Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 5 av 6 artikler om Internationalisering

Når man har vurdert industriens globalitet og bedriftens internasjonaliseringsevne, kan man gå over til å se på hvilke strategiske alternativ bedriften står overfor i internasjonale markeder, og hvilke utfordringer den kan møte. Vi kan ta utganspunkt i følgende figur:

globaliseringstrategier
Strategivalg i ulike strategiske posisjoner (Kilde: Solberg 2009)

Den forsiktige nybegynner

Utfordringen i ruten ―den forsiktige nybegynner‖ er i følge Solberg (2009) å komme inn i læringskurven beskrevet av Bakka-modellen eller Uppsala-skolen. Man bør unngå å komme inn i et spor hvor man juridisk binder seg til partnere, slik at man ikke kommer seg løs når senere situasjoner tilsier at man bør stå fritt. I følge Solberg (2009) vil utviklingen i markedet og egen læring etter hvert gjøre bedriften klar for større oppgaver. Det finnes bedrifter som blir værende i denne ruten lenge. Disse kan operere med en lav eksportandel (5-10%) uten å vokse, fordi konkurransesituasjonen ikke utvikler seg i global retning (Solberg 2009).


Den djerve nybegynner

I ruten ―den djerve nybegynner‖ blir utfordringen å unngå at andre, sterkere bedrifter stjeler til seg produktideen før man selv får anledning til å kommersialisere den. I følge Solberg (2009) bør man finne samarbeidspartnere som gir rask tilgang til viktige internasjonale markeder, samtidig som man beholder uavhengigheten. Mange born globals befinner seg i denne ruten, og sliter med begrensninger i forhold til ressurser, kompetanse og nettverk, samt ukjente markedsforhold og sterke konkurrenter. Nettverksutvikling er et nøkkelord i denne ruten, og de som lykkes kan ende opp som klare vinnere i sin nisje (Solberg 2009).

Den multinasjonale markedsfører

Den multinasjonale markedsfører‖ opererer i markeder som er relativt isolert fra hverandre (Solberg 2009). De kan utnytte en sterk posisjon i referansemarkedene, som er de markedene bedriften naturlig bør henvende seg til, og stegvis utvikle sin internasjonale markedsstrategi uten å være redd for at globale aktører vil gå til mottiltak. Risikoen er at bedriften kan ende opp med for store tilpasninger i hvert enkelt land. Dette kan medføre suboptimale løsninger for virksomheten, som er vanskelig å komme ut av. Videre kan uavhengige agenter og distributører, samt egne datterselskap, begynne å få overtaket og følge egne strategier, som kan føre til interne konflikter. Dette er særlig vanskelig å løse dersom hovedkontoret ikke har etablert en legitim maktbase i form av kompetanse og markedsinnsikt. Dersom markedet går i global retning, er slike konflikter spesielt uønsket, fordi bedriften kan få vansker med å utvikle en dypere markedsforståelse (Solberg 2009).

Den globale markedsleder

Den globale markedsleder‖ er ikke nødvendigvis markedsleder, men har oppnådd en sentral posisjon i sine markeder (Solberg 2009). I denne ruten er det viktig å etablere et etterretningssystem i markedet som gir tidlig varsel om eventuelle endringer, for eksempel i forhold til ny teknologi og kostnadsnivå. Ellers kan man lett bli overkjørt av konkurrenter. Man bør ha et visst fotfeste i de markedene konkurrentene har sine hovedbaser, slik at man har ―noe å stille opp med‖ dersom disse konkurrentene forsøker å overkjøre bedriften i dens eget hjemmemarked. Videre bør man også søke en viss kontroll over virkemidlene som brukes i markedsføringen i de enkelte markedene (Solberg 2009).

Kilde:

  • Solberg, Carl Arthur. Internasjonal markedsføring. 8. utg. Oslo: Universitetsforlaget, 2009
Du leser nå artikkelserien: Internationalisering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Den gode eksportsirkelInterne strukturer og styringsmekanismer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Globalisering
  • Internasjonalisering
  • Industriens globalitet
  • Den gode eksportsirkel
  • Strategiske alternativ i internasjonale markeder
  • Interne strukturer og styringsmekanismer
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.