Du må tillate JavaScript å kjøre på din enhet for å se denne siden.
Gå til Innstillinger for din nettleser og tillat bruk av JavaScript og informasjonskapsler.

Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?

Definisjon av begrepene økonomi og økologi, samtidig som jeg ser på sammenhengen mellom begrepene.

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)

Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. - 1500 år e.Kr.

Hva er penger?

Penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. M.a.o. et slags gjeldsbrev. Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.

Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)

Hvorfor utvikler økonomien, næringslivet, samfunnslivet og mediene seg i bølger? Svaret på hvorfor så vel Internett som næringslivet, økonomien og næringslivet utvikler seg i bølger finner vi i bølgeteorien.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne microøkonomi.

Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen

Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi

Skolastikerne ( År 1200 – 1500)

De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 - 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.

Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)

Nasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).

John Stuart Mill (1806 – 1873)

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

«The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»

Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Eksportledende vekst

Fritz Hodnes sin teorien om den eksportledende vekst er utviklet for å prøve å forklare hva den økonomiske veksten i Norge skyldes.

Uønsket fordeling av produksjon og inntekt

Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive

Pre-klassisk tenkning

Den pre-klassiske tenkningen tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr.

Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi

I en åpen økonomi vil den samlede tilgangen på varer og tjenester være lik nasjonalproduktet pluss importen.

Karl Marx (1818 – 1883)

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv

Finanspolitikk

Finanspolitikk går ut på å bruke offentlige inntekter og utgifter for å påvirke landets økonomiske utvikling.

«The transaction version»

Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.

Hva bestemmer investeringene (I)?

Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.

En kompetent verkstedsindustri

Det faktum at Norge i løpet av perioden 1840 - 1860 fikk utviklet en sterk verkstedindustri har uten tvil hvert en viktig faktor i den økonomiske utvikling i Norge.

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Pris- og inntektspolitikk

Med pris- og inntektspolitikk menes ulike inngrep fra statens side i pris- og lønnsfastsettelsen.

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi

I en lukket økonomi kan sammenhengen mellom opptjeningen og anvendelsen av samfunnets inntekt illustreres slik:

Marx erkjennelseteori

Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.

Penge- og kredittpolitikk

Penge- og kredittpolitikk er virkemidler som har som mål å påvirke penge-, kreditt- og rente forholdene i samfunnet.

Hva bestemmer prisen ?

Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Miljøproblemer

Siden forurensningutslipp ikke tas hensyn til via markedsøkonomien, må myndighetene sette inn ulike tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at man får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

Prisnivå og prisindekser

En gjennomgang av begrepene prisnivå og prisindekser, samtidig som jeg ser litt nærmere på hvilke funksjon de har og hva de brukes til.

Fysiokratene (1750 – 1776)

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure».

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi

For å beskrive sammenhengen mellom produksjon og inntekt, opptjening og anvendelse i en åpen økonomi, må vi trekke begrepene nettofinansinntekt, nettogave og stønader inn i resonnementene.

Materialistisk historieoppfatning

Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene

Norges Banks rolle

Sentralbanken eller Norges Bank, er statens utøvende organ i penge- og kredittpolitikken. Norges bank er også statens bank.

Hvordan måle nytteverdien?

Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall). Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.

Innledning til teorier om industrikapitalistisk utvikling

Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).

Keynesiansk motkonjukturpolitikk

Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».

Organisert kapitalisme

Hva er organisert kapitalisme og hvordan har den organisert kapitalisme utviklet seg i Norge etter krigen.

Styringssystemer i økonomien

Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål.

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen er den indeksen som oftest brukes som mål for prisnivået i Norge. Hver måned offentliggjøres tallet for konsumprisindeksen.

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Faktorinntekt (R*) og driftsresultat

Ved beregning av nettorealinntekten ble varene og tjenestene verdsatt ved å bruke markedsprisene, dvs. de prisene husholdningene betaler.

Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?

Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.

Valuta og valutakurser

I denne artikkelen definerer jeg nøkkelbegrepene: valuta, valutakurser, valutamarkedet og valutapolitikk

Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?

«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»

Teorier om ensartet utvikling

Det har vært vanlig å se på den kapitalistiske utviklingen som en ensartet utvikling. Det vil si at alle land må gjennom de samme utviklingstrinn for å utvikle seg til et kapitalistisk land

Keynesiansk politikk og inflasjon

Keynes påpekte at for stor etterspørsel gav inflasjon, mens for liten etterspørsel gav arbeidsledighet som resultat.

Adam Smith ( f. 1723 )

Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer.

Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet

Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper.

Marx verditeori – en arbeidsverditeori

Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.

Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)

Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: Flytende og faste valutakurser. Vi ser her nærmere på dette.

Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Chadlers utviklingsteori

Teorien prøver å forklare den organisatoriske utviklingen ved hjelp av teknologi som den uavhengige variabelen. Dvs. at teknologien kan forklare den organisatoriske utviklingen.

Monetarisme

«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».

Trevareindustriens vei mot øst

Sagbruks industrien valgte å flytte virksomheten sin stadig lengre østover på grunn av den stadig synkende kvaliteten og kvantiteten på råstoffet i Norge.

Introduksjon til nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet gir oss en beskrivelse av nasjonens økonomiske situasjon.

Grunner til å ta inflasjon alvorlig

Fra et fag-økonomisk synspunkt har det særlig vært fremhevet fire grunner til å ta inflasjonen alvorlig (negative virkninger).

Smiths verditeori

Det som har størst nytteverdi (f.eks. vann) har ofte liten bytteverdi, og det som har stor bytteverdi (f.eks. diamanter) har ofte liten eller ingen nytteverdi.

Kapital- og driftsregnskapet

I kapitalregnskapet samles alle poster som utgjør kjøp og salg av finansstørrelser. Ved å summere handelsbalansen og rente- og stønadsbalansen finner vi driftsregnskapet.

Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?

Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.

Økt tilbud og etterspørsel etter valuta

Vi ser her på hva som skaper økt tilbud og etterspørsel etter valuta, og hvilke konsekvenser dette gir.

Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel

Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.

Torstendahls stadieteori om kapitalisme

En teori som opererer med fire variabler som er relatert til hverandre på fire forskjellige måter, slik at det oppstår fire forskjellige organisasjonsmodeller for kapitalisme som opptrer i fire forskjellige stadier i den økonomiske utviklingen.

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall

Nasjonalregnskapets formål er å måle fire ulike forhold (verdier) som presenteres her.

Årsaker til inflasjon

Inflasjon er ikke noen komplisert teoretisk problem, problemet er å finne politiske løsninger som demper inflasjonen. De vanligste årsakene til inflasjon er disse.

Thomas R. Malthus (1766-1834)

Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.

Økonomisk vekstteori

Økonomisk utvikling har vært et sentralt samfunnsøkonomisk tema siden klassikerne kom på slutten av 1700-tallet.

Sammenhengen mellom finanspolitikk, pengepolitikk og valutapolitikk

Betalingstrømmene til og fra Norge vises i betalingsbalansen. Betalingsbalansen består av to komponenter; Driftsbalansen og kapitalbalansen. Betalingsbalansen er summen av disse to balansene.
/div>
<