Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 7 av 13 artikler om Kalkulasjon

Ved selvkostprinsippet fordeler vi både faste og variable kostnader ned på de enkelte produktene. Tilleggskalkulasjon benyttes når vi driver med fler-vare produksjon, dvs. produserer flere produkter basert på de samme ressursene.

Her tar vi utgangspunkt i de kostnadene som kan henføres direkte til produktet. Deretter gis disse et eller flere prosenttillegg som skal dekke produktets beregnede andel av bedriftens øvrige kostnader(Indirekte kostnader), samt et tillegg for fortjeneste. De indirekte kostnadene er felles-kostnader som ikke kan føres tilbake til det aktuelle produktet, men som gjelder bedriften totalt. Eksempler på indirekte kostnader er salgs- og administrasjonkostnader.

Etter selvkostmetoden tar en sikte på å innkalkulere samtlige kostnader, både de faste og de variable, i produktets kostpris. Det største problemet med denne metoden er imidlertid fordelingen av de faste kostnadene. De indirekte/faste kostnadene skaper problemer, fordi de er upåvirket av produksjonen. For å kunne belaste produktene med faste kostnader, må vi derfor ta utgangspunkt i et bestemt produksjonsvolum eller mål for produksjonen som f.eks. maskin- og arbeidstimer. Ved å beregne hvor stor andel de indirekte kostnadene utgjør at de direkte kostnadene får vi en prosentsats som vi kan legge til produktets direkte kostnader.

   Direkte kostnader     (Variable kost.)
+ Indirekte kostnader  (Faste kost.)
= Selvkost/Produksjonskostnaden

For å finne salgsprisen legger man så til ett passende tillegg for fortjeneste. Vi kan derfor utvide modellen slik:

            Direkte kostnader
         + Indirekte kostnader
         = Selvkost
         + Fortjeneste                  
         = Salgspris uten MVA

Siden de indirekte kostnadene er en høyst uensartet gruppe kostnader, fordi de omfatter kostnader fra avdelinger av vidt forskjellige karakter. F.eks. salgskostnader, administrasjon, distribusjon, lagerhold, vedlikehold, lønn til ansatte som ikke har direkte tilknytning til produksjonsprosessen. For å få fram en mer ensartet kostnadstruktur, er det hensiktsmessig å dele opp de ulike indirekte kostnadene i ulike grupper som kan henføres til forskjellige kostnadsteder.

Kostnadsteder vil si de avdelingene eller arbeidsstedene i bedriften hvor kostnadene oppstår. Slik at vi i tilvirkningavdelingen finner tilvirkningskostnadene, i materialavdelingen innkjøps- og materialforvaltningkostnadene, i salgsavdelingen salgskostnadene og i økonomiavdelingen administrasjons-kostnadene.

Vi kan derfor si at hensikten med produkt kalkulasjonen er å fordele kostnadene på bedriftens kostnadsbærere. Kostnadsbærere er de produktene eller ordre som gir salgsinntekt og som til syvende og sist må bære kostnadene. De direkte kostnadene kan henføres rett til kostnadsbærerne (produktene), mens de indirekte kostnadene må fordeles på kostnadsbærerne.

Vi kan derfor utvide modellen slik:

   Direkte materiale
+ Indir. kostnader, material avd (Beregnet tillegg)
= Matrialforvaltningskostnader 

+ Direkte lønn (tilvirkningavdeling 1)
+ Indirek. kost, tilvirkning avd (Beregnet tillegg)
+ Direkte lønn (tilvirkningavdeling 2)
+ Indirek. kost, tilvirkning avd (Beregnet tillegg)
= Tilvirkningskostnad 

+ Salgs og adm.kostnader (Beregnet tillegg)    
= Selvkost 

+ Fortjeneste (Beregnet tillegg)
= Salgspris uten MVA

De indirekte kostnadene beregnes i prosent av de direkte kostnadene i avdelingen som de kan henføres til.

Tillegget for de indirekte kostnadene i material avdelingen beregnes derfor i prosent av de direkte materialkostnadene etter følgende formel:

Indirekte kostnader i materialavdelingen * 100
Direkte materialkostnader

Tillegget for for indirekte kostnader i tilvirkningavdeling 1 beregnes i prosent av de direkte lønnskostnadene i tilvirkningavdeling 1 etter følgende formel:

Indirekte kostnader i tilvirkningavdelingen * 100
Direkte lønn i tilvirkningavdeling 1

Tillegget for salgs- og administrasjonskostnadene beregnes som en prosentsats av tilvirkningkostnaden:

Salgs-og administrasjonskostnader * 100
Tilvirkningskost

De indirekte kostnadene finner vi regnskapet, mens de direkte kostnadene er summen av f.eks. alle arbeidsedlene, timelistene og inngående fakturaer vedrørende den aktuelle produksjonen.

En stor svakhet med denne metoden er at den lett gir underdekning eller overdekning.

Underdekning

Bruker man for lave tilleggsatser, eller hvis produksjonen/salget faller under budsjettert mengde så vil man ikke få dekket inn de faste kostnadene fullt ut ved produksjonen. Noe som kan resultere at bedriften vil gå med underskudd fordi de opererer med for lave priser.

Overdekning

Bruker man for høye tilleggsatser, eller hvis produksjonen/salget blir større enn budsjettert vil man få en overdekning. Dvs. at man får dekket alle de faste kostnadene og mere til.

For at de tilleggene vi beregner skal kunne brukes for forhåndstall ved produktkalkulasjon er det viktig at tilleggene tar utgangspunkt i et normalår. Det minsker faren for over- eller underdekning.

Tilleggkalkulasjonene kan gjennomføres både som forkalkyler og etterkalkyler.

Etterkalkylenes formål

Etterkalkylene har til formål å vise hva produktet virkelig har kostet. Etterkalkylen bygger på de faktiske kostnadene som har påløpt og som er registrert i regnskapet etter at produksjonen har funnet sted.

Forkalkylenes formål

Forkalkylenes formål er å vise hva produktet forventes å koste, og den utarbeides før produksjonen finner sted.

Eksempel:
La oss ta et eksempel på bruk av tilleggskalkulasjon etter selvkostmetoden.

Produksjonsbedriften AS Fram produserer og selger flere ulike typer lysestaker. Bedriften består av en materialavdeling, en støperiavdeling, en monteringsavdeling og en salgs- og administrasjonsavdeling som illustrert i figuren under.

Materialavdelingen kjøper inn og har et lager av råvarer. I støperiavdelingen støpes lysestakene før de sendes videre til monteringsavdelingen der de ulike modellene gjøres helt ferdig. Salgs- og administrasjonsavdelingen er ansvarlig for ferdigvarelageret og de selger produktene. Vi forenkler litt og sier at all administrasjon i bedriften ligger i denne avdelingen.

Det påløper både direkte og indirekte kostnader i avdelingene. I materialavdelingen er de direkte kostnadene kun direkte material. De indirekte kostnadene er lønn til lagersjefen, husleie og forsikring. Kostnadene i denne avdelingen kan summeres til en såkalt materialkost (som vist i tabellen under).

I støperiavdelingen er de direkte tilvirkningskostnadene kun direkte lønn mens de indirekte tilvirkningskostnadene er husleie og energikostnader. I monteringsavdelingen er de direkte tilvirkningskostnadene maskinkostnader mens de indirekte tilvirkningskostnadene er husleie, lønn og indirekte material. Når alle direkte og indirekte tilvirkningskostnader legges til materialkost, får vi tilvirkningskost.

I salgs- og administrasjonsavdelingen er de direkte kostnadene selgerprovisjoner, mens de indirekte kostnadene er administrasjonskostnader. Når disse legges til tilvirkningskost, får vi selvkost.

selvkostkalkulasjon

Når en lysestake produseres, registreres de direkte variable kostnadene fortløpende. I dette tilfellet er det direkte material (råvarer) i materialavdelingen, direkte lønn i støperiavdelingen, osv. De indirekte kostnadene i de enkelte avdelingene er ikke knyttet direkte til produktene. Vi må derfor finne en måte å fordele disse på slik at det enkelte produktet får en så riktig andel som mulig av disse kostnadene. Poenget er at et produkt som krever relativt mer arbeid enn andre produkter, må belastes tilsvarende med indirekte kostnader. For hver avdeling trenger vi derfor et aktivitetsmål som viser hvor stor del av aktiviteten et produkt legger beslag på. De indirekte kostnadene skal altså belastes produktene ut fra aktivitetsmålene. Jo mer et produkt forbruker av et aktivitetsmål, jo mer indirekte kostnader skal produktet belastes med. Vi kan si at et aktivitetsmål driver kostnadene. Et aktivitetsmål kalles derfor også en kostnadsdriver. Eksempler på slike aktivitetsmål er maskintimer, direkte lønn eller andre aktiviteter som lett kan måles.

I materialavdelingen har man funnet ut at aktiviteten og ressursbruken har en klar sammenheng med forbruket av direkte material, og at man derfor kan bruke dette som aktivitetsmål. Da belastes altså produktet med indirekte kostnader etter hvor mye direkte material det bruker. Men hvor mye indirekte kostnader skal produktet belastes med for hver krone av direkte material det forbruker? For å finne denne såkalte tilleggssatsen må vi vite størrelsen på avdelingens indirekte kostnader og det totale forbruket av direkte material for en periode (f.eks. et år). Periodens forbruk av direkte material kalles fordelingsgrunnlaget. Tilleggssatsen i en avdeling beregnes altså som:

Når en kalkyle starter i materialavdelingen, kommer vi for et produkt til å registrere kostnaden direkte for materialforbruket og deretter legge til indirekte kostnader beregnet etter en tilleggssats.

For å beregne tilleggssatsene for de indirekte kostnadene kan man ta utgangspunkt i kostnadene og aktivitetene fra et tidligere år dersom disse kan anses som normale. Man kan også ta utgangspunkt i et budsjett. Dette kalles normalkalkulasjon. Vår bedrift anser fjorårets tall som normale og disse er presentert i tabell 5.4.

Siden disse tallene ansees som normale, kan vi også anta at forholdene mellom tallene vil være tilnærmet konstante fremover i tid og at de kan danne grunnlaget for beregning av tilleggssatsene. Når vi jobber med normalkalkulasjon, kaller vi gjerne tilleggssatsene for normalsatser. Derfor bruker vi dette begrepet heretter. I materialavdelingen har man altså funnet det mest hensiktsmessig å bruke forbruket av direkte material som aktivitetsmål. Da blir direkte material på 2 600 000 kr (i normalperioden) fordelingsgrunnlaget. Med 130 000 kr i indirekte kostnader blir:

I støperiavdelingen har man funnet ut at direkte lønn bør brukes som aktivitetsmål. Vi kan derfor beregne normalsatsen i denne avdelingen som indirekte kostnader delt på direkte lønn i normalperioden:

I monteringsavdelingen har man funnet ut at antall maskintimer brukt ved maskinen som bearbeider lysestakene, er det mest korrekte målet for aktivitet og ressursbruk. I løpet av fjoråret (normalperioden) ble det brukt 1 600 timer ved denne maskinen. Indirekte kostnader i denne avdelingen var 1 200 000 kr. Det gir:

Når direkte og indirekte kostnader fra de to tilvirkningsavdelingene (støperi- og monteringsavdelingen) legges til materialkost, får vi en tilvirkningskost på 19 200 000 kr. Når normalsatsen for de indirekte kostnadene i salgs- og administrasjonsavdelingen skal beregnes, benytter man vanligvis tilvirkningskost som fordelingsgrunnlag. I dette tilfellet får vi:

Nå som normalsatsene er beregnet, kan vi utføre en kalkyle. Vi ønsker å finne selvkost for ett av produktene. Vi har undersøkt produksjonsprosessen og funnet ut at en lysestake av denne typen forbruker følgende:

Direkte material: 300 kr
Direkte lønn (i støperiavdelingen): 500 kr
Direkte tilvirkningskostnader i monteringsavdelingen: 185 kr
Maskintimer (i monteringsavdelingen): 0,9 timer
Direkte salgs- og administrasjonskostnader: 150 kr

Selvkostkalkylen er vist i tabellen under.

I kalkylen ser vi at man starter med direkte material, kalkulerer inn et tillegg for indirekte kostnader i materialavdelingen og beregner materialkost. Deretter legger man til direkte tilvirkningskostnader pluss innkalkulerte indirekte kostnader i de to tilvirkningsavdelingene og beregner tilvirkningskost. Til denne legges direkte og innkalkulerte indirekte salgs- og administrasjonskostnader slik at man ender opp med selvkost. Da har produktet fått sin andel av både faste og variable kostnader. Selvkost for alle produktene som produseres i løpet av et år, bør naturligvis dekke alle kostnader i bedriften.

Hvis bedriften skal sette en pris på lysestaken i tabell 5.5, må de ta litt mer enn selvkost for å oppnå et overskudd. Det er viktig at bedriften går med overskudd over tid slik at eierne får avkastning på de pengene de har investert i bedriften. Hvis de legger til 30 % fortjeneste på selvkost, blir prisen: 2 520 kr · 1,3 = 3 276 kr. Når merverdiavgift legges til, blir utsalgsprisen: 3 276 kr · 1,25 = 4 095 kr.

Kilde:

Eksemplet er hentet fra kompendiet til Morten Helbæk, 2014 – https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kalkulasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << EkvivalenskalkulasjonBidragskalkulasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Divisjonskalkulasjon etter selvkostprinsippet
  • Ekvivalenskalkulasjon
  • Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon
  • Bidragskalkulasjon
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Vinningsoptimal mengde (vinningsoptimum)
  • Kalkulasjon i handelsbedrifter
  • Kalkulasjon i servicebedrifter
  • Aktivitetsbasert kalkulasjon (Activity Based Costing)