agenturer.no

    Denne artikkelen er del 27 av 33 artikler om Verdibasert ledelse

Sosialisering er:

Den prosessen alle mennesker, i alle samfunn, går gjennom for å lære normene, verdiene, ferdighetene og kunnskapene de trenger i samfunnet.

Denne prosessen kaller vi for sosialiseringsprosessen, og er et uttrykk for all den sosiale læring vi har gått igjennom siden fødselen for å lære oss å passe inn og fungere i det samfunnet og de sosiale gruppene vi er en del av.

Med sosial læring menes:

Den læringen vi gjør oss gjennom samvær med andre mennesker om hvilke kulturelle mønstre og sosiale normer de forventer vi skal følge i ulike sosiale roller for å bli sosialt akseptert i den kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene og referansegruppene vi inngår i.

sosialiseringSosialiseringsprosessens formål er å bidra til utvikling av:

  • Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk.
  • Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningferdigheter m.m
  • Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi å skille mellom hva som er riktig og galt (moralsk og etisk riktig). Vi lærer å blir «gode samfunnsborgere».

Sosialiseringsprosessens fire stadier

En person går gjennom fire ulike stadier i sosialiseringsprosessen:

  1. Imitasjon – etterligning av andres atferd og holdninger.
  2. Identifisering – gjøre andres holdninger til sine egne.
  3. Internalisering – når en holdning som kommer fra andre oppleves som din egen.
  4. Integrering – holdninger er forankret som en grunnleggende personlig verdi.
Annonse

Sosiale normer

Regler som forteller om hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner kalles normer! En del normer er uskrevne normer som vi kan automatisk, som hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med familien (skikk og bruk). F.eks. rydd inn tallerkenen når du er ferdig med maten.? Dette kalles uformelle normer.

Andre normer er skrevet ned, så de nytter det ikke å lure seg unna. F.eks. “ikke bryte skolens regelverk” , “det er ikke lov å bruke narkotika” osv. Dette er formelle normer.

Normene, uavhengig av om de er uskrevne eller skrevne normer, blir automatisk en del av oss etterhvert som vi vokser opp. Vi sier da at de har blitt internaliserte.

Sosial kontroll

Internaliserte normer er normer som er blitt en naturlig del av oss, og som vi følger uten at vi er klar over det for å ikke bryte de sosiale normene som gjelder i den aktuelle situasjonen, og for den aktuelle sosiale rollen. Dersom vi bryter normene, blir vi møtt med reaksjoner, kalt sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon. Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet for å etterleve normene som gjelder til de ulike sosiale rollene og sosiale klassene kaller vi for sosial kontroll. Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning

Annonse

Bygger på sosial læringsteori

Teoriene om sosialiseringsprosessen bygger på teoriene innen sosial læringsteori som prøver å forklare hvordan vår personlighet blir formet gradvis gjennom sosial læring siden vi blir født.

Læringen skjer fra fødselen ved at barnet blir belønnet og straffet for ulike handlinger og væremåter, og ved at barnet observerer andre som blir belønnet og straffet for det de gjør. Ubevisst overtar barnet innstillinger fra den nærmeste familiekretsen, særlig fra familien. Senere får det sosiale miljøet som omgir den enkelte stadig større innflytelse på hvilke holdninger og atferd den enkelte utviser.

I følge sosial læringsteori blir vår atferd i stor grad bestemt av hvilke forventninger vi tror omgivelsene og andre har til oss. Atferden vår vil derfor variere fra situasjon til situasjon.

Selv om vi aldri slutter å lære av tilbakemeldingene vi får fra omgivelsene hver gang vi sier eller gjør noe,  er læringsbetingelsene de 4 første årene av menneskets liv spesielt viktig for utformingen av vår personlighet og atferd i følge sosial læringsteori.

Primærsosialisering og sekundærsosialisering

En skiller gjerne mellom tre typer sosialisering:

  • Primærsosialisering – Den primære sosialiseringen foregår tidlig i livet sammen med mennesker som står oss nært. Det vil si foreldrene og familien vår. Denne form for sosialisering har størst betydning tidlig i våre liv og danner i stor grad vår personlighet. I jobbsammenheng er individets nærmeste medarbeidere som står for primærsosialiseringen.
  • Sekundærsosialisering – Den sekundære sosialiseringen foregår utenfor hjemmet. For eksempel på skolen, blant venner, i idrettslaget og på fritidsklubber. Denne tar mer over etter hvert som barnet blir eldre, og bygger videre på vår primærsosialisering. I jobbsammenheng er dette ledelsen og andre grupper i virksomheten. Sekundærsosialiseringen lærer oss hvilke sosiale roller som finnes og hvilke rolleforventninger vi må leve opp til for å bli sosialt akseptert av omgivelsene. Det vil si kulturen, sub-kulturen, de sosiale klassene, referansegruppene og vennekretsen vi ønsker å bli sosialt akseptert i.
  • Tertiærsosialisering – Sosial påvirkning fra massemedia. F.eks. film, sosiale medier, aviser og reklame.

Primærsosialisering bygger på et intimt, personlig samspill (foreldre og barn), mens sekundær- og tertiærsosialiseringen ikke forutsetter bestemte personer som identifikasjonen rettes mot.

Sekundærsosialisering har som hensikt å knytte individet til vedlikehold og overføring av kunnskap, verdier og ferdigheter som har betydning for reproduksjon av samfunnet (man blir kvalifisert for deltakelse i det eksisterende samfunn). Sentral innenfor sekundærsosialiseringen står et fenomen som kalles “bandwagon-effekten” som vi alle ubevisst eller bevisst blir utsatt for i vår omgang med andre mennesker, og som i stor grad vil styre våre holdninger og atferd.

sosialiseringstyper

Annonse

Sosial utvikling

Alle mennesker utvikler seg sosialt gjennom livet. De aller fleste av oss er i daglig kontakt med andre mennesker fra vi blir født til vi dør. Dette former oss som individer.

Den amerikanske psykologen Erik Erikson har utviklet en sosial utviklingteori som prøver å forstå hvordan mennesker utvikler seg sosialt. Han delte vår sosiale utvikling inn i åtte faser, der individet i hver fase møter en utfordring eller problemstilling. Hvordan vi løser denne utfordringen får betydning for vår videre sosiale utvikling.

Eriksons teori om sosial utvikling har fått stor innflytelse på hvordan vi ser på den sosiale utviklingen til mennesker, men den har også blitt kritisert for å være for lite detaljert og for mekanisk opptatt av at konfliktene i fasene bare gjelder i den aktuelle fasen.

Formelle og uformelle sosialiseringsagenter

Sosialisering skjer som et resultat av kontakt med mange forskjellige sosialiseringsagenter. Med sosialiseringsagenter menes:

personer, grupper og institusjoner som bevisst eller ubevisst påvirker vår sosialiseringsprosess

Sosialiseringen har dermed to sider: en bevisst og ubevisst sosialisering. De aktørene som deltar i den beviste delen av vår sosialisering kaller vi for formelle sosialiseringsagenter, mens de aktørene som deltar i den ubevisste påvirkningen kalles uformelle sosialiseringsagenter.

Forskjellen mellom formelle- og uformelle sosialiseringsagenter kan forklares slik:

  • Med formelle sosialiseringsagenter mener vi personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat til oppdragelse/opplæring av den oppvoksende generasjon. Eksempel på slike er foreldre, barnehage og skole.
  • Uformelle sosialiseringsagenter er personer eller institusjoner som i praksis fungerer som sosialiseringsagenter, men uten at de har blitt tildelt et tilsvarende mandat. Eksempel på dette er venner, arbeidskolleger, opinionsledere, jevnaldringsgrupper, massemedia, reklame.

Størst innflytelse på vår sosialiseringsprosess har de uformelle sosialiseringsagentene.

Annonse


Sosialiseringpraksis

Med ‘sosialiseringpraksis’ menes:

offisielt fremsatte og aksepterte sosialiseringsmål og den praktiske realisering av disse

Sosialiseringpraksis er med andre ord et uttrykk for hvordan vår totale og faktiske sosialisering, enten den er positiv eller negativ, stemmer overens med samfunnets anerkjente sosialiseringsmål.

Med sosialiseringsmål menes:

de sosiale normene som majoriteten av medlemmene i en kultur-, sub-kultur, referansegruppe, familie eller en annen sosial gruppe ønsker at medlemmene i gruppen eller samfunnet skal oppføre seg

Disse sosialiseringsmålenem uttrykt i form av sosiale normer, er ikke konstante. De endrer seg konstant, dog ikke raskt, i takt med samfunns- og gruppeutviklingen.

Tostegs hypotesen

Sosiologene Paul F. Lazarsfeld laget i 1947 en modell som har fått navnet tostegs hypotesen og som ofte kalles for “jungeltelegrafen” i markedsføringlitteraturen.

Teorien blir mye brukes til å forklare hvordan den sosiale spredningprosessen virker og hvordan våre sosiale normer blir dannet. Teorien hans forklarer hvordan et budskap som blir spredt gjennom massemedia blir spredd videre til andre og hvordan det opprinnelige budskapet blir endret til et sosialt akseptert budskap (norm).

Teorien går ut på at ikke alle mennesker vil komme i kontakt med massemedienes budskap. Mange mennesker blir ikke direkte utsatt for budskapet, men de får allikevel kjennskap til det gjennom andre. Disse andre kalles i fagterminologien for opionsledere, og i følge teorien er dette mennesker som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet.

Når de mindre aktive og kunnskapsrike skal orientere seg vil de gå til opionslederne for å søke råd, og all erfaring viser at folk i langt større grad lar seg påvirke av opionslederne enn av massemediene. Vi kan derfor si at senderne i massemediene må lykkes i å overbevise og påvirke opionslederne, hvis de skal ha noen forhåpninger i å klare å påvirke den store majoriteten av befolkningen.

Årsaken til at opionslederne har så stor makt skyldes at dette er kunnskapsrike og “oppdaterte” mennesker som omgangskretsen har nær kontakt med og tillit til. Hvilke mennesker som fungerer som opionsledere vil i stor grad variere fra emne til emne. At en person fungerer som opionsleder i klesvalget betyr ikke nødvendigvis at vedkommende har like stor innflytelse på valg av hus eller forsikringsselskap.

Denne to – trinns modellen kan illustreres slik:

Det første trinnet går ut på at noen få blir oppmerksomme på mediets budskap. Det andre trinn i modellen viser at informasjonen ikke stopper hos mottakeren, men den går fra individ til individ (jungeltelegrafen). Senderen vil derfor aldri ha kontrollere hvem som kommer i kontakt med budskapet, eller hvordan dette budskapet vil bli tolket. Dette fordi man aldri kan vite hvordan den selektive persepsjonen vil slå ut.

Ved kontakt med andre kan hans første reaksjoner bli endret, men han kan også påvirke andre til å reagere tilsvarende. Når det gjelder effekten av massekommunikasjon er det altså to slags problemer å ta hensyn til. Den ene er hvordan mottakerne reagerer direkte på budskapet. Det andre er hva som deretter skjer i mottakerens sosiale miljø.

Kjønns sosialisering

Vi blir født som gutt eller jente, og dette er begynnelsen på en prosess der kjønn får stor betydning for hvem vi er. Litt etter litt lærer de fleste barn at ikke alle blir møtt med like forventninger og krav fra omverdenen. Bevisst eller ubevisst er det ulike forventninger til atferden hos gutter og jenter. Barn lærer forskjellige måter å være på avhengig av om de er gutt eller jente. Gutter og jenter står overfor litt ulike normer. Når det blir knyttet spesielle normer til en person på grunn av kjønnet han eller hun har, snakker vi om en kjønnsrolle. I samfunnet er det slik at barn vokser inn i en kjønnsrolle, og atferden blir formet ut fra det.

Kjønnssosialiseringen begynner alt mens vi er babyer. Den foregår i familien, skolen og leken og ved hjelp av eventyrbøker, tegneserier, barne-tv og reklame. Vi vet blant annet at gjennom forskjellige lekemønstre får gutter og jenter trening i ulike aktiviteter. Noen forskere vil for eksempel si at jenter i større grad enn gutter utvikler evnen til å samarbeide, mens gutter konkurrerer mer. Sosialiseringen fører ikke bare til at jenter og gutter utvikler forskjellige måter å tenke på. Den kan også gjøre at de får bestemte oppfatninger om hvilke oppgaver som er knyttet til kjønnene, hvem som er viktige, og hvem som ikke er viktige her i verden, hvilket kjønn som tilpasser seg det andre, osv.

Sosialisering i et moderne samfunn

Samfunnsendringer fører også til at sosialiseringsprosessen er i endring. En rekke av de tidligere familiefunksjonene er i dag overtatt av det offentlige, og de erfaringene foreldregenerasjonen selv har gjort gjennom årene, er ikke alltid viktige i forhold til det samfunnet barna møter. Barn og unge forstår de elektroniske mediene og vet hvordan de kan utnyttes, mens de voksne må forholde seg til en ny virkelighet med en kunnskap som er avleggs. Et perspektiv er at de nye mediene har ført til at generasjonskløften er blitt større.

Sosialiseringsprosessen handler i stor grad om overføring av kunnskap, verdier, normer og holdninger. Det tradisjonelle perspektivet er at det skjer en kulturoverføring fra voksne til unge. Sosialantropologen Margaret Mead fra USA bruker begrepet prefigurativ sosialisering om et foranderlig samfunn der barn og unge ikke på samme måte kan lære av tradisjonene og de eldre generasjonene. Her er det barn og ungdom som setter grenser for atferd og kunnskap. Ungdom lærer mer av hverandre enn av foreldre og lærere.

Konklusjon

Hvordan normer vi legger vekt på under oppveksten er veldig viktig. Lærer man ikke at rett er rett, og galt er galt, så glir man fort ut av samfunnet, og man er ingen “god samfunnsborger“. Hvordan familie man vokser opp i, hvordan vennekrets man får, hvordan barnehagetantene er, hvordan lærerne er på skolen har mye å si for fremtiden som god samfunnsborger. Lærer man ikke hva som er rett og galt, så glir man ut og havner muligens i fengsel!

«En vellykket sosialisering innebærer at individet tilegner seg kunnskaper og verdier som gir mestrings- og handlingsgrunnlag i forhold til de krav, utfordringer og muligheter som individet vil møte i sitt miljø. Individet oppnår m.a.o. samfunnsmessig kompetanse og føres inn i et verdifellesskap.» (Aasen 1987, s.9)

Sosialiseringsprosessen er med andre ord en interaksjonsprosess, der samfunnet overtar individet og individet overtar samfunnet, gjennom primær- og sekundær sosialisering som gjør det kulturløse og biografiløse barnet til gode samfunnsborgere (deltakere).

Berger og Luckmann forklarer sosialiseringsprosessen slik:

Sosialiseringen er en dialektisk prosess som består av objektivisering, eksternalisering og internalisering.

Essensen i dette er at mennesket former og skaper samfunnet og arbeidsplassene. Samfunnet og organisasjonene fremstår som en objektiv erfaring som gjennom sosialisering blir internalisert i mennesket. Endringer i samfunns- og organisasjonsstrukturen påvirker sosiale relasjoner og sosialisering, hvilket igjen påvirker individets egenutvikling (jeg-utvikling) og utformingen av dets sosiale karakter. Dette virker igjen inn på bestemmelsen av morgendagens samfunn og arbeidsplass.

Sosialiseringsprosessen et kraftig styrings- og læringverktøy

 Organisasjonskulturen, verdigrunnlaget, normene og rolleforventningene læres gjennom sosialiseringsprosessen de ansatte går igjennom fra de kommer på jobben første dag. Det er derfor ekstremt viktig at enhver leder er bevisst dette, slik at man sørger for at alle ansatte sosialiseres på en ønsket måte for å skape enighet om et felles verdigrunnlag som danner grunnlaget for organsasjonskulturen og dens normer og rolleforventninger.

Sosialiseringsprosessen er dessuten enhver leders viktigste styrings- og læringverktøy. Det gjelder derfor å lære seg hvordan du som leder kan forme og påvirke denne sosialiseringsprosessen for å overføre kunnskap, lærdom, viten, holdninger, verdier, normer og rolleforventninger til andre.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << ReferansegruppeArbeidsmodell for verdibasert ledelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap