Ledelseteorier

Reengineering innebærer radikal redesign av arbeidsprosesser for å oppnå dramatisk resultatforbedringer.

Det er ukjent hvem den kinesiske krigsherre og filosof Sun Tzu var og når han levde. Hans bok "Krigens kunst" antas å være ca. to tusen år gammel.

Situasjonsbestemt ledelse er en av verdens mest anvendte teorier for ledelse. Mye av dette skyldes teoriens enkelhet. Den er lettfattelig og lett anvendelig i praktisk bruk på team og organisasjoner.

TRC-modellen er en hybrid ledelseteori på linje med integrert ledelse, og har i bunn og grunn det samme budskapet.

Dette er ingen selvstendig ledelsesteori, men en samlebetegnelse for de ledelseteoriene som var vanlige før transformasjonsledelse og intelligent ledelse

Henry Fayol (1841-1925) betraktes som «den klassiske organisasjons filosofiens» far, og læren hans ar fått navnet ”administrasjons teorien”.

Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950 og 1960 tallet av Emery & Herbst ved Tavistock Institute of Human Relations i London. De ønsket å skape en helhetlig organisasjonsteori, i motsetning til den situasjonsbestemte skolen som de tidligere organisasjonsteoriene bygde på.

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Her ble mennesket sett på som et tannhjul i en stor maskin. Ved hjelp av formelle regler, kommunikasjonskanaler og -rapporter, og klart avgrenset ansvars og myndighetsområde mente han å kunne oppnå maksimal effektivitet i organisasjonen.

Tayol var i motsetning til Fayol interessert i enkeltmennesket. Han så på mennesket som mekaniske arbeidere. Eller rettere sagt: Maskiner med varierende kapasitet som blir styrt av belønning og straff.

Kennings teorier om ledelse er i Norge ofte kjent som «Aker-modellen» eller «Aker-skolen» da Kenning arbeidet mye med datidens verkstedskonsern Akers mekaniske verksted.

Aksjonsvitenskap eller Action Science som teorien opprinnelig heter er utviklet av Argyris & Schøn. Deres teori om organisasjonlæring står sentralt for å forstå organisasjonens læring og atferd

Forskjellen mellom den klassiske læren og det vi i dag kaller ”moderne ledelse” kan best illustreres gjennom X- og Y-teorien til D. McGregor

Det store mangfoldet av ledelseteorier som finnes for lederskap kan deles opp i en firedelt matrise med ledelseteorier som kan forklares slik

Situasjonsbetinget ledelse følger opp utgangspunktet til Type III teorien om at god ledelse er et spørsmål om samspill mellom person og situasjon, men trekker det lenger og fletter inn begrepet lederstil

Forskningen på Type I og Type II teori kom frem at ledelse er situasjonsbetinget. Den videre forskningen på trekk måtte derfor legge til situasjon som en viktig faktor.

På slutten av 1940 årene gikk man fra å være opptatt av bestemte egenskaper hos lederen å være opptatt av hva ledere faktisk gjør

En type ledelseteorier som sier at kun noen få mennesker har egenskapene og ferdighetene som gjør dem til en stor leder.

Er å utvikle en visjon mot noe som tar sikte på å forbedre, gjerne mål som går utover rene organisatoriske mål, f.eks. økt lønnsomhet.

Hva er strukturell ledelse og hva kjennertegner strukturell lederskap?

Viktige virkemidler innenfor den politiske rammen og når organisatoriske beslutninger som involverer flere skal treffes.

Organisasjonen kan ses på som en scene, et teater hvor aktørene spiller bestemte roller og prøver å kommunisere de riktige inntrykkene til de riktige publikumsgruppene.

En Human-Resource-leder kan best sammenlignes med en katalysator. En leder som kan bremse og få fortgang i en prosess uten selv å delta.

Den politiske lederen blir ofte kalt «forkjemperen» eller «realisten». De gjør det klart hva de ønsker og hva de kan oppnå, men de lar aldri det de ønsker skygge over det som er mulig å få til.

Dagens post-industrielle samfunn kalles populært bare for “informasjonssamfunnet”, noe som skyldes at rå muskelkraft eller energi ikke lenger er det avgjørende. Det avgjørende er i dag informasjonen vi er i besittelse av, og hvordan vi behandler informasjonen.

EFQM ( European Foundation of Quality Management ) er et kvalitetssikringsverktøy som kobler strategisk planlegging og kvalitetssikringsarbeid sammen.

Hva er makt og hvilke ulike former for makt finnes i en organisasjon? Hva er maktledelse, og hvor effektivt er slik lederskap?

Hver av fortolkningsrammene har sin visjon eller sitt bilde av virkeligheten, ved at de belyser hver sin del av livet i organisasjonen.

Ledelseteorier som støtter seg på sosial- og kulturantropologi, forkaster de forutsetningene om rasjonalitet som opptrer i de andre rammene.

Bygger på human – relation – bevegelsens arbeid og fokusererer på de resultater og ideer som organisasjonspsykologene har kommet frem til.

En gjennomgang av hva som kreves av en politisk leder for at han/hun skal lykkes.

Definisjon av begrepet og en gjennomgang av de viktigste kjennetegnene ved den politiske rammen.

Fra en politisk synsvinkel er alle organisasjoner, som andre arenaer, utformet og bygd opp for å romme konkurranse. Arenaen avgjør hvilket spill som skal spilles, hvem som skal være konkurrenter, og hvilke interesser som skal forfølges.

Ledelseteorier som støtter seg på forskning innenfor sosiologi, og lærer oss hvor viktig det er at organisasjonen har en struktur

Skal man lykkes som en politisk leder må man lykkes med å bygge et nettverk av støttespillere og skape koalisjoner.

Hvordan påvirker kulturen, referansegruppene og andre sosiale forhold rundt oss atferden til organisasjonmedlemmene?

Hvilken innflytelse har menneskets arvelige faktorer på organisasjonmedlemmenes atferd?

Den politiske fortolkningsrammen vil gjøre seg gjeldende når en av følgende fire forutsetninger er tilstede ...

Hvorfor trenger den politiske lederen en handlingsplan og hva må den inneholde?

En gjennomgang av hvilke koalisjoner som alltid vil finnes i en organisasjon

På grunn av varige forskjeller vil det være umulig å unngå konflikter i organisasjonen. Personene og interessegruppene i organisasjonen vil alltid ha ulike mål, verdisyn og perspektiv.

Hvilken innflytelse har våre behov, drifter, følelser og personlighet på vår atferd i organisasjonen?

Hvilken innflytelse har våre sosiale roller og status på vår atferd som organisasjonsmedlemmer?