agenturer.no

    Denne artikkelen er del 8 av 21 artikler om Studieteknikk

Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok.

Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel.

Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål:

  • Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese)
  • Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet.
  • Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden.

Vær kritisk til det du leser og hører

Vær kritisk når du leser. Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten.

Uttrykket “å være aktiv” når du leser innebærer at en hele tiden har blyant klar og streker under viktige ord og begreper. Erfaringene er noe forskjellig om hva som er best. Noen liker å bruke ulike fargekoder for hva som oppfattes som “viktig” og “veldig viktig”.

Annonse

Descartes fire metoderegler

For over 300 år siden satte Descartes (f. 1596) opp en liste over fire metoderegler som anbefales brukt i forbindelse med studiene i denne sammenheng. 

  1. Aldri å godta noe som sant med mindre det fremtrer så klart og tydelig at det ikke er mulig å tvile på det.
  2. Del opp hvert problem i så mange deler som mulig og som det er nødvendig for å løse det.
  3. Led tankene i følgende orden: begynn med de enkleste, før du litt etter litt å komme fram til de mest sammensatte.
  4. Foreta overalt så fullstendige oppregninger og så allmenne oversikter at du er sikker på å ikke ha utelatt noe (Stigen -83).

Engasjer deg i forelesningene og gruppearbeidene

Skumles pensum som blir behandlet på forelesningene før de starter og noter deg spørsmål om det du ikke forstår eller finner uklart. Dette gjør deg foreberedt på hva du kommer til å lære idag, slik at du mentalt kan forberede deg på dette før forelesningen starter.

Still deretter spørsmålene i plenum. Dette gjør at du garantert ikke glemmer svarene du får. Noe som gjør det langt lettere når du etter forelesningen skal lese pensumet mer grundig og ta notater underveis. Du er da sikret at du forstår alt. Husk at det ikke finnes “dumme spørsmål“, bare “dumme svar“.

Engasjer deg i flere kollokviegrupper og diskuter med dine medstudenter hva dere gikk igjennom i forelesningene. Dette skaper en debatt og får frem flere ulike synspunkter, samtidig som du blir tvunget til å forsvare dine egne.

All forskning viser at den beste måten å lære på er gjennom dialog og praktisering i bruk av kunnskapen. Ved å følge denne fremgangsmåten tar du aktivt del i undervisningen og lærer gjennom en dialog fremfor enveiskommunikasjon fra foreleseren og læreboka. Dette har vist seg å være den beste måten å lære på.

Annonse

Surf og spør Google før eller etter hver økt!

Spør Google!! Foreta et søk i Google etter emnet du skal gå igjennom i dagens økt, enten det dreier seg om neste forelesning eller leseøkt. Dette for å få relevant tilleggstoff til kjernepensum, hvor spørsmålene er belyst med øyne til andre enn professoren/foreleseren foreskriver. Dette gjør at du får frem nyansene i pensumet og faglitteraturen som gås igjennom. Hva er ulike forfattere og forskere enige om og hvor ligger uenigheten?

En slik tilnærming gir deg større forståelse og innsikt i emnet læreboka og forelesningene tar for seg, noe som ikke bare gir seg utslag i bedre eksamensresultater men også en dypere forståelse som blir liggende i langtidsminnet i lang tid fremover.

Spør også Google hver gang du møter på et nøkkelord i læreboka du ikke forstår. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn
Annonse

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bevisst og ubevisst læring og hukommelseLeseteknikker >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Forelesninger
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Studieteknikk: – Task Force eksamen