Prognose og budsjett


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 6 av 15 artikler om Ressursledelse og ressursforvaltning

Ressursperspektivet og økonomiplanen som skal trekke opp virksomhetens kostnader og inntekter, slik at virksomheten kan beregne sin fremtidige lønnsomhet (overskudd).

Det vil si hvilke eierverdier ressursbruken skaper i forhold til verdiskapningprosessen. Dette forutsetter imidlertid at virksomheten har oversikt over sine planlagte kostnader og inntekter.

Start med å sett opp prognose for fremtiden

Prognose betyr «fremsyn«, og går i korthet ut på å komme med «spådommer» om fremtiden. Men siden vi aldri sikkert kan vite hva fremtiden vil bringe, er det uhyre vanskelig å lage en korrekt prognose. Her gjelder regelen:

Jo lengre frem i tid du ønsker å prognosere, jo større er også usikkerheten knyttet til prognosen du kommer opp med

Prognosering er nødvendig for å kunne utvikle virksomhetens strategiske kjerne, dvs. langtidsplanen for de neste 3-5 årene, da prognoser er den eneste måten å kunne spå fremtidige hvilke inntekter og kostnader på. 

Siden det er så mye usikkerhet knyttet til de estimerte inntektene og kostnadene prognosene bygger på er det vanlig å utvikle tre prognoser for alle kostnader og inntekter man ønsker å uttale seg om i prognosen:

  1. Best case resultat – det mest optimistiske anslaget over kostnader eller inntekter
  2. Normal case resultat – det mest realistiske overslaget over prognosens kostnader eller inntekter
  3. Worst case resultat – det mest pessimistiske anslaget over kostnadene eller inntektene

Ved å utvikle tre slike scenarioer får vi illustrert hvilket spennvidde anslagene opererer under. Jo mer sikker vi er på forholdene vi skal prognosere, jo mindre blir forskjellene mellom “best case” og “worst case” prognosen.

Siden prognosering krever økonomisk innsikt, analytiske evner og talent har jeg skrevet en egen artikkelserie om temaet prognosering som jeg anbefaler at du leser i denne forbindelse før du går videre i gjennomgangen min av Systemanalytisk Verdiledelse. Det vil gi deg ballasten du trenger for å forstå hva prognosering går ut på, hvilke teknikker og utfordringer som finnes.

Følg opp med pålitelige budsjetter

Mens prognosen skal gi svar på:

– Hva blir sannsynlig utvikling i bransjen i tiden fremover?

skal budsjettene besvare følgende spørsmål:

– Hva skal vi gjøre for å få del i denne utviklingen og hva vil det kreve (kostnader) eller generere (inntekter)?

Vi kan karakterisere budsjettet som et økonomsik handlingsprogram eller “en plan spesifisert i penger”

Det finnes mange budsjettering teknikker vi kan benytte for å beregne virksomhetens kostnader og inntekter, men det viktigste er allikevel at vi klarer å identifisere alle kostnads- og inntekts driverne i verdiskapningprosessen. Det vil si de forholdene som påvirker kostnadene og inntektene i størst grad (driver dem oppover eller nedover).

Ettersom budsjetteringen er så viktig i ressursperspektivet har jeg skrevet en egen artikkelserie om budsjetteringsprosessen som jeg anbefaler at du leser nå før du går videre i denne gjennomgangen av ressursperspektivet. Dette for å få en grundig forståelse av hva budsjettering er, hvilke budsjettering teknikker som finnes, hvordan du bør bygge opp budsjettene og hva de må omfatte.

Budsjettene skal gi svar på …

Budsjettenes formål er å gi svar på:

  • Virksomhetens totale inntekter i planleggingsperioden, og fordelt på ulike produktområder, målgrupper, avdelinger osv.
  • Virksomhetens totale kostnader i planleggingsperioden, og fordelt på ulike produktområder, avdelinger, prosesser, ansatt osv.
  • Virksomhetens lønnsomhet, forskjellen mellom virksomhetens inntekter og kostnader
  • Virksomhetens vekst. Omsetning- eller lønnsomhets økning i forhold til forrige planleggingsperiode

Kostnadene

For å kunne planlegge virksomhetens totale kostnader kreves det at man har skaffet seg en fullstendig oversikt over ressursene som verdiskapningprosessen krever, noe som kan gjøres gjennom en VRIO-analyse.

Summen av alle nødvendige ressurser utgjør virksomhetens samlede kostnader for å kunne skape det ønskede verditilbudet.

Inntekter

Å beregne inntektene er alltid vanskeligere enn å beregne kostnadene, da det er større usikkerhet knyttet til inntektsbegrepet enn beregningen av kostnadene som normalt står i et eller annet forhold til antall produserte og/eller solgte enheter. 

Inntekts budsjettet vil økonomisjefen normalt sette opp sammen med markeds- og salgslederen som sitter med budsjettene om hvilke salgsinntekter virksomheten forventer det kommende året. Hvis du leser min artikkel om salgsbudsjettet får du flere gode råd om hvordan du skal gå frem for å estimere virksomhetens inntekter.

Lønnsomhet og vekst

Så snart kostnads- og inntektsbudsjettet er utarbeidet er det relativt enkelt å beregne virksomhetens lønnsomhet og vekt. To nøkkeltall som kan beregnes på mange ulike måter, avhengig av hvilke lønnsomhets- og vekst parametre vi legger vekt på.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Ressursledelse og ressursforvaltning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Sentrale begreper i ressursforvaltning og økonomistyringKostnadsanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Ressurs og ressursforvaltning
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Sentrale begreper i ressursforvaltning og økonomistyring
  • Prognose og budsjett
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen