Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet

Utenriksregnskapet omfatter alle real- og finanstransaksjoner mellom Norge og utlandet, og består av to del-regnskaper.

Hovedmarkeder og politiske virkemidler i økonomien

Samfunnsøkonomien kan deles opp fire hovedmarkeder: - Vare- og tjenestemarkedet, penge- og kredittmarkedene, valutamarkedene og arbeidsmarkedet.

Realkapital og realinvisteringer

Realkapital omfatter kapital i form av fysiske ting som produksjonsmidler, maskiner, fabrikker, bygninger og naturressurser.

Penge- og kredittpolitikk

Penge- og kredittpolitikk er virkemidler som har som mål å påvirke penge-, kreditt- og rente forholdene i samfunnet.

Trevareindustriens vei mot øst

Sagbruks industrien valgte å flytte virksomheten sin stadig lengre østover på grunn av den stadig synkende kvaliteten og kvantiteten på råstoffet i Norge.

Økonomisk politikk

Økonomisk politikk er en fellesbetegnelse vi bruker for å beskrive de virkemidlene myndighetene i et land benytter for å påvirke den økonomiske utviklingen mot bedre velferd og levevilkår for landets innbyggere.

Real- og pengeøkonomi

I samfunnsøkonomiske studier skiller vi mellom begrepene realøkonomi og pengeøkonomi. Her ser vi nærmere på begrepene og sammenhengen mellom dem.

Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)

Nasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi

I en lukket økonomi kan sammenhengen mellom opptjeningen og anvendelsen av samfunnets inntekt illustreres slik:

Norges Banks rolle

Sentralbanken eller Norges Bank, er statens utøvende organ i penge- og kredittpolitikken. Norges bank er også statens bank.

Keynesiansk politikk og inflasjon

Keynes påpekte at for stor etterspørsel gav inflasjon, mens for liten etterspørsel gav arbeidsledighet som resultat.

Introduksjon til nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet gir oss en beskrivelse av nasjonens økonomiske situasjon.

Kritikk mot nasjonalproduktberegningene

Nasjonalprodukt pr. innbygger blir ofte brukt som et mål for landets levestandard eller velferd. Men det finnes en rekke innvendinger som er reist mot beregningsmetodene i nasjonalregnskapet og mot bruk av nasjonalprodukt pr. innbygger som mål for levestandard.

Forskjellen mellom bedriftsregnskap og nasjonalregnskap

En gjennomgang av de viktigste forskjellene mellom et bedriftsregnskap og nasjonalregnskap

Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi

For å beskrive sammenhengen mellom produksjon og inntekt, opptjening og anvendelse i en åpen økonomi, må vi trekke begrepene nettofinansinntekt, nettogave og stønader inn i resonnementene.

Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall

Nasjonalregnskapets formål er å måle fire ulike forhold (verdier) som presenteres her.

Økt tilbud og etterspørsel etter valuta

Vi ser her på hva som skaper økt tilbud og etterspørsel etter valuta, og hvilke konsekvenser dette gir.

Landets konkurranseevne

Med landets konkurranseevne mener vi landets evne til å hevde seg i konkurransen med andre leverandører av de aktuelle produktene og tjenestene.

Prisnivå og prisindekser

En gjennomgang av begrepene prisnivå og prisindekser, samtidig som jeg ser litt nærmere på hvilke funksjon de har og hva de brukes til.

Grunner til å ta inflasjon alvorlig

Fra et fag-økonomisk synspunkt har det særlig vært fremhevet fire grunner til å ta inflasjonen alvorlig (negative virkninger).

Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)

Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. - 1500 år e.Kr.

Verdiskapning i et samfunn

Verdiskapningen i et samfunn er på mange måter lik verdiskapningen i en bedrift. Forskjellen er bare at nå summerer vi tallene for alle bedriftene i hele landet.

Skolastikerne ( År 1200 – 1500)

De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 - 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.

Styringssystemer i økonomien

Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål.

Pre-klassisk tenkning

Den pre-klassiske tenkningen tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr.

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Fysiokratene (1750 – 1776)

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure».

Gresk tenkning & slavesamfunnet

Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid

Miljøproblemer

Siden forurensningutslipp ikke tas hensyn til via markedsøkonomien, må myndighetene sette inn ulike tiltak for å korrigere for denne typen markedssvikt, slik at man får redusert omfanget av miljøskadelig produksjon.

Valuta og valutakurser

I denne artikkelen definerer jeg nøkkelbegrepene: valuta, valutakurser, valutamarkedet og valutapolitikk

Økonomisk vekstteori

Økonomisk utvikling har vært et sentralt samfunnsøkonomisk tema siden klassikerne kom på slutten av 1700-tallet.

Økonomisk utvikling i følge Schumpteter sin bølgeteori

Hvorfor utvikler økonomien, næringslivet, samfunnslivet og mediene seg i bølger? Svaret på hvorfor så vel Internett som næringslivet, økonomien og næringslivet utvikler seg i bølger finner vi i bølgeteorien.

Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000

Hovedvekten av gjennomgangen er lagt på hvordan Norge tok skrittet fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn.

Utviklingssamfunn ( utviklingsland )

Et samfunn som ennå ikke har tatt steget over til den siste rådende samfunnsformen

Organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom

Industrisamfunn

Jordbrukssamfunnet ble erstattet av et industrisamfunn gjennom de to første industrielle revolusjonene.

Jeger og sankesamfunn

Jeger og sakesamfunnet er den eldste samfunnsformen vi kjenner til og tidfestes til mer enn 3.000 år før Kristus fødsel, dvs. mer enn 5.000 år siden. 

Planøkonomi

Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres.

Jordbrukssamfunn

Etter å ha levd i et jeger- og sankesamfunn i over 100 000 år begynte vi å dyrke mat og holde husdyr som gav oss maten vi trengte for rundt 10 000 år siden

Informasjon – og kunnskapssamfunn

I overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet har innsatsfaktorene flyttet seg fra muskelkraft til hjernekraft.

David Ricardo (1772 – 1823)

David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.

Det føydale økonomiske system

Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.

Den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914.

Teorier om industrikapitalistisk utvikling

Hvorfor og hvordan enkelte land klarer å utvikle seg fra å være et utviklingsland (U-land) til å bli en industrinasjon (I-land).

Norsk økonomi 1990 – tallet

Norge nådde en velferdstopp i 1990-årene. Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i av både FN og andre organisasjoner

Norsk økonomi 1537 – 1800

Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814

Norsk økonomi 1350 – 1537

Det svensk-norske kongefellesskapet ble mot slutten av 1300-tallet avløst av en dansk orientering, som kulminerte i etableringen av Kalmarunioneni 1397.

Norsk økonomi før 1350

Området vi idag kaller Norge har vært bosatt av mennesker i over 10.000 år, med spor helt tilbake til steinalderen

Norsk økonomi 1850 – 1900

Fra ca. 1850 startet en endrings- og moderniseringsprosess i Norge som omskapte hele det gamle bondesamfunnet. Det skjedde forandringer både på det materielle og det ideologiske plan.

Norsk økonomi 1980 – tallet

Kraftig økning i oljeinvesteringene og liberaliseringen av kreditt- og valutamarkedene ledet til jappetiden - den markerte høykonjunkturen på midten av 1980-tallet.

Norsk økonomi 1970 – tallet

Fra intet dukker det opp en ny naturressurs - olje. I 1969 ble det første gang funnet olje i Nordsjøen, og i 1971 ble den første norske råoljen pumpes opp.

Norsk økonomi 1950 – 1960 – tallet

Norge opplevde sterk vekst etter andre verdenskrig. De sosiale strukturene i samfunnet endret seg. Folk følte et sterkt fellesskap, og ønsket å bygge landet sammen.

Norsk økonomi 1940 – tallet

Med krigen gikk produksjonen i Norge kraftig ned. BNP falt med over 16 prosent fra 1939 til 1944.

Norsk økonomi 1930 – tallet

I 1930 slo de internasjonale konjunkturene om til nedgang etter sammenbruddet på New York-børsen oktober 1929.

Norsk økonomi 1900 – 1930

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.

Norsk økonomi 1800 – 1850

1800 - tallet representerer også overgangen til et moderne kapitalistisk samfunn i Norge.

Alfred Marshall (1842 – 1924) – Nyklassisk økonom

Engelskmannen Alfred Marshalls analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Léon Walras (1834 – 1910) – Nyklassisk økonom

Marie-Esprit-Léon Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi.

Carl Menger (1840 – 1921) – Nyklassisk økonom

Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,

William Stanley Jevons (1835 – 1882) – Nyklassisk økonom

Jevons bok "A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)" regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi

Produksjonsteori

Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents markedstilpasning.

John Stuart Mill (1806 – 1873) – klassisk økonom

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

Nyklassisk innteksfordelingsteori

Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.

Karl Marx (1818 – 1883)

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.

Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?

Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.

Hva påvirker valutakursen?

Valutakursen vil enten styrke seg eller gå ned hver gang vi får en signifikant endring i etterspørsel- og tilbudskurven etter en valuta.

Partiell likevekt

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

Konsumentteori

Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem.

Finanspolitikk

Finanspolitikk går ut på å bruke offentlige inntekter og utgifter for å påvirke landets økonomiske utvikling.

Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi

I en åpen økonomi vil den samlede tilgangen på varer og tjenester være lik nasjonalproduktet pluss importen.

Finanskapital og finansinvesteringer

Finanskapitalen består av penger, bankinnskudd, verdipapirer og gjeld. Finanskapitalen har både en positiv og negativ del.

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Arbeidsledighet

Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.

Teorien om komparative fordeler

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.

Valutasystemer (flytende og faste valutakurser)

Valg av valutasystem skjer i utgangspunktet etter to hovedprinsipper: Flytende og faste valutakurser. Vi ser her nærmere på dette.

Adam Smith ( 1723 – 1790 )

Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer.

Samuelson – Solow meny

Prisstignings/inflasjonsraten = Endring i prisnivå/Prisnivået i perioden

Philips – kurven

Philips - kurven ble utviklet i 1958 av ingeniøren A. W. Philips, og viser sammenhengen mellom arbeidsledighet prosenten og lønnsendring takten.

Årsaker til inflasjon

Inflasjon er ikke noen komplisert teoretisk problem, problemet er å finne politiske løsninger som demper inflasjonen. De vanligste årsakene til inflasjon er disse.

Inflasjon og deflasjon

En definisjon av begrepene inflasjon og deflasjon.

Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen er den indeksen som oftest brukes som mål for prisnivået i Norge. Hver måned offentliggjøres tallet for konsumprisindeksen.

Pris- og inntektspolitikk

Med pris- og inntektspolitikk menes ulike inngrep fra statens side i pris- og lønnsfastsettelsen.

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Hva bestemmer investeringene (I)?

Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Keynes løsning på arbeidsledigheten

Keynes løsning på arbeidsledigheten kan har sitt utgagnspunkt i følgende hypoteser:

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

Inntektsfordelingen i den klassiske perioden

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet

Jean Bartiste Say (1767 -1832)

J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».

Thomas R. Malthus (1766-1834)

Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Hans viktigste økonomiske teorier kan oppsummeres slik.

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Uønsket fordeling av produksjon og inntekt

Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive

Blandingsøkonomi

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

Markedsøkonomi

Adam Smith blir ofte omtalt som markedsøkonomiens far. Hans teori om «den usynelige hånd» står sentralt i markedsøkonomisk tankegang. Den går ut på at hvis markedskreftene får råde fritt uten statlig innblanding, vil markedet vil regulere seg selv slik at tilbudet og etterspørselen alltid vil være i likevekt.

Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Moderne mikroøkonomi

I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.

Introduksjon til moderne økonomi

Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi