Årsaker til inflasjon

Inflasjon er ikke noen komplisert teoretisk problem, problemet er å finne politiske løsninger som demper inflasjonen. De vanligste årsakene til inflasjon er disse.

Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?

Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.

Blandingsøkonomi

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

Realkapital og realinvisteringer

Realkapital omfatter kapital i form av fysiske ting som produksjonsmidler, maskiner, fabrikker, bygninger og naturressurser.

Den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914.

Adam Smith ( 1723 – 1790 )

Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer.

Markedsøkonomi

Adam Smith blir ofte omtalt som markedsøkonomiens far. Hans teori om «den usynelige hånd» står sentralt i markedsøkonomisk tankegang. Den går ut på at hvis markedskreftene får råde fritt uten statlig innblanding, vil markedet vil regulere seg selv slik at tilbudet og etterspørselen alltid vil være i likevekt.

Planøkonomi

I motsetning til markedsøkonomien som baserer seg på dessentrale beslutninger, forutsetter planøkonomien et sterkt «kommandosenter» hvor alle viktige beslutninger blir tatt (sentraliserte beslutninger).

Norsk økonomi 1800 – 1850

1800 - tallet representerer også overgangen til et moderne kapitalistisk samfunn i Norge.

Philips – kurven

Philips - kurven ble utviklet i 1958 av ingeniøren A. W. Philips, og viser sammenhengen mellom arbeidsledighet prosenten og lønnsendring takten.

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Arbeidsledighet

Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.

Finanspolitikk

Finanspolitikk går ut på å bruke offentlige inntekter og utgifter for å påvirke landets økonomiske utvikling.

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori

Hvorfor utvikler økonomien, næringslivet, samfunnslivet og mediene seg i bølger? Svaret på hvorfor så vel Internett som næringslivet, økonomien og næringslivet utvikler seg i bølger finner vi i bølgeteorien.

Norsk økonomi 1970 – tallet

Fra intet dukker det opp en ny naturressurs - olje. I 1969 ble det første gang funnet olje i Nordsjøen, og i 1971 ble den første norske råoljen pumpes opp.

John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

Norsk økonomi 1980 – tallet

Kraftig økning i oljeinvesteringene og liberaliseringen av kreditt- og valutamarkedene ledet til jappetiden - den markerte høykonjunkturen på midten av 1980-tallet.

Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi

I en åpen økonomi vil den samlede tilgangen på varer og tjenester være lik nasjonalproduktet pluss importen.

Norsk økonomi 1850 – 1900

Fra ca. 1850 startet en endrings- og moderniseringsprosess i Norge som omskapte hele det gamle bondesamfunnet. Det skjedde forandringer både på det materielle og det ideologiske plan.

Økonomisk vekstteori

Økonomisk utvikling har vært et sentralt samfunnsøkonomisk tema siden klassikerne kom på slutten av 1700-tallet.

Karl Marx (1818 – 1883)

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv

Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs

Valget av pengepolitisk regime innebærer viktige konsekvenser for pengepolitikken, og for økonomien som helhet. Både fast og flytende valutakurs innebærer fordeler og ulemper.

Real- og pengeøkonomi

I samfunnsøkonomiske studier skiller vi mellom begrepene realøkonomi og pengeøkonomi. Her ser vi nærmere på begrepene og sammenhengen mellom dem.

Valuta og valutakurser

I denne artikkelen definerer jeg nøkkelbegrepene: valuta, valutakurser, valutamarkedet og valutapolitikk

Norsk økonomi 1940 – tallet

Med krigen gikk produksjonen i Norge kraftig ned. BNP falt med over 16 prosent fra 1939 til 1944.

Økonomisk politikk

Økonomisk politikk er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive de virkemidlene myndighetene i et land benytter for å påvirke den økonomiske utviklingen mot bedre velferd og levevilkår for landets innbyggere.

Norsk økonomi 1900 – 1930

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

Sammenhengen mellom finanspolitikk, pengepolitikk og valutapolitikk

Betalingstrømmene til og fra Norge vises i betalingsbalansen. Betalingsbalansen består av to komponenter; Driftsbalansen og kapitalbalansen. Betalingsbalansen er summen av disse to balansene.

Virkningen av en appresiering av kronen på norsk økonomi

En appresiering av kronen, E reduseres, vil ha en rekke virkninger på norsk økonomi. Noen av virkningene er direkte, mens andre er indirekte

Valg av perspektiv – mikro- eller makroøkonomi

Hvilke problemer og løsninger man ser i økonomien henger sammen med hvilket perspektiv man ser økonomien i fra. Her går hovedskillet mellom mikro- og makroøkonomi.

Finanskapital og finansinvesteringer

Finanskapitalen består av penger, bankinnskudd, verdipapirer og gjeld. Finanskapitalen har både en positiv og negativ del.

Valutamarkedet

Valutamarkedet er et sted hvor kjøp og salg av valuta skjer, og markedet kjennetegnes av at det hersker en tilnærmet fullkommen konkurranse blant aktørene.

Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)

Nasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).

Inflasjon og deflasjon

En definisjon av begrepene inflasjon og deflasjon.

Intro til organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom

John Maynard Keynes (1883 – 1945)

Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

Hva er penger?

Penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. M.a.o. et slags gjeldsbrev. Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.

Verdiskapning i et samfunn

Verdiskapningen i et samfunn er på mange måter lik verdiskapningen i en bedrift. Forskjellen er bare at nå summerer vi tallene for alle bedriftene i hele landet.

Materialistisk historieoppfatning

Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene

Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Keynes løsning på arbeidsledigheten

Keynes løsning på arbeidsledigheten kan har sitt utgagnspunkt i følgende hypoteser:

Miljøproblemer

Siden forurensningutslipp ikke tas hensyn til via markedsøkonomien, må myndighetene sette inn ulike tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at man får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?

Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.

Økt tilbud og etterspørsel etter valuta

Vi ser her på hva som skaper økt tilbud og etterspørsel etter valuta, og hvilke konsekvenser dette gir.

David Ricardo (1772 – 1823)

David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.

Grunner til å ta inflasjon alvorlig

Fra et fag-økonomisk synspunkt har det særlig vært fremhevet fire grunner til å ta inflasjonen alvorlig (negative virkninger).

Thomas R. Malthus (1766-1834)

Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.

Penge- og kredittpolitikk

Penge- og kredittpolitikk er virkemidler som har som mål å påvirke penge-, kreditt- og rente forholdene i samfunnet.

Marx verditeori – en arbeidsverditeori

Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.

Hovedmarkeder og politiske virkemidler i økonomien

Samfunnsøkonomien kan deles opp fire hovedmarkeder: - Vare- og tjenestemarkedet, penge- og kredittmarkedene, valutamarkedene og arbeidsmarkedet.

Partiell likevekt

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet

Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper.

Kapital- og driftsregnskapet

I kapitalregnskapet samles alle poster som utgjør kjøp og salg av finansstørrelser. Ved å summere handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen finner vi driftsregnskapet.

Landets konkurranseevne

Med landets konkurranseevne mener vi landets evne til å hevde seg i konkurransen med andre leverandører av de aktuelle produktene og tjenestene.

Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen

Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi

Gresk tenkning & slavesamfunnet

Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid

Moderne mikroøkonomi

I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Keynesiansk motkonjukturpolitikk

Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».

Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall

Nasjonalregnskapets formål er å måle fire ulike forhold (verdier) som presenteres her.

Teorier om industrikapitalistisk utvikling

Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).

Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?

Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.

Monetarisme

«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi

I en lukket økonomi kan sammenhengen mellom opptjeningen og anvendelsen av samfunnets inntekt illustreres slik:

Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom

Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Devaluering

I land med fast, men justerbar valutakurs vil formelle vedtak om nedskrivning/devaluering av valutakursen være både viktig og nødvendig i visse situasjoner.

Norsk økonomi 1930 – tallet

I 1930 slo de internasjonale konjunkturene om til nedgang etter sammenbruddet på New York-børsen oktober 1929.

Pris- og inntektspolitikk

Med pris- og inntektspolitikk menes ulike inngrep fra statens side i pris- og lønnsfastsettelsen.

Norges Banks rolle

Sentralbanken eller Norges Bank, er statens utøvende organ i penge- og kredittpolitikken. Norges bank er også statens bank.