Rammeverk for forholdstallsanalyse


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 7 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


forholdstall

Resultatregnskap og balanse er nå omgruppert for investororientert analyse. Vi kan nå gjennomføre en forholdstallsanalyse knyttet opp mot analyse av risiko, lønnsomhet og vekst.

Vi bruker her følgende rammeverk:

rammeverk-forholdstall

 

 

Forholdstallanalysen starter med en analyse av risiko (analyse av likviditet og soliditet). Selskapsspesifikk usystematisk risiko og dermed regnskapsbasert risikoanalyse er relevant for egenkapitalinvestorer som ikke er veldiversifiserte.

Risikoanalyse

Formålet med risikoanalysen er å vurdere selskapets sin kredittrisiko. Kredittrisiko er:

faren som långiver har for at lånet pluss avtalt rentebetaling helt eller delvis blir misligholdt.

Risikoanalyse ser på den selskapsspesifikke risikoen, som består av:

  • systematisk risiko – også kalt markedsrisiko, er risiko som ikke kan diversifiseres bort, og er et utrykk for risikoen til markedsporteføljen
  • usystematisk risiko – også kalt selskapsspesifikk risiko, er risiko som kan diversifiseres bort.

Selskapets totale risiko for investoren beregnes slik:

    Systematisk risiko (Markedsrisiko)
+ Usystematisk risiko (Selskapsspesifikk risiko)
= Total risiko

Den selskapsspesifikke risikoen deles inn i:

  1. kortsiktig risiko – analyseres ved hjelp av  likviditetsanalyse
  2. langsiktig risiko – analyseres ved hjelp av soliditetsanalyse

Resultatet av analysene angir kredittrisikoen til selskapet gjennom en syntetisk rating.

Risikoanalysen består av tre trinn:

  • Likviditet – Først ser vi på selskapets likviditet. Her fokuserer vi på virksomhetens kortsiktige kredittrisiko, som avdekker om selskapet har nok likvide midler til å dekke krav som faller til betaling.
  • Soliditet – Deretter analyserer vi soliditeten, som fokuserer på den langsiktige kredittrisikoen til selskapet, og avslører deres evne til å stå imot en lang periode med tap.
  • Syntetisk rating – Til slutt oppsummerer vi kredittrisikoen ved en syntetisk rating, hvor vi setter en ”karakter” i henhold til den underliggende risikoen. Kredittrisikoen vil også gi et mål på hvor sannsynlig det er for at selskapet vil gå konkurs.

Analyse av avkastningskrav

Forholdstallsanalysen fortsetter med analyse av avkastningkrav som danner grunnlaget for analysen av selskapets lønnsomhet og superprofitt. Kravene vil reflektere totalrisikoen og er en målestokk for lønnsomheten. Lønnsomheten og kildene til den må analyseres i del 5.6 (se modellen over). 

Avkastningskrav er den forventede avkastningen kapitalmarkedet gir på investeringer med samme risiko som selskapet analysen omhandler. Avkastningkravet blir brukt på to måter:

  • som målestokk for rentabilitet
  • som diskonteringsrente

… for å flytte verdier fra en periode til en annen. Normaliserte avkastningskrav utarbeides for de ulike kapitalene som følger av den omgrupperte og justerte balansen til selskapet. Dette for å måle og fremskrive lønnsomhet. Avkastningskravet til egenkapitalen vil bli brukt til å vurdere om selskapet genererer en superprofitt.

Når det gjelder hvordan vi beregner avkastningskravet viser vi til artikkelen “Avkastningskrav” senere i denne artikkelserien.

Evne til å vokse

Siste del av analysen fokuserer på om selskapet har evne til å vokse og kilden til denne veksten. Videre ser vi her på om veksten har sitt utgangspunkt internt gjennom resultater eller eksternt gjennom kapitalinnskudd. For å få en større dybde i analysen bør forholdstallene sammenlignes med en komparativ bransje, samt medianen for samtlige selskaper som er notert på Oslo Børs (hvis norske selskaper).

Innledningsvis i vekstanalysen er fokus på den fullstendige egenkapitalveksten. Hovedfokus vil imidlertid være på normalisert egenkapitalvekst og tilhørende resultatvekst da den normaliserte er fremoverskuende og mer relevant for verdsettelse.

I analysen av lønnsomhet og vekst fokuseres det i hovedsak på normaliserte tall. Dette er objektive tall som også forventes å være relevante for fremtiden. Fullstendige forholdstall omfatter også unormale poster og svinger mye mer enn normaliserte tall. I risikoanalysen fokuseres det dermed på fullstendige tall. Den fullstendige egenkapitalveksten omfatter all vekst i egenkapitalen.

Analyse av lønnsomhet

Ved utregning av rentabilitet benyttes en normalisert rentabilitet da denne er fremoverskuende og mer relevant for budsjettering og fremskriving. For å unngå å få en kontinuerlig rentabilitet benyttes en etterskuddsrentabilitet. Dette gjøres ved å trekke ut den opptjente kapitalen gjennom resultatet i perioden. Resultatet blir dermed en normalisert etterskuddsrentabilitet.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Analyse og justering av målefeilRammeverk for fremtidsregnskap >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen