agenturer.no

    Denne artikkelen er del 1 av 2 artikler om Forvaltningens planlegging

Statens økonomiske planlegging kommer hovedsakelig til uttrykk i periodiske planleggings dokumenter, f.eks.:

  • Langtidsprogrammet
  • Nasjonalbudsjettet
  • Statsbudsjettet

Den øverste ledelse av den statlige planleggingen ligger hos regjeringen. De trekker opp rammene og retningslinjene for forvaltningens arbeid med planleggingen, og de tar som siste instans stilling til innholdet av planene, før de legges frem for stortinget.

Finansdepartementet er regjeringens nærmeste rådgivende organ i planleggingen, og har ansvaret for fremdriften og samordningen av planleggingen. Men før plandokumentene kommer så langt, har de vanligvis gjennomgått en lang behandling innen forvaltningen.

De enkelte etatene og institusjoner som berøres har kommet med sine forslag og merknader, og disse forslagene blir så samordnt i de respektive fagdepartementene før de blir videresendt til finansdepartementet og regjeringen.

Langtidsprogrammet

rapportHvert fjerde år, om våren før stortingsvalget, legger regjeringen frem sitt langtidsprogram for Stortinget i form av en melding.

Langtidsplanen er et dokument som bl.a. inneholder:

  • Et forslag til hvilken politikk landet bør føre de neste fire år. Forslaget tar for seg alle viktige felter i den offentlige virksomheten
  • Analyser av den forventede økonomiske utviklingen de neste fire år.
  • Analyser av den forventede økonomiske utviklingen i et lengre perspektiv. Dvs. fra 20 til 25 år.
  • Hvilken økonomisk politikk regjeringen akter å følge de neste fire år.
  • En presentasjon av problemstillinger og hvilke politiske virkemidler regjeringen anser som særlig aktuelle for å løse disse problemene i kommende periode.
  • Andre viktige virkemidler, som f.eks. endring av lover og regler.

Hovedvekten av arbeidet legges på utredninger og avklaringer av politiske retningslinjer, og siden denne meldingen er et meget viktig dokument i den politiske debatten, deltar hele regjeringen og alle departementene i utformingen av den.

I tillegg er det opprettet et eget statssekretærutvalg som har som oppgave å hjelpe finansdepartementet med å samordne departementenes bidrag og programmer i forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens lagtidsprogram. I dette statssekretærutvalget deltar alle statssekretærene.

Annonse

Nasjonalbudsjettet

Nasjonalbudsjettet er en plan for hele samfunnsøkonomien, og omfatter både den offentlige og den private sektor.

Nasjonalregnskapet viser regjeringens kurs i den økonomiske politikken for det kommende året.

I nasjonalbudsjettet finner vi bl.a. en beskrivelse av utviklingen i produksjonen, sysselsettingen, priser, inntekter, skatter og retningslinjer for finans- og kredittpolitikk.

Nasjonalbudsjettet presangeres samtidig som statsbudsjettet for Stortinget i form av en  stortingsmelding i oktober. I det reviderte nasjonalbudsjettet, som legges fram i vårsesjonen hvert år, gir regjeringen en ny vurdering av samfunnsøkonomien.

Statsbudsjettet

Statsbudsjettet er den mest omfattende delen av statens planlegging, og legges frem for Stortinget i form av en stortingsproposisjon.

Stortingsproposisjonen består av en såkalt Gul bok og en rekke fagproposisjoner.

   Gul bok
+ Fagproposisjoner
= Statsbudsjettet

Gul bok er en beskrivelse av regjeringen forslag til statsbudsjett, og inneholder et utkast til budsjettvedtak.

Fagproposisjonene er en mer detaljert beskrivelse av de enkelte departementenes budsjettforslag. De ulike fagproposisjonene blir sendt de respektive stortingskomiteene. Dvs. av samferdelsdepartemenets fagproposisjon vil bli behandlet i samferdselskomiteen.

Gjennom statsbusjettet forsøker regjeringen tradisjonelt å nå følgende mål:

  • Tilfredstille fellesbehov og velferdsbehov
  • Påvirke den private inntektsfordelingen
  • Påvirke realinvesteringene, sparingen og forbruket
  • Påvirke landets økonomiske og sosiale struktur
  • Sikre stabilitet i økonomien

Siden summen av de ulike departementene og etatenes ønsker som regel vil ligge langt over det som står til statens disposisjon, vil sluttbehandlingen av statsbudsjettet, før det legges frem for Stortinget arte seg som en dragkamp mellom de ulike departementene.

Som et utgangspunkt for den årlige budsjettbehandlingen tildeles hvert fagdepartement på forhånd utgifts- og stillingsrammer. Utgiftsrammene er en øvre grense for utgiftsfor-slagene som fagdepartementene kan fremme under budsjettbehandlingen. Rammene blir fastlagt av Regjeringen, etter forslag fra Finansdepartementet. Stillingsrammene angir hvor mange nye stillinger som de maksimalt kan be om å få opprettet.

Når det departementene endelig er enige om et budsjettforslag blir det oversendt til Stortinget. Der vil det foregå en dragkamp mellom de politiske partiene, hvor de ulike partiene ønsker å fremme sine politiske mål ved å pluss på eller trekke fra på statsbudsjettet. Etter flere runder i Stortinget, med forskjellige mindre korreksjoner, får forslaget til Statsbudsjett flertall i Stortinget og kan bli vedtatt.

Annonse

Statens regnskaper

Statsregnskapet blir lagt frem for Stortinget av regjeringen i form av en stortingsmelding, og er inndelt i to hoveddeler:

  1. Et bevilgningsregnskap
  2. Et kapitalregnskap

Bevilgningsregnskapet viser hvordan statsbudsjettet for det enkelte år er blitt gjennomført i praksis.

Kapitalregnskapet gir en oversikt over statens finansielle stilling i form av kontanter, bankinnskudd, utlån og gjeld.

Sektorplaner

sektorplanPå alle nivå i statsforvaltningen blir det utarbeidet sektorplaner. Dvs. enkeltstående planer innenfor en sektor av samfunnslivet, eller innenfor en region. F.eks. Norsk Vegplan og plan om sykehusutbygging.

Selv om sektorplanene ikke direkte har noe å gjøre de «helhets planene» som vi har beskrevet hittil, er det viktig at blir vurdert innenfor en helhets sammenheng. Det betyr at de enkelte planene ikke bør ha et høyere ambisjonsnivå enn at de ligger innenfor de økonomiske rammene som er til disposisjon.

Sektorplaner begynner ofte med at det oppnevnes et eget utredningsutvalg som får i oppdrag å avgi en utredning til et departement.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forvaltningens planlegging

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Fylkesplanlegging >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Statens planer og planlegging
  • Fylkesplanlegging