig og våkent at det viser sine sansemessige evner. I de første ukene vil dette bare skje i korte perioder, ofte få minutter av gangen. Det er i løpet av disse minuttene man får øyekontakt og har små «samtaler» med barnet.

Fysisk og motorisk utvikling 0–1 år

Fra cirka 2 uker

• Babyen gjenkjenner mamma og pappa
• Babyen er styrt av reflekser som mororefleks, griperefleks, søkerefleks og sugerefleks. Søke- og sugerefleks er medfødt og nødvendig for å sikre barnet mat, enten det er fra bryst eller flaske. Andre primitive reflekser er gripe- og gangrefleksene. Griperefleksen utløses når håndflaten berøres. Fingrene griper da rundt gjenstanden som utløste refleksen. Når babyen holdes opp så beina berører et fast underlag, aktiveres gangrefleksen og babyen imiterer gange. I den perioden, når de primitive refleksene er til stede, snakker man også gjerne om massebevegelser. Det vil si at babyen beveger armer, bein og hele kroppen på en gang. Det er fordi barnet ikke klarer å styre enkeltbevegelser før storehjernen overtar (Lofterød).
• Babyen kan også løfte hodet når det ligger i mageleie og snu hodet fra side til side.
• Babyen kan være våken i lang tid, og kontakten med miljøet vil øke. Barnet puster mer regelmessig og kan fokusere med øynene og kan gråte med ekte tårer.
• Babyen kaster opp og raper sjeldnere etter at de blir 4-5 uker gamle.
• Barna snur hodet bort når de ikke vil kommunisere mer, og de signaliserer på en måte at nå er de slitne og trenger en pause.

2-4 måneder

• Babyen oppdager og tar del i omgivelsene mer og mer. Babyen kan se skygger, lys og mønstre, samt oppfatter sine fingre og tær. Babyen får i denne perioden mange nye inntrykk som det tar tid å bli vant til. Babyen trenger derfor et trygt og velkjent miljø.
• Visjon, hørsel, smak og lukt utvikler seg mer og mer. Babyen kan oppleve nyanser og følge ting med øynene, forstå hvor lyd kommer fra og se over et rom. 
• Babyen kan prøve å lage forskjellige lyder selv, og bevegelsene blir jevnere.

Fra cirka 4 måneder

• Refleksene begynner nå å opphøre, f.eks. griperefleksen. Barnet begynner nå å få viljestyrte bevegelser.
• Babyen vil nå støtte seg på underarmene når det ligger på magen og babyen kan holde hodet stødig. Hodekontrollen babyen utvikler nå gjør at de bedre kan studere omgivelsene på en mer selvstendig måte enn før.
• Babyen kan nå se skarpt på avstand, og de oppdager hendene sine. Øyne og hender begynner å samarbeide.
• Barnet kan nå gripe aktivt og grepet blir stadig mer bestemt og presist. De begynner nå også å utvikle sin avstandsbedømmelse. 
• Noen har begynt å rulle, men de fleste er nærmere 5–6 måneder før de gjør det. Vanligvis lærer det først å rulle fra mage til rygg og noe senere fra rygg til mage. Denne ferdigheten opplever barnet som et stort fremskritt, fordi det gjennom denne aktiviteten utvider sine muligheter til å oppdage og utforske ting. Barnet er derfor også svært motivert for å trene inn rullebevegelser. Sammen med kryping og krabbing er rulle­bevegelsen den første forberedelsen på å lære å gå.
• Babyen forstår at ting kan eksistere uten å bli sett.
• Babyen lager mer og mer støy, og prøver å si mamma og pappa.
• Fra 4 måneders alderen begynner babyen å vise gjensynsglede når de får se mamma og pappa. Dersom det blir lagt i armene på noen det ikke kjenner, kan babyen reagere med gråt.
• Fra 4-5 måneders alder kan barnet begynne å skjelne mellom kjente og fremmede.
• Barnet synes også at det er veldig gøy å se på seg selv i speilet, men det forstår ennå ikke at det ser på seg selv.
• Munnen er et viktig sanseorgan for barnet, og derfor suger det på alt, både på hendene sine og leker. Det kjenner etter med munnen om tingene er harde, kalde, bløte, varme og så videre.

7 – 8 måneder

• Babyen har begynt å bevege seg mer, og nå er det absolutt på tide å sikre hjemmet. I denne fasen er det viktig at babyen får bevege seg mest mulig fritt på gulvet.
• Babyen lærer både å rulle, sitte og krype. Noen blir rene rullepølser. De bruker det bevisst for å komme seg rundt. Mange kryper først gal vei – de beveger seg baklengs selv om de vil fremover. Det kommer av at overkroppen er mye sterkere enn beina i denne alderen. Kryping er ikke så viktig, noen går rett til krabbing. 
• Barnet har nå god kontroll på hendene sine og begynner å utvikle håndgrepet sitt. De plukker nå opp ting med tommelen mot hel hånd.
• Mange greier å ta seg for hvis de mister balansen mens de sitter. Selvstendig sittefunksjon utvikles mot slutten av perioden, men mange trenger fortsatt noe støtte. Når barnet klarer å sitte selv, uten å måtte støtte seg på armene, betyr det at stabiliteten i hofter og rygg er blitt bedre. Nå foretrekker gjerne barnet å sitte når det utforsker omgivelsene sine.
• Babyen begynner å sette seg i forhold til andre når de er rundt 6 mnd. Babyen lærer at de er små og at omverdenen er stor. Babyen kan føle seg skremmende om foreldrene ikke er i nærheten.
• Babyen blir nå lett sjenert og kan ha problemer med å sovne. Mareritt er vanlige.

9–12 måneder

Når babyen er rundt 9-måneder lærer de å bruke pinsettgrep. Det vil si at de klarer å plukke opp ting mellom tommel og pekefinger. En ny verden åpner seg for barnet. Selv de minste gjenstander kan nå studeres, stables og sorteres. For barnet er dette en viktig milepæl, da de nå kan gjøre ting selv. De forstår mer og mer, for eksempel kan de motta enkle instruksjoner og forstå ord og følelser. Noen sier deres første ord. De blir også stadig mer selvstendige.

På dette tidspunktet begynner en også å ane hvilken hånd som vil bli den dominerende. Den dominerende hånden brukes fortrinnsvis til å undersøke en ting med, mens den ikke- dominerende hånden holder tingen. Det er viktig at barnets valg respekteres, og at man ikke prøver å påvirke et venstrehendt barn til å bruke høyre hånd (Lofterød).

Babyen øker stadig sin aksjonsradius og begynner nå å krabbe. Når babyen kan krabbe, vil babyen gjerne opp og stå. I denne perioden er dette mye mer interessant enn å sitte. Ved veksling mellom å stå og sitte lærer babyen også å bedømme og tilpasse seg høydeforskjeller. De fleste lærer å gå med støtte. Noen lærer også å gå uten støtte i slutten av perioden. Barn i denne alderen er svært mobile og nysgjerrige, og krever hele tiden observasjon. Det er derfor ikke så rart at mange foreldre opplever perioden som meget anstrengende. Men barnets nysgjerrighet og gå-på-mot er et sunnhetstegn, og det er viktig at denne utviklingen ikke bremses. I hele vår tilværelse lærer vi nytt ved å være nysgjerrige og ved å stille spørsmål. Barnet kompenserer for manglende språk gjennom å plukke på og undersøke ting (Lofterød).

Barnet begynner da å forstå meningen med forskjellige lyder, reagerer på navnet sitt og enkle beskjeder som “nei”. De første ordene kommer gjerne ved 10–12-månedersalderen, men det er først nærmere 2-årsalderen at ord settes sammen til korte setninger.

Barnets tillit til omgivelsene avgjør deres trygghetsfølelse

Frem til barnet er 1,5 år gammelt er utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene og foreldrene det mest avgjørende for barnets sosiale utvikling. Føler barnet seg ikke trygge vil de ikke få tillit til foreldrene og omgivelsene sine. En trygghetsfølelse som det er foreldrenes ansvar å gi.

Når vi snakker om barnets tillit til omgivelsene mener vi:

I hvilken grad barnet oppfatter miljøet rundt seg som trygt og til å stole på.

Når barnet blir født er de helt hjelpeløse. De trenger hjelp med absolutt alt. De kan verken spise, gå eller gå på toalettet. Tillit til omgivelsene rundt seg er derfor avgjørende for barnets trygghetsfølelse de første 18 månedene av barnets liv.

Hvilken tillit barnet får til disse omgivelser og hvor trygg barnet føler seg avgjøres av i hvilken grad foreldrene har evnen og viljen til å dekke barnets umiddelbare behov for omsorg. Dvs. alt fra mat og bleieskift til klær og beskyttelse fra ytre trusler.

