Prognose betyr “fremsyn“, og går i korthet ut på å komme med “spådommer” om fremtiden. Men siden vi aldri sikkert kan vite hva fremtiden vil bringe, er det uhyre vanskelig å lage en korrekt prognose.
I praksis er det umulig å identifisere alle forhold som kan tenkes å påvirke utviklingen. Prognosene vi lager vil derfor alltid måtte bygge på forutsetninger, og vil aldri omfatte alle relevante forhold som kan påvirke utviklingen. Det har derfor ingen hensikt å lage prognoser uten å angi hvilke forutsetninger de bygger på.
Den enkleste formen for prognosering er å analysere de historiske data om en fenomenet som skal prognoseres, for så å bruke en eller annen form for trendforlengelse. Uten at dette betyr at virkningen av andre forhold ikke anses som viktige, men at de er for kompliserte eller tidkrevende å ta med i prognosen.
Å ta utgangspunkt i fortiden og nåtiden for å så å forlenge denne trenden inn i fremtiden utgjør selve kjernen i all prognosearbeid. Dette fordi fremtiden vil være en forlengelse av fortiden.