Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 5 av 23 artikler om Fundamental analyse
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Siden finansregnskapet, også kalt årsregnskapet, er utarbeidet etter prinsippene om “god regnskapsskikk” er dette et kreditororientert regnskap og ikke et investororientert regnskap som vi trenger. Vi må derfor omgruppere regnskapet for å gjøre det investororientert.

For at regnskapet skal være investororientert må det omgrupperes slik at det skiller klart mellom verdiskapning i selskapet og verdiutdeling fra selskapet. Verdiskapning vil si hvilken avkastning netto driftseiendeler genererer, mens verdiutdelingen viser selskapets finansielle disposisjoner. Dette er illustreres i figuren under.

verdiskapning

Omgruppering av årsregnskap for investororientert analyse består av fire steg:

  1. Omgruppering av det avsatte utbyttet fra kortsiktig gjeld til egenkapital.
  2. Kartlegging av ”dirty surplus” og dermed det fullstendige nettoresultatet til egenkapitalen.
  3. Skille mellom normalt og unormalt resultat.
  4. Omgruppering av poster i resultatregnskapet og balansen klart i drift og finansiering og å fordele skattekostnaden på driftsresultat, finansinntekter og finanskostnader

omgruppering av regnskapet

Årsregnskapstallene (finansregnskapet) presenteres etter god regnskapsskikk, noe som er et kreditorperspektiv. Når man skal beregne verdien av egenkapitalen eller se på selskapets evne til å tjene penger må vi bruke et investorperspektiv. Finansregnskapet må derfor omgrupperes for å vise normalisert verdiskapning og verdiutdeling til egenkapitalinvestorene samt forklare kildene til disse.

Trinn 1: Omgruppering av avsatt utbytte

I årsregnskapet vil det kunne finnes poster som avsatt utbygge. I finansregnskapet er dette gruppert som kortsiktig gjeld. I et investororientert perspektiv er ikke utbytte gjeld, eierne har verken til gode eller krav på penger fra seg selv. Derfor skal avsatt utbytte omgrupperes fra kortsiktig gjeld til egenkapital.

Trinn 2: Dirty Surplus

Etter god regnskapsskikk skal egenkapitalen kun endre seg av to forhold – opptjening av egenkapital gjennom nettoresultatet og kapitalendringer. Etter kongruensprinsippet i regnskapsloven § 4-3 skal alle inntekter og kostnader resultatføres. Det er i loven gitt unntak for at virkning av endring av regnskapsprinsipper, korrigering av feil i tidligere årsregnskap og andre unntak i samsvar med god regnskapsskikk kan føres direkte mot egenkapitalen.

Dirty surplus” er brudd på kongruensprinsippet som sier at alle kostnader og inntekter skal resultatføres. Det skal altså ikke være særlig mye ”dirty surplus” i norske regnskap, men det forekommer likevel. Forekomsten av ”dirty surplus” i regnskapstallene kan være kostnader forbundet med emisjon, omregningsdifferanser og resultatendring grunnet omlegging til nye regnskapsprinsipper. Dirty surplus er enten føring av inntekter og kostnader direkte mot egenkapitalen eller manglende regnskapsføring, såkalt skjult dirty surplus.

I et investorperspektiv endrer egenkapitalen seg kun som følge av opptjening av egenkapital gjennom nettoresultatet og kapitalinnskudd eller – uttak.

Trinn 3 – Normale kontra unormale poster

Unormale poster er gjerne engangsposter som kun har innvirkning på en eller noen få perioder. Unormale poster vil dermed ikke være særlig relevante for fremtiden.

Normale poster er poster som dukker opp i hver periode. De er varige og permanente og er derfor relevante for fremtiden.

Unormale poster er poster er poster som fremkommer en eller et fåtall ganger i resultatregnskapet, og som kun påvirker enkelte perioder. Disse postene vil derfor være lite relevante for fremtiden og skilles derfor fra de normale postene. De unormale postene kan deles inn i:

  • ekstraordinære poster
  • diskontinuerlige poster
  • andre unormale poster

En post er ekstraordinær dersom den er uvanlig, uregelmessig og vesentlig. En slik post defineres som resultat fra virksomhet som skal avvikles eller selges. Unormale poster inkluderer dirty surplus, tap/gevinst ved salg av anleggsmidler og virksomhet, nedskrivninger, andre finansposter og valutagevinst.

Etter omgrupperingen inngår alle unormale poster i unormalt nettoresultat. Dette skyldes at det normale nettoresultatet er mer relevant for fremskriving fordi det representerer normal drift i selskapet, og det er derfor nyttig å skille ut de unormale komponentene.

En annen justeringen som ofte gjøres for unormale poster er å trekke ut annen finansinntekt og annen finanskostnad av det normale resultatregnskapet. Dette skyldes at de har uforutsigbar størrelse og er lite samsvarende fra år til år. I omgrupperingen skiller vi mellom normal og unormal driftsskattesats. Det unormale driftsresultatet justeres for skatt på det unormale driftsresultatet og for unormal skatt på normalt driftsresultat.

I beregningen av driftsskatten på det unormale driftsresultatet (dss) brukes følgende formel:

regnskapanalyse-omgrupperin

Trinn 4 – Drift kontra finansiering

Når finansregnskapet skal omgrupperes til et investororientert perspektiv er det ønskelig å skille drifts- og driftsinvestering og finansiering og finansiell investering, for enklere å finne kildene til verdiskapning. Dette gjøres for å finne ut hvor stor avkasting selskapet oppnår på driften og hvor mye finansieringen koster. Målet med denne omgrupperingen er å klargjøre kildene til verdiskapning.

Det er ønskelig å skille mellom drift og driftsinvestering og finansiering og finansiell investering, for enklere å finne kildene til verdiskapning. Dette gjøres for å finne ut hvor stor avkasting selskapet oppnår på driften og hvor mye finansieringen koster.

1. Omgruppering av resultatoppstillingen
Resultatoppstillingen omgrupperes for å stille drift opp mot finansiering og ordinære poster opp mot ekstraordinære. Resultatet fra tilknyttede virksomheter er i sin helhet klassifisert som driftsrelatert. Resultatet er rapportert etter skatt – det vil si som netto resultat fra driftstilknyttede virksomheter.

2. Omgruppering av balansen

For å få til dette omgrupperes balansen . 

Balansen som presenteres i årsregnskapet er utarbeidet etter kreditorperspektiv og fokuserer på likviditeten til eiendelene og forfallstiden til gjelden. Balansen må derfor omgrupperes fra å ha fokus på likviditet til å ha fokus på sysselsatt kapital samtidig som vi må endre resultatoppstillingen som en følge av dette. Før omgrupperingen fordeles skattekostnaden på drift og finansiering, samt unormale og normale poster. 

Omgrupperingen gjøres for å skille drift fra finansiering. Balansen kan omgrupperes etter tre ulike oppstillinger:

  • totalkapital
  • sysselsatt kapital
  • netto driftskapital

Metodene bygger på hverandre, men de to siste metodene er de vanligste å fokusere på når man utfører en fundamental verdsettelse. Den omgrupperte resultatoppstillingen vises etter analyse og justering av målefeil. 

Sysselsatt kapital
Sysselsatt kapital er innskutt kapital fra eieren og lånegivere, og kan defineres slik:

ssk = egenkapital + minoritetsinteresser + finansiell gjeld

Gjelden fordeles på driftsrelatert- og finansiell gjeld. Førstnevnte er for eksempel leverandørgjeld, pensjonskrav og utsatt skatt, og kjennetegnes ved at den ikke er rentebærende, i motsetning til finansiell gjeld. 

Netto driftskapital
Netto driftskapital er kapital som er investert i driften, og ikke i finansielle eiendeler. Netto driftskapital kan uttrykkes ved:

ndk = egenkapital + minoritetsinteresser + netto finansiell gjeld.

Netto driftseiendeler kan splittes i;

  • netto anleggsmidler
  • driftsrelatert arbeidskapital

Netto anleggsmidler er driftsrelaterte anleggsmidler fratrukket langsiktig driftsrelatert gjeld. Driftsrelatert arbeidskapital er driftsrelaterte omløpsmidler fratrukket kortsiktig driftsrelatert gjeld.

Netto finansiell gjeld er definert som finansiell gjeld minus finansielle eiendeler. Finansielle eiendeler sees på som likvider selskapet raskt kan benytte til nedbetaling av finansiell gjeld, og det er derfor interessant å analysere netto finansiell gjeld. I figuren under vises en omgruppering fra en kreditororient balanse til en investororientert balanse med fokus på sysselsatt kapital.

omorganisert-balanse

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Fundamental analyse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Rammeverk for regnskapsanalyseAnalyse og justering av målefeil >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fundamental analyse
  • Strategiske analyse
  • Rammeverk for den strategiske analysen
  • Rammeverk for regnskapsanalyse