Dersom barnet er født for tidlig, eller på annen måte er umodent, er det enda mer vart for inntrykk, sier Babyverden. Babyen har da et større behov for følsom omsorg og beskyttelse fra sterke inntrykk, og det kan ta noen uker før barnet utvikler den sanseevne som normalt er til stede allerede ved fødselen.

En trygghetsfølelse som vil prege resten av deres liv

Opplevelser på disse feltene vil ifølge Erikson komme til å prege barnet resten av deres liv, også når de blir voksne. Det er derfor ekstremt viktig at foreldrene gjør det de kan for å dekke barnets umiddelbare behov på en harmonisk måte som gjør at barnet føler seg trygge og får tillit til dem de er avhengige av.

Barn som er født inn i omgivelser som de føler er utrygge vil normalt skjule sin innebygde utrygghetens for omgivelsene ved at de lærer seg senere å utvikle teknikker og atferdsmønstre som dekker over denne innebygde usikkerheten. På overflaten kan de virke svært så selvsikre og trygge, men under overflaten ligger fortsatt den bakenforliggende tanken om utrygghet som fortsatt styrer tankene og handlingene deres.

Rutiner skaper trygghet

I de første månedene handler det stort sett om å etablere gode rutiner for babyen. Dette fordi hverdagen til en liten baby handler stort sett om rutiner, som bleieskift, mating, trøsting og byssing.

Siden dette skjer hver dag, i de samme omgivelsene, blir rutinene gjentagende mønstre som babyen raskt lærer å kjenne igjen og ha forventninger til. Da blir også hverdagen mer forutsigbar for babyen, og barnet slipper å bli overveldet av nye opplevelser hele tiden. Dette gir barnet en trygghetsfølelse. Det kjente er trygt. Det ukjente er skummelt.

Den ikke-sosial fasen

Når babyen kommer inn i familien, påvirker det foreldrene gjennom sine spesielle krav, mens foreldrene på sin side forsøker å påvirke barnet gjennom sine krav. Allerede de første dagene prøver foreldrene blant annet å tilpasse barnet til et mønster for søvn og mating. På denne måten hører barnet med i det sosiale samspillet i familien.

Siden barnet allerede som spedbarn tar del i det sosiale samspillet i familien, kan det kanskje virke litt rart at denne første fasen også blir kalt en ikke-sosial fase.

De første to årene er viktige «byggesteiner» for utvikling av barnets selvregulering. I denne perioden utvikles hjernen og nervesystemet seg svært raskt, og siden hjernen er bruksavhengig, vil erfaringer av å få god reguleringsstøtte fra mor og far styrke og utvikle reguleringssystemet til barnet.

Det særegne ved barnet i denne fasen er at det har svært uklare forestillinger eller uklar bevissthet om sin egen og andres rolle i det sosiale samspillet. Det har ennå svært begrensede evner til å tilpasse seg sosialt og klarer ikke å løse sosiale problemsituasjoner, f.eks. lek med andre barn. Dette er kjernen i og bakgrunnen for betegnelsen «den ikke-sosiale fasen». Selv om barnet har uklar bevissthet om sin egen og andres rolle i det sosiale samspillet, kan vi likevel se at det er følelsesmessig knyttet til de menneskene som står det nært.

Født med sosial kompetanse

Babyer har en medfødt sosial kompetanse. Det ser vi blant annet når nyfødte babyer imiterer foreldrene sine. Under en time gammel vil noen babyer kunne rekke tunge dersom foreldrene gjør det. Denne første dialogen er en modell for senere sosial samhandling,

Tidlig samspill, som utenfra bare ser ut som lek og moro, er hyggelig, er helt nødvendig for at barnet skal utvikle seg. Dette fordi barnet gjennom leken lærer hvordan de kan regulere seg selv i samspillet med andre.

Babyens første oppgave er samspill i kontekst. Barn er født med mange ressurser, og i løpet av de første leveukene begynner det å oppleve sammenhenger. For eksempel at «når jeg skriker kommer det noen som vet at jeg er sulten». Foreldrene deltar i en slags gjettelek i forsøket på å tolke babyens behov. Foreldrene toner seg inn på barnet, og barnet svarer med skrik eller et «tusen takk». Hvis foreldrene ikke forstår denne konteksten blir barnet grinete, og etter hvert avvisende (Babyverden.no).

En av barnets viktigste oppgaver i denne perioden er å lære seg samspillets historikk. Basert på tidligere erfaringer lager barnet seg en arbeidsmodell vi kan kalle “forventning ut fra erfaring”. Basert på tidligere erfaringer gjentar de det som har gitt en belønning og unngår det som ikke førte frem til ønsket belønning eller medførte straff. På denne måten lærer barnet at verden ikke er farlig.

