agenturer.no

    Denne artikkelen er del 23 av 26 artikler om Kriseledelse

    Denne artikkelen er del 25 av 27 artikler om Sosiale medier

Sosiale medier har blitt benyttet i en rekke ulike krisesituasjoner, for eksempel i flere jordskjelv hvor sosiale medier har blitt brukt til blant annet kriseledelse, situasjonsbevissthet og som en kommunikasjonskanal (Qu, Huang, Zhang, & Zhang, 2011). Et annet eksempel er under flere flommer hvor sosiale medier har blitt brukt til å formidle råd om hvordan en skal takle situasjonen (Bruns, Burgess, Crawford, & Shaw, 2012).

Bruk av sosiale medier i kriser

Tabellen over vises flere eksempler på bruk av sosiale medier i krisesituasjoner. Av tabellen fremkommer det at sosiale medier har blitt brukt i flere ulike former for krisesituasjoner. Sosiale medier har ikke bare blitt brukt i naturkatastrofer som eksempel jordskjelv, flom, og tsunami, men også i menneskeskyldte kriser som eksempel protester, matkriser, og terrorangrep. Uavhengig av krisens art har sosiale medier blitt brukt til dels til samme formål. Som det fremkommer av tabellen er noen av de mest omtalte bruksområdene til sosiale medier i en krisesituasjon rådgiving, situasjonsbevissthet, varsling og allmenn deltagelse. Videre i dette kapittelet vil noen av bruksområdene til sosiale medier i forbindelse med en krise bli eksemplifisert og knyttet til krisehendelser som har oppstått.

Finne familie og venner

Sosiale medier har blitt brukt i flere større krisesituasjoner på verdensbasis for å gjenforene og komme i kontakt med venner og familie. Dette ble gjort ved å spre informasjon om savnede personer på sosiale medier (Acar & Muraki, 2011). Etter skoleskytingen på Virginia Tech i 2007 ble sosiale medier brukt av studentene til å samle informasjon om hvem som var blitt skadet eller drept under skytingen. Dette ble gjort i Facebook-grupper, ingen av Facebookgruppene hadde listen over alle de skadde, men til sammen hadde gruppene kartlagt samtlige personer før dette ble offentliggjort av Politiet (Vieweg et al., 2008).

Annonse

Allmenn deltagelse

Ved større krisesituasjoner har det vist seg at den generelle befolkningen ofte bidrar i krisehåndteringen. Ved flere hendelser har sosiale medier blitt utnyttet til å få enkeltpersoner til aktivt å delta i hjelpearbeidet under krisesituasjoner. Dette blir beskrevet i litteraturen som allmenn deltagelse. Denne bruken har vist seg å være effektiv for personer i krisesituasjoner for å finne personer en kan få hjelp av eller å hjelpe (Palen et al., 2010; Starbird & Palen, 2010).

Kriseledelse

Bruk av sosiale medier av kriseledelsen under krisesituasjoner har vist seg å være effektivt ved at en kan redusere henvendelsene over telefonnettet som ofte blir overbelastet. Slik kan nødetatenes telefonlinjer bli brukt mer effektivt og til mer akutte henvendelser. Informasjon som blir formidlet over sosiale medier har vist seg å bli brukt av kriseledelsen og bidratt i redningsarbeidet (Tyshchuk & Wallace, 2013).

Annonse

Varsling av befolkingen

Varsling blir beskrevet som en viktig oppgave i krisekommunikasjonen. Sosiale medier har vist seg veldig effektivt som en kanal for å sende ut varsling til befolkningen. Dette på grunn av at informasjonen kan bli spredt videre av brukermassen på sosiale medier og derfor når mange. Samtidig kan personer som ikke har tilgang til de tradisjonelle massemediene bli varslet igjennom sosiale medier (Acar & Muraki, 2011; Sutton et al., 2008).

Formidling av behov

Under krisesituasjoner oppstår det behov for mat, vann, husly, førstehjelp og en rekke andre behov. Denne informasjonen har vist seg å enkelt kunne bli formidlet igjennom sosiale medier(Reuter et al., 2013).

Annonse

Kunnskapsledelse

Web 2.0 og sosiale medier har vist seg å være en god kanal for formidling av kunnskap. Under jordskjelvet i Haiti i 2010 brukte amerikanske militære styrker sosiale medier for å spre kunnskap mellom de ulike avdelingene som bistod i hjelpearbeidet. Denne måten å spre kunnskap på innad i organisasjonen gjorde at mengden dobbeltarbeid ble redusert samtidig som flere personer hadde tilgang til informasjonen på flere nivåer enn tidligere (Yates & Paquette, 2011).

Kart

Kart har blitt en av de enkleste måtene en kan visualisere informasjon publisert på sosiale medier. Flere verktøy er blitt utviklet for å formidle blant annet informasjon fra sosiale medier via kart. Ushahidi er et eksempel på et slikt system. Ved å legge inn viktig informasjon om skadeomfang, åpne veier, umiddelbare nødvendigheter som førstehjelp, mat og vann inn på topografiske kart kan en enkelt få oversikt over hendelsen (Reuter et al., 2013).

Annonse


Situasjonsbevissthet

At sosiale medier kan bidra til en bedre situasjonsbevissthet er et mye omtalt tema i litteraturen. Situasjonsoppdateringer fra områder berørt av krise inneholder ofte viktig informasjon som blant annet skadeomfang, rop om hjelp, og kjøreforhold, og er informasjon som kan gjøre arbeidet til hjelpemannskaper enklere (Vieweg et al.,  2010).

Rådgiving

Det er kjent at en befolkning påvirket av en krisesituasjon aktivt leter etter informasjon for å takle sin egen situasjon. Sosiale medier har ved flere anledninger blitt benyttet til å spre råd om hvordan en bedre kan takle en krisesituasjon. Disse rådene går ut på hvor en kan finne hjelp, basal førstehjelp, advarsler mot farlige områder, samt andre lignende råd tilknyttet krisesituasjonen (Bruns et al., 2012).

Donasjoner

Ved flere krisesituasjoner har sosiale medier blitt benyttet til innsamling av donasjoner av penger og klær til berørte av hendelsen. Dette har blitt gjort ved at informasjon om hvor og hvordan en kan donere penger og klær til rammede spres via sosiale medier (Reuter et al.,2013). For eksempel ble Twitter aktivt brukt under en flom i Australia for å oppfordre til donasjoner av penger og klær (Bruns et al., 2012).

Omtanke

Sosiale medier har blitt brukt til både å søke støtte og gi til å gi omtanke i krisesituasjoner. Dette har vist seg å hjelpe de berørte av en krisesituasjonen med å takle situasjonen bedre ved at de får psykisk støtte i en presset situasjon  (Gaspar et al., 2013).

Bildedeling

Deling av bilder på sosiale medier har vist seg å kunne gi detaljerte skaderapporter og andre oppdateringer fra områder berørt av en krise. Dette har vist seg å være en effektiv måte å få en god situasjonsforståelse. For eksempel under jordskjelvet i Haiti i 2011 tok hjelpemannskapene store mengder bilder som bidro til bedre prioritering i krisehåndteringen (Yates & Paquette, 2011).

Informasjonsinnhenting

Under krisesituasjoner har det vist seg at befolkningen publiserer store mengder informasjon om hendelsen på sosiale medier. Under flere krisesituasjoner har slik informasjon blitt hentet fra sosiale medier for så å blitt benyttet til å skape et situasjonsbilde av krisesituasjonen. Dette
er blitt gjort ved flere anledninger ved å benytte digitale frivillige. Denne måten å gjennomgå store mengder informasjon kalles crowdsourcing (Zook et al., 2010).

Fordeler ved sosiale medier

Sosiale medier har en rekke fordeler i forbindelse med krisekommunikasjon som gjør mediet velegnet og populært i krisesituasjoner. Noen av de største fordelen ved de sosiale mediene i forbindelse med krisekommunikasjon er:

  • Stor brukermasse – Facebook og Twitter har f.eks. flere hundre tusen aktive brukere som bruker disse sosiale mediene daglig. Gjør det mulig å nå svært mange mennesker på svært kort tid ved at brukerne deler informasjonen seg imellom.
  • Nettverkseffekter – Ved at brukerne deler nyttig informasjon ved hverandre gjennom anbefalinger, delinger, kommentarer, likes o.l., med automatisk oppdatering av hendelsene på veggen/nyhetsstrømmen til alle som er medlem i samme sosiale nettverk som brukeren som deler noe. Dette skaper enorme nettverkseffekter som fungerer som “ild i tørt gress
  • Et gratis verktøy – Det koster ingenting å opprette en profil på Facebook, Twitter, YouTube eller de andre store sosiale mediene.
  • Mulighet for oppdatert informasjon – I motsetning til de tradisjonelle media-kanalene kan du selv oppdatere informasjon når du selv ønsker ved å logge deg på profilen din.
  • Bedre situasjonsbevissthet ved bruk av sosiale medier – multimedia egenskapene til de sosiale mediene gjør det mulig å fortelle om en krise med virkemidler som ikke er mulig i andre medier
  • Allmenn deltagelse – alle kan delta i håndteringen gjennom å komme med kommentarer, likes og delinger av informasjonen i sitt eget nettverk med egne kommentarer. Skaper engasjement og deltagelse fra publikum og de berørte som ingen andre medier klarer å oppnå.
  • Kollektiv oppgaveløsning – ved at alle kan delta i krisehåndteringen/krisekommunikasjonen, med å signalisere hva de trenger og hva de kan bidra med, samtidig som de har muligheten til å komme med sine egne meninger og gi sin tilslutning til andres, kan de sosiale mediene brukes som et medium for kollektiv oppgaveløsning i forbindelser med kriser.
  • Et brukerstyrt anbefalingssystem – folk stoler mer på informasjon de får fra sine nærmeste og minst på det som kommer fra en part som har egeninteresse i krisen. 
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kriseledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Pressekonferanse som kanal for krisekommunikasjonNettchat/podcast som kanal for krisekommunikasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Kriseledelse
  • Hva er en krise?
  • Krisehåndtering
  • Modell for kriseledelse
  • Utviklingen av informasjonssamfunnet
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Forebyggings- og beredskapsfasen
  • Kriseplan – ”Crisis management”
  • Kriseteam
  • Krisetrening
  • Krisekommunikasjon
  • Krisestrategier
  • Crisis and Emergency Risk Communication (CERC)
  • Hvordan ivareta omdømme i en krisesituasjon?
  • Krisekommunikasjon med nyhetsmedier
  • Personlige møter som kanal for krisekommunikasjon
  • Telefon/videopresentasjon som kanal for krisekommunikasjon
  • Egne nettsider som kanal for krisekommunikasjon
  • Radiokommunikasjon som kanal for krisekommunikasjon
  • Oppslagstavler/plakater som kanal for krisekommunikasjon
  • Pressemeldinger som kanal for krisekommunikasjon
  • Pressekonferanse som kanal for krisekommunikasjon
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Nettchat/podcast som kanal for krisekommunikasjon
  • E-post som kanal for krisekommunikasjon
  • Videomontasje/bakgrunnsinformasjon som kanal ved krisekommunikasjon
  • Du leser nå artikkelserien: Sosiale medier

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)Bruk av sosiale medier i rekrutteringen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Drivkraften bak sosiale medier
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Blogg
  • Microblogg
  • Forum
  • Podcats
  • Sosiale nettverk
  • Innholdsmarkedsføring
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Nettverksverdi
  • Sosial markedsføring
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring
  • Dilemmaer i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi budskap med andre?
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Sosiale medier i krisehåndtering
  • Bruk av sosiale medier i rekrutteringen
  • Screening av kandidater (jobbsøkere)