Når vi snakker om hylleplassering må vi skille mellom reoler og hyller. Reolene som finnes i en selvbetjeningsbutikker kan normalt kategoriseres i to grupper:
- Ordinære reoler: Dette er butikkens inventar som brukes til vareeksponering. Varene plasseres i hyllene etter kjedens gjeldende planogram, mens gulvplass brukes til plassering av større varer og masseeksponering.
- Salgspunkter: Er butikkens kampanje-og aktivitetsplasser, og de er viktige virkemidler for å øke gjennomsnittlig salg pr. kunde. Rundt kassaområdet er de beste salgsplassene og der brukes det ofte sjokkselgere og salgskurver som salgspunkter. Impulsvarer eksponeres ofte i salgskurver eller kampanjestativer (Borge-Andersen m.f,1991: 174).
Ordinære reoler er vanskeligere å flytte på enn salgspunktene. Det som er mulig med ordinære reoler er å bytte plass på varene i reolen, i motsetning til salgspunkter som man kan flytte rundt i butikken.
For en leverandør er utfordringen å sikre seg tilgang til de mest attraktive reolene. De som leder frem til kassa er normalt den eller de beste reolene, da alle kundene blir sluset ut av forretningen gjennom denne eller disse reolene.
Salgspunkter kan være spesialeksponeringer. En spesialeksponering innebærer at varen ikke bare er på sin vanlige hylleplass, men i tillegg eksponeres på en annen salgsplass i butikken.
Spesialeksponeringer er mer effektive enn hylleplassering, siden man kan fremheve et fåtall av produkter om gangen på for eksempel et salgstorg.
For en leverandør er utfordringen å forhandle frem betingelser i leverandøravtalen som sikrer leverandøren rett til å kunne sette ut slike salgspunkter noen ganger i løpet av året for å stimulere salget i forbindelse med noe.
Du leser nå artikkelserien: Distribusjon