Risiko


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 2 av 12 artikler om Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Risiko har ulike betydning for ulike personer og faglige faglige ståsted. I dagligtale omtales risiko ofte som muligheten for, eller sannsynligheten for, tap ved en investering. Altså hvor stor risikoen er for å tape penger ved å treffe en bestemt beslutning. Dette er imidlertid bare en av mange risikoformer, noe vi vil komme tilbake til i neste artikkel.

Hva er risiko?

Risiko kan defineres som:

Et mål som kombinerer sjansen for at noe skal skje og virkningen av denne hendelsen.

Risiko er dermed en angivelse av hvor stor sannsynligheten er for at en bestemt hendelse skal oppstå og konsekvensene av denne hendelsen. Ettersom alle hendelser kan ha to utfall ved at de påvirker et resultat enten positiv eller negativ må vi skille mellom muligheter og risiko:

  • Muligheter – positive konsekvenser av en hendelse og sannsynligheten for at hendelsen skal skje.
  • Risiko – negativ konsekvenser av en hendelse og sannsynligheten for at hendelsen skal skje.

Både risikoer og muligheter er et resultat av usikkerhet. Virksomheter er omgitt av usikkerhet, i større eller mindre grad. Her fokuseres det på den potensielle negative effekten av usikkerhet; risiko.

En bedre definisjon av begrepet risiko er derfor denne:

«det at en hendelse kan inntreffe og påvirke måloppnåelsen negativt».

Risikomåling

En risikomåling er en måling av hvor stor risiko det er forbundet med å treffe en bestemt beslutning. Dvs. en kartlegging av størrelsen av skade- og/eller tapsstørrelsen, sammen med sannsynligheten for at dette skal skje. Sannsynligheten angis ofte i form av frekvensen av en bestemt risiko. F.eks. at sjansene for at et fly skal styrte er 1 av 1 million flyvninger.

Nyere definisjoner benytter også ofte begrepet usikkerhet som erstatning for eller i tillegg til sannsynlighet eller frekvens. Risiko som fagbegrep er dermed et komplekst begrep som krever forståelse langs flere «akser», både sannsynlighet, usikkerhet, konsekvenser og utfall. Det er heller ikke en absolutt størrelse – den samme beregnede risiko kan fortolkes, forstås og påvirke svært forskjellig. Det er også variasjoner i begrepsinnholdet innen forskjellige fagdisipliner. (Aven & Renn, 2010; P. H. Lindøe, 2012; Rausand & Utne, 2009)

Matematisk sett er risiko definert som en funksjon av konsekvens og sannsynlighet. I de aller fleste tilfeller er denne funksjonen gitt som produktet av sannsynligheten for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen:

risiko(R) = sannsynlighet(p) x konsekvens(k)

Den totale risikoeksponeringen kan uttrykkes slik:

R = Σh (p * k)

hvor R er den totale risikoeksponeringen, h er antall hendelser, p er sannsynligheten til en hendelse og k er konsekvens av hver enkelt hendelse i kroner.

Dette innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis det er veldig sannsynlig at den inntreffer. På den andre siden kan også en hendelse som er veldig usannsynlig, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen hvis den først inntreffer, er katastrofale.

Motsatt kan vi også si at en risiko kan være liten av to ulike grunner. Enten er konsekvensen av hendelsen så liten, at man ikke bryr seg med den. Eller sannsynligheten er så liten at det likevel kan være riktig å ta sjansen på en stor negativ konsekvens. Fra dagliglivet har vi gode eksempler på begge situasjoner.

Alle målinger av risiko har større eller mindre feil alene, fordi beregninger ofte er basert på historiske data omkring den samme eller lignende risiko. Et eksempel er 20 skogbranner i løpet av 20 år. Det vil ikke nødvendigvis bety at det brenner en gang per år, men at det for eksempel har brent 10 ganger et år og 10 ganger et annet år.

Risikoidentifikasjon

Risikoidentifikasjon vil si:

Å FINNE DE ÅRSAKENE SOM KAN PÅVIRKE VIRKSOMHETEN, EN GRUPPE, PERSON ELLER BESLUTNING I NEGATIV MÅTE OG KARTLEGGE OMFANGET (SKADEN/TAPET) AV DENNE HENDELSEN

En måte å identifisere feilkilder på er å gjøre en analyse av årsaker og virkninger som kan være nyttig for å identifisere risikoene (Roepstroff & Wallind 1986). For eksempel kan en brann oppstå på grunn av bålbrenning, røyking eller forsøpling.

Objektiv – og subjektiv risiko

Det er forskjell på hvordan fagekspertisen og allmuen bedømmer og forholder seg til risiko. Vi må derfor skille mellom to typer risiko:

  1. Objektiv risiko – risikovurderinger basert på anerkjent teori og metoder om risiko.
  2. Subjektiv risiko – vår egen subjektive bedømming av erfaringen.

Hvilke av disse en legger til grunn vil påvirke oppfattelsen av risikoen og beslutningene som blir truffet. Det er viktig å erkjenne at det er fordeler og ulemper med begge perspektiv og at ingen av dem alene kan fortelle hele sannheten om hva risikoen ved en gitt aktivitet er. (Amundsen & Bjørnskau, 2003).

Skillet mellom objektiv og subjektiv risiko er ikke nødvendigvis krystallklart. Risiko er ikke en størrelse som kan måles vitenskapelig på samme måte som et skips lengde. Enhver oppfatning av risiko er dermed uttrykk for en vurdering, uavhengig av hvem som gjør den og metode som benyttes. (Brehmer, 1993),

Risikopersepsjon

Med risikopersepsjon menes:

Hvordan ulike folk oppfatter, bedømmer og reagerer på ulike former for risiko

Backer-Grøndahl & Fyhri (2009) sier at det finnes to hovedspor innen forskningen på risikopersepsjon:

Det psykometriske paradigmet studerer egenskaper ved potensielle farer for på den måten å si noe om hvordan disse styrer folks oppfatning av risiko.

Innen det sosiologiske paradigme er fokus rettet mot oppfattelsen av risiko varierer mellom mennesker, sosiale grupper og kulturer. Undersøkelser har vist en viss sammenheng mellom kultur, kjønn og personlighetstrekk og risikopersepsjon.

Tradisjonelt har forskningen på risikopersepsjon vært nært knyttet til kognitiv beslutningsteori. Innen dette feltet har man igjen tradisjonelt tatt utgangspunkt i rasjonelle aktører. Nyere forskning innen feltet ser og på hvordan følelser påvirker beslutninger og dette har de siste årene blitt tatt inn i forskningen på risikopersepsjon. (Backer-Grøndahl, 2009).

Hvordan vi oppfatter risiko formes dermed både av egenskaper ved objektet vi vurderer og ved personlige egenskaper og følelser.

Kilder:

  • Roepstroff, B. U. og Wallind, H. (1986), Introduktion til Risk management og forsikring. Samfundslitteratur. Gylling.
  • Amundsen, A. H., & Bjørnskau, T. (2003). Utrygghet og risikokompensasjon i transportsystemet
  • Aven, T. (2009). Safety is the antonym of risk for some perspectives of risk. Safety Science, 47(7), 925–930. doi:10.1016/j.ssci.2008.10.001
  • Backer-Grøndahl, A., & Fyhri, A. (2009). Risk perception and transport: a literature review. (A. Fyhri, Ed.) (p. 40). Oslo: Transportøkonomisk institutt.
  • Brehmer, B. (1993). Upplevd risk. Information Från Riskkollegiet, 3, 16
  • http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/135011/104e.pdf
  • http://ledelsesspire.blogspot.com/2014/11/risikovurdering-i-prosjekt.html
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Risiko
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Risikoanalyse

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)Risikoformer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
  • Risiko
  • Risikoformer
  • Risikoprofil og risikoeksponering
  • Risikomatrise
  • Bayesianske nettverk
  • Arbeidsmodell for risikoanalysen
  • Konsekvensanalyse
  • Risikoreduserende tiltak
  • Forebygging og utbedring
  • Risikostyring / Enterprise Risk Management (ERM)
  • Rammeverk for risikostyring