Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

agenturer.no

Stress kan defineres som:

et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser til virkelige eller imaginære stimuli som oppfattes å forhindre mål eller virker truende (Wikipedia).

Cartwright og Cooper (1997) definerer stress som:

“En kraft som ødelegger psykisk eller fysisk stabilitet og skaper reaksjoner i form av kroppslig slitasje eller psykiske påkjenninger («strain»)”.

Generelt sett kan man si at stress er et mønster av psykologiske, atferdsmessige, kognitive og emosjonelle responser på stimuli som oppfattes å hindre måloppnåelse eller true individet. Slike stimuli er ofte ubehagelige (negative) og kalles stressorer.

Stress er et resultat av naturlig seleksjon. Det er en atferdsmessig tilpasning som hjalp våre forfedre med å flykte fra eller kjempe mot ville dyr og fiender. Stress er altså ikke nødvendigvis negativt, men kan også hjelpe oss med å rømme fra truende situasjoner.

Stress over lengre perioder kan derimot ha en negativ effekt på både fysisk og psykisk helse. Stressorer kommer i mange ulike former. De kan være katastrofale som for eksempel voldtekt eller tsunamier, men de kan også være relativt trivielle som for eksempel det å sitte fast i trafikken når man er sent ute til en avtale. Stressorer trenger heller ikke å være negative.

Noen stressorer, som for eksempel sportslige konkurranser eller det å skulle ta en eksamen kan ha positive effekter på atferd. Problemet oppstår når stress varer over lengre perioder.

Mye av det vi vet om langtidsvirkningene av å bli utsatt for stressorer kommer fra Hans Selye (1936). Gjennom sin forskning på laboratoriedyr fant han ut at kroppen går igjennom tre faser i sin reaksjon på stress, det vil si kronisk utsettelse for alvorlige stressorer: alarm, motstand og utmattelse. Han kalte dette for general adaption syndrome (GAS).

Den første, alarmfasen, er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»). I neste fase, motstand eller tilpasning, inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg bl.a. sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert. I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer (Store Norske Leksikon).

Hvordan påvirker stress helse?

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg