Norsk økonomi 1940 – tallet

Med krigen gikk produksjonen i Norge kraftig ned. BNP falt med over 16 prosent fra 1939 til 1944.

Thomas R. Malthus (1766-1834)

Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

Samuelson – Solow meny

Prisstignings/inflasjonsraten = Endring i prisnivå/Prisnivået i perioden

Carl Menger (1840 – 1921) – Nyklassisk økonom

Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,

Introduksjon til moderne økonomi

Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi

«The transaction version»

Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.

Blandingsøkonomi

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

Valg av perspektiv – mikro- eller makroøkonomi

Hvilke problemer og løsninger man ser i økonomien henger sammen med hvilket perspektiv man ser økonomien i fra. Her går hovedskillet mellom mikro- og makroøkonomi.

Adam Smith ( 1723 – 1790 )

Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer.

Priselastisitet

Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)

Gresk tenkning & slavesamfunnet

Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid

Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom

Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)

Nasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).

Keynesiansk politikk og inflasjon

Keynes påpekte at for stor etterspørsel gav inflasjon, mens for liten etterspørsel gav arbeidsledighet som resultat.

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi

I en lukket økonomi kan sammenhengen mellom opptjeningen og anvendelsen av samfunnets inntekt illustreres slik:

Realkapital og realinvisteringer

Realkapital omfatter kapital i form av fysiske ting som produksjonsmidler, maskiner, fabrikker, bygninger og naturressurser.

Prisnivå og prisindekser

En gjennomgang av begrepene prisnivå og prisindekser, samtidig som jeg ser litt nærmere på hvilke funksjon de har og hva de brukes til.

Norsk økonomi 1350 – 1537

Det svensk-norske kongefellesskapet ble mot slutten av 1300-tallet avløst av en dansk orientering, som kulminerte i etableringen av Kalmarunioneni 1397.

Partiell likevekt

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Norsk økonomi 1950 – 1960 – tallet

Norge opplevde sterk vekst etter andre verdenskrig. De sosiale strukturene i samfunnet endret seg. Folk følte et sterkt fellesskap, og ønsket å bygge landet sammen.

Økonomisk politikk

Økonomisk politikk er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive de virkemidlene myndighetene i et land benytter for å påvirke den økonomiske utviklingen mot bedre velferd og levevilkår for landets innbyggere.

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Marx verditeori – en arbeidsverditeori

Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi

For å beskrive sammenhengen mellom produksjon og inntekt, opptjening og anvendelse i en åpen økonomi, må vi trekke begrepene nettofinansinntekt, nettogave og stønader inn i resonnementene.

Kapital- og driftsregnskapet

I kapitalregnskapet samles alle poster som utgjør kjøp og salg av finansstørrelser. Ved å summere handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen finner vi driftsregnskapet.

Finanspolitikk

Finanspolitikk går ut på å bruke offentlige inntekter og utgifter for å påvirke landets økonomiske utvikling.

Samfunnsøkonomiske spørsmål og problemer

Samfunnsøkonomiske spørsmål og problemer

Marx erkjennelseteori

Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.

Norsk økonomi 1850 – 1900

Fra ca. 1850 startet en endrings- og moderniseringsprosess i Norge som omskapte hele det gamle bondesamfunnet. Det skjedde forandringer både på det materielle og det ideologiske plan.

Realvalutakurs

Realvalutakursen viser prisnivået i et land i forhold til prisnivået i andre land, målt i felles valuta.

Norsk økonomi 1900 – 1930

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.

Markedsøkonomi

Adam Smith blir ofte omtalt som markedsøkonomiens far. Hans teori om «den usynelige hånd» står sentralt i markedsøkonomisk tankegang. Den går ut på at hvis markedskreftene får råde fritt uten statlig innblanding, vil markedet vil regulere seg selv slik at tilbudet og etterspørselen alltid vil være i likevekt.

Materialistisk historieoppfatning

Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene

Organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom

Nyklassisk innteksfordelingsteori

Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.

Hva er penger?

Penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. M.a.o. et slags gjeldsbrev. Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.

Økonomisk vekstteori

Økonomisk utvikling har vært et sentralt samfunnsøkonomisk tema siden klassikerne kom på slutten av 1700-tallet.

Uønsket fordeling av produksjon og inntekt

Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive

Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?

Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.

Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet

Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper.

Hva påvirker valutakursen?

Valutakursen vil enten styrke seg eller gå ned hver gang vi får en signifikant endring i etterspørsel- og tilbudskurven etter en valuta.

Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?

Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.

Valutamarkedet

Valutamarkedet er et sted hvor kjøp og salg av valuta skjer, og markedet kjennetegnes av at det hersker en tilnærmet fullkommen konkurranse blant aktørene.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914.

Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000

Hovedvekten av gjennomgangen er lagt på hvordan Norge tok skrittet fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn.

Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)

Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: Flytende og faste valutakurser. Vi ser her nærmere på dette.

Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Valuta og valutakurser

I denne artikkelen definerer jeg nøkkelbegrepene: valuta, valutakurser, valutamarkedet og valutapolitikk

Norsk økonomi 1990 – tallet

Norge nådde en velferdstopp i 1990-årene. Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i av både FN og andre organisasjoner

Real- og pengeøkonomi

I samfunnsøkonomiske studier skiller vi mellom begrepene realøkonomi og pengeøkonomi. Her ser vi nærmere på begrepene og sammenhengen mellom dem.

Miljøproblemer

Siden forurensningutslipp ikke tas hensyn til via markedsøkonomien, må myndighetene sette inn ulike tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at man får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

Skolastikerne ( År 1200 – 1500)

De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 - 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.

Grunner til å ta inflasjon alvorlig

Fra et fag-økonomisk synspunkt har det særlig vært fremhevet fire grunner til å ta inflasjonen alvorlig (negative virkninger).

Penge- og kredittpolitikk

Penge- og kredittpolitikk er virkemidler som har som mål å påvirke penge-, kreditt- og rente forholdene i samfunnet.

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Produksjonsteori

Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents markedstilpasning.

Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi

I en åpen økonomi vil den samlede tilgangen på varer og tjenester være lik nasjonalproduktet pluss importen.

Sammenhengen mellom finanspolitikk, pengepolitikk og valutapolitikk

Betalingstrømmene til og fra Norge vises i betalingsbalansen. Betalingsbalansen består av to komponenter; Driftsbalansen og kapitalbalansen. Betalingsbalansen er summen av disse to balansene.

William Stanley Jevons (1835 – 1882) – Nyklassisk økonom

Jevons bok "A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)" regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi

«The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»

Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.

Jordbrukssamfunn

Etter å ha levd i et jeger- og sankesamfunn i over 100 000 år begynte vi å dyrke mat og holde husdyr som gav oss maten vi trengte for rundt 10 000 år siden

Inntektsfordelingen i den klassiske perioden

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet

Det føydale økonomiske system

Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.

Pre-klassisk tenkning

Den pre-klassiske tenkningen tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr.

Norges Banks rolle

Sentralbanken eller Norges Bank, er statens utøvende organ i penge- og kredittpolitikken. Norges bank er også statens bank.

Norsk økonomi 1537 – 1800

Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814

Teorier om industrikapitalistisk utvikling

Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).