Opplever barnet ikke at behovene deres blir møtt, vil de vende seg bort fra foreldrene. Det kalles omsorgssvikt.

“Jeg-bevisstheten” utvikles

Etter hvert som barnets hukommelse utvikler seg og evnen til å tolke inntrykkene fra omgivelsene blir styrket, utvikler barnets jeg-bevissthet seg. Med jeg-bevissthet mener vi at barnet gradvis oppdager seg selv, sin egen kropp, sine handlings- og bevegelsesmuligheter og sin egen vilje.

Denne framvoksende jeg-bevisstheten, sammen med en stadig større aksjonsradius fordi barnet etter hvert lærer å rulle, krabbe og gå, fører til konflikter med voksne og andre barn. Barnet prøver ut grensene for tillatt atferd og møter selvsagt mange forbud i løpet av en dag. Det får ikke lov til å rive ned eller ødelegge. Det skal oppføre seg på bestemte måter under måltidene, og det blir hindret i å bevege seg fritt. Barnet får signaler fra omgivelsene på handlingene sine, f.eks. fra de andre familiemedlemmene.

Slik får det vite når det handler riktig, og når det handler galt. Fordi barnet er følelsesmessig knyttet til familiemedlemmene, får disse signalene stor betydning for barnet, og det er villig til å endre atferden sin slik at den passer bedre inn i familiemønsteret. Dette kan gjelde stell, spising, soving o.l. De andre familiemedlemmene tilpasser seg også barnets rytme, slik at det blir en gjensidig tilpasning innenfor familien.

Rytme og bevegelser

Studier viser at nyfødte oppfatter og reagerer sterkest på et følelsespråk der rytme og bevegelse inngår. De beveger seg rytmisk til menneskestemmer, men ikke til bankelyder. Derfor er små babyer spesielt opptatt av og reagerer på små sanger, rytmisk vugging og bevegelse. Rytme, sang og bevegelser står sentralt som hjelpemidler vi må benytte oss bevist og målrettet av det første året.

Leker og aktiviteter 

Foreldrenes rolle det første leveåret for å stimulere barnets motoriske utvikling er å stimulere barnet til å modnes og utvikle seg gjennom å

• snakke med babyen
• leke og synge
• høre på musikk
• blåse på magen og kysse føttene
• se på bilder og lese bøker

Passende leker og aktiviteter for barnet det første året er:

Fra 2 uker

• Barnet er mest opptatt av ansikter, og det synes at det er veldig spennende å se på et «levende» ansikt.
• Kontraster er også fascinert.

Fra 1 til 4 måneder

Barnet tar etter leker, fører leker til munnen, smaker og kjenner på dem. Det liker for eksempel å leke med

• uro med musikk
• rangler med lyd
• leker med stoff som er lette å holde rundt
• speil
• leketeppe med mange farger

I tillegg anbefales det at du:

• Lager grimaser for babyen
• Kiler babyen
• Beveger objekter sakte forbi babyens øyner, for eksempel en fargerik ringle
• Synger enkle sanger og rim med repeterende vers
• Kommenterer alt som du og babyen skal gjøre, for eksempel ”nå skal vi kjøre bil. Vi setter deg i babysetet og mamma setter seg fremme”.

4 til 6 måneder

– La babyen klemme på bamser
– Bygg tårn av lekeklosser, og la babyen slå dem ned
– Lek med musikk som har forskjellige rytmer
– Bla i bøker med fargerike bilder og tegninger
– La babyen ta på ting med forskjellig tekstur

6 til 18 måneder

– Snakk ansikt til ansikt med babyen. Det setter fokus på forbindelsen mellom lyd og ord
– Pek på kjente mennesker og ting og si navnene på dem
– Syng sanger med repeterende vers og gjør passende håndbevegelser
– Lek gjemmeleken

Kilder:

• http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674
• Klikk.no
• https://www.psykologiguiden.se/rad-och-fakta/barn-och-familj/barns-utveckling/0-1-ar
• https://www.babyverden.no/baby/spebarnets-psykologiske-utvikling/
• https://www.babyverden.no/baby/dette-er-babyens-10-vanskeligste-perioder/
• Bjørn Lofterød og Bente Brannsether-Ellingsen, Spedbarnsboken 2018-2019: https://www.babyverden.no/baby/spebarnets-vekst-og-utvikling/