Arbeidsledighet

Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.

Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)

Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: Flytende og faste valutakurser. Vi ser her nærmere på dette.

Det føydale økonomiske system

Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.

Thomas R. Malthus (1766-1834)

Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen er den indeksen som oftest brukes som mål for prisnivået i Norge. Hver måned offentliggjøres tallet for konsumprisindeksen.

Jean Bartiste Say (1767 -1832)

J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».

Hva bestemmer investeringene (I)?

Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.

Inflasjon og deflasjon

En definisjon av begrepene inflasjon og deflasjon.

David Ricardo (1772 – 1823)

David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Inntektsfordelingen i den klassiske perioden

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet

Årsaker til inflasjon

Inflasjon er ikke noen komplisert teoretisk problem, problemet er å finne politiske løsninger som demper inflasjonen. De vanligste årsakene til inflasjon er disse.

Ricardos verditeori

Ricardo mente at et produkts verdi er avhengig av mengden av arbeid som er nødvendig for å produsere det, ikke av lønningene betalt for arbeidet.

Philips – kurven

Philips - kurven ble utviklet i 1958 av ingeniøren A. W. Philips, og viser sammenhengen mellom arbeidsledighet prosenten og lønnsendring takten.

Teorien om komparative fordeler

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.

Samuelson – Solow meny

Prisstignings/inflasjonsraten = Endring i prisnivå/Prisnivået i perioden

John Stuart Mill (1806 – 1873)

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

Den annen industrielle revolusjon

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

John Maynard Keynes (1883 – 1945)

Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.

Pris- og inntektspolitikk

Med pris- og inntektspolitikk menes ulike inngrep fra statens side i pris- og lønnsfastsettelsen.

Smiths verditeori

Det som har størst nytteverdi (f.eks. vann) har ofte liten bytteverdi, og det som har stor bytteverdi (f.eks. diamanter) har ofte liten eller ingen nytteverdi.

Keynes løsning på arbeidsledigheten

Keynes løsning på arbeidsledigheten kan har sitt utgagnspunkt i følgende hypoteser:

Nyklassikernes mål

Det overordnede målet til nyklassikerne var å ta knekken på den klassiske verditeorien.

Alfred Marshall (1842 – 1924)

Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

«The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»

Dette er en teori som ble utviklet av Alfred Marshal, og prøver å forklare pengenes verdi.

«The transaction version»

Amerikaneren Irving Fischer, utvilet en annen pengeteori, kjent som «The transaction version» eller transaksjonsversjonen som det heter på norsk.

Hva bestemmer prisen ?

Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte

Hvordan måle nytteverdien?

Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall). Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?

«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode»

Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Marx erkjennelseteori

Marx mente at vi forenklet kan si at menneskene er det mellomledd, som gjennom sin bearbeidelse av naturen omdanner naturen til et produkt, preget av mennesket.

Grensenytte og etterspørsel

Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Materialistisk historieoppfatning

Marx mente at ethvert klasse samfunn kan deles inn to basis enheter; produksjonskreftene og produksjonsforholdene

Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel

Jevons og Menger mener at verdien eller prisen, ikke er helt avhengig av nytten eller etterspørselen, men av både tilbudet og etterspørselen.

Markedsøkonomi

Adam Smith blir ofte omtalt som markedsøkonomiens far. Hans teori om «den usynelige hånd» står sentralt i markedsøkonomisk tankegang. Den går ut på at hvis markedskreftene får råde fritt uten statlig innblanding, vil markedet vil regulere seg selv slik at tilbudet og etterspørselen alltid vil være i likevekt.

Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?

Alle varer har en bruksverdi og en bytteverdi. Marx utarbeidet en teori for å forklare en vares bytteverdi.

Planøkonomi

I motsetning til markedsøkonomien som baserer seg på dessentrale beslutninger, forutsetter planøkonomien et sterkt «kommandosenter» hvor alle viktige beslutninger blir tatt (sentraliserte beslutninger).

Marx verditeori – en arbeidsverditeori

Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.

Introduksjon til moderne økonomi

Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi

Blandingsøkonomi

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?

Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx.

Moderne mikroøkonomi

I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.

Uønsket fordeling av produksjon og inntekt

Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

Miljøproblemer

Siden forurensningutslipp ikke tas hensyn til via markedsøkonomien, må myndighetene sette inn ulike tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at man får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

Intro til organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom

Adam Smith ( f. 1723 )

Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer.

Valutamarkedet

Valutamarkedet er et sted hvor kjøp og salg av valuta skjer, og markedet kjennetegnes av at det hersker en tilnærmet fullkommen konkurranse blant aktørene.

Organisert kapitalisme

Hva er organisert kapitalisme og hvordan har den organisert kapitalisme utviklet seg i Norge etter krigen.

Verftsindustriens fall

I overgangen fra dampskip til motorskip fulgte den norske verftsindustrien ikke med, noe som medførte til deres fall.

Jordbruket en viktig grunnpilar

På begynnelsen av 1800 - tallet var jordbruket uten sammenligning den viktigste næringsveien i Norge og en grunnpilar for utviklingen videre

Statens rolle i økonomien

Selv om mye av initiativet i den økonomiske utviklingen ble overlatt til de private, spilte også det offentlige en aktiv rolle i utviklingen av det nye økonomiske systemet i Norge.

Priselastisitet

Hva er priselastisitet, hvordan beregne den og hva sier den meg?

Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen

Den historiske utviklingen innen økonomisk tenkning deles opp i følgende perioder tidlig pre-klassisk tenkning, pre-klassisk tenkning, den klassiske perioden, nyklassisk økonomi og moderne økonomi

Hva er penger?

Penger er tilgodelapper på de varer og tjenester som produseres i et land. M.a.o. et slags gjeldsbrev. Når det gjelder pengenes funksjon, kan vi si at den er tredelt.

Schumpteter sin bølgeteori (økonomisk utvikling)

Hvorfor utvikler økonomien, næringslivet, samfunnslivet og mediene seg i bølger? Svaret på hvorfor så vel Internett som næringslivet, økonomien og næringslivet utvikler seg i bølger finner vi i bølgeteorien.

Devaluering

I land med fast, men justerbar valutakurs vil formelle vedtak om nedskrivning/devaluering av valutakursen være både viktig og nødvendig i visse situasjoner.

Virkningen av en appresiering av kronen på norsk økonomi

En appresiering av kronen, E reduseres, vil ha en rekke virkninger på norsk økonomi. Noen av virkningene er direkte, mens andre er indirekte

Langsiktig likevektsrealvalutakurs og fluktuasjoner i valutakursene

Land med flytende valutakurs må regne med betydelige fluktuasjoner i valutakursen på kort og mellomlang sikt, dvs 0 – 3 år.

Valg av pengepolitisk regime – fast eller flytende kurs

Valget av pengepolitisk regime innebærer viktige konsekvenser for pengepolitikken, og for økonomien som helhet. Både fast og flytende valutakurs innebærer fordeler og ulemper.

Realvalutakurs

Realvalutakursen viser prisnivået i et land i forhold til prisnivået i andre land, målt i felles valuta.

Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)

Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. - 1500 år e.Kr.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Dette paradigmeskifte har også fått navnet den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne microøkonomi.

Styringssystemer i økonomien

Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål.

Økonomisk vekstteori

Økonomisk utvikling har vært et sentralt samfunnsøkonomisk tema siden klassikerne kom på slutten av 1700-tallet.

Eksportledende vekst

Fritz Hodnes sin teorien om den eksportledende vekst er utviklet for å prøve å forklare hva den økonomiske veksten i Norge skyldes.

Landets konkurranseevne

Med landets konkurranseevne mener vi landets evne til å hevde seg i konkurransen med andre leverandører av de aktuelle produktene og tjenestene.