En gjennomgang av den historiske utviklingen til ledelseteoriene. Fra den klassiske læren til dagens verdibaserte ledelse.
Series: Historisk utvikling på ledelse
I denne serien går vi igjennom den historiske utviklingen av ledelsebegrepet og hvilke ledelseteorier som var de dominerende i disse tidsperiodene .
De eldste ledelsteoriene, hvis vi kan kalle dem det, er ledelseteorier som ble skrevet som læresetninger for generaler om hvordan de skulle gå frem for å vinne kriger og religiøse ledere som trengte læresetninger for å guide folk
Buddhismen er en ikke gudelig religion og filosofi som er basert på læren til den indiske prinsen Siddharta Gautama.
Det er ukjent hvem den kinesiske krigsherre og filosof Sun Tzu var og når han levde. Hans bok “Krigens kunst” antas å være ca. to tusen år gammel.
Et paradigmeskifte Den første industrielle revolusjonen som startet på sluttet av 1700-tallet var et viktig
Great Man-teorien kom i 1840 og regnes som den første reelle ledelsesteorien. Dette fordi den beskriver hva som er en god leder.
Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste ledelsesteorier et hovedfokus på individ- eller gruppenivå, og analysene var rettet mot organisasjonens indre forhold.
Henry Fayol (1841-1925) betraktes som «den moderne ledelsens» far, og læren hans ar fått navnet “fayolisme” og ”administrasjons teorien”
Taylorismen, eller vitenskapelig ledelse, innebærer at industriprodukter skal bære preg av vitenskapelig utformede metoder
Her ble mennesket sett på som et tannhjul i en stor maskin. Ved hjelp av formelle regler, kommunikasjonskanaler og -rapporter, og klart avgrenset ansvars og myndighetsområde mente han å kunne oppnå maksimal effektivitet i organisasjonen.
En gjennomgang av de ledelsesteoriene som vokste frem på 1930 og 1940 tallet. Sentralt står Human Relation og Systemteori.
Mens de “klassiske” organisasjonlærene ble skapt av ingeniører, jurister og økonomer, ble Human – relation – bevegelsen ble skapt av personer med innsikt i psykologi og sosiologi på 1930 – tallet.
Systemteori ser på organisasjonen fra et fugleperspektiv og forteller oss hvordan den fungerer som en helhet og hvordan den bør fungere
Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950-60 tallet for å skape en helhetlig organisasjonsteori som bygde videre på HR-bevegelsen.
Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950 og 1960 tallet av Emery & Herbst ved Tavistock Institute of Human Relations i London. De ønsket å skape en helhetlig organisasjonsteori, i motsetning til den situasjonsbestemte skolen som de tidligere organisasjonsteoriene bygde på.
Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.
Forskjellen mellom den klassiske læren og det vi i dag kaller ”moderne ledelse” kan best illustreres gjennom X- og Y-teorien til D. McGregor
De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.
En teori som bygger på antakelsen om at lederes effektivitet bestemmes i forhold til to grunnleggende dimensjoner: 1) Interesse for oppgaven og 2) Interesse for mennesker
Den allmenne endring fra 1960-tallet, fra økonomiske bekymringer til økt velstand, levestandarder og ”det gode liv” driver nå utviklingen av ledelseteoriene som prøver å løse nye utfordringer i industrien og næringslivet.
Mintzberg deler teoriene innen strategisk lederskap inn i ti skoler som tillater pragmatisk anvendelse av bidrag fra alle skolene i praksis
Kennings teorier om ledelse er i Norge ofte kjent som «Aker-modellen» eller «Aker-skolen» da Kenning arbeidet mye med datidens verkstedskonsern Akers mekaniske verksted.
JUST IN TIME – filosofien, heretter omtalt som JIT, kommer opprinnelig fra Japan, hvor Toyota Motors Company rundt 1970 utviklet en del nye tanker innenfor material- og produksjonsstyring.
Definisjon av begrepet og en gjennomgang av de viktigste kjennetegnene ved den politiske rammen.
1980-årene annonserer kulturtilnærmingen til organisasjonslivet. Management oppfattes nå som: evnen til å definere virkeligheten for andre.
Situasjonsbestemt ledelse er en av verdens mest anvendte teorier for ledelse. Mye av dette skyldes teoriens enkelhet. Den er lettfattelig og lett anvendelig i praktisk bruk på team og organisasjoner.
Aksjonsvitenskap eller Action Science som teorien opprinnelig heter er utviklet av Argyris & Schøn. Deres teori om organisasjonlæring står sentralt for å forstå organisasjonens læring og atferd
I 1990-årene ble det avgjørende definert som utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, samtidig som det er viktig å vite hvorfor man gjør det man gjør.
Dette er ingen selvstendig ledelsesteori, men en samlebetegnelse for de ledelseteoriene som var vanlige før transformasjonsledelse og intelligent ledelse
Er å utvikle en visjon mot noe som tar sikte på å forbedre, gjerne mål som går utover rene organisatoriske mål, f.eks. økt lønnsomhet.
En ledelsesform i en organisasjon, fokusert på kvalitet, som baserer medvirken fra alle medarbeidere og der langsiktig suksess tilstrebes ved å oppnå kunders tilfredshet og fordeler for alle medarbeiderne og for samfunnet
Metodens målsetning er å eliminere uønskede hendelser og redusere variasjon i en prosess som fører til uvanlige svingningsmønstre.
LEAN er en prosessfilosofi som ligner mye på TQM. Prosessfilosofien startet med Lean Production for produksjonsbedrifter
EFQM ( European Foundation of Quality Management ) er et kvalitetssikringsverktøy som kobler strategisk planlegging og kvalitetssikringsarbeid sammen.
Reengineering innebærer radikal redesign av arbeidsprosesser for å oppnå dramatisk resultatforbedringer.
Balansert målstyring blir av Havard University fremstilt som det største fremskrittet de siste 75 årene innenfor styringsverktøy for ledere.
Fire fortolkningsrammer for ledelse som ledere kan bruke. Dette er ”briller” vi tar på oss og som dermed farger vårt syn på lederskap.
Organisasjonen kan ses på som en scene, et teater hvor aktørene spiller bestemte roller og prøver å kommunisere de riktige inntrykkene til de riktige publikumsgruppene.
1990 årene markerte et paradigme skifte – fra analog til digital teknologi. Et paradigme skifte som umiddelbart satte sitt preg på hele samfunnet og arbeidslivet. Først kom PCene og LAN nettverket. Deretter kom Internett, før smarttelefonene og nettbrettene gjorde sitt inntog etter 2010.
En helhetlig ledelseteori som ser på virksomheten som et system som konstant jobber for å beholde en likevekttilstand.
Det finnes ingen standardoppskrift på hva effektivt lederskap er, eller hvordan man skal oppnå suksess. Lederskap er situasjonsbestemt. Verktøyene og virkemidlene man må sette inn for å oppnå godt lederskap varierer fra situasjon til situasjon, og fra bedrift til bedrift.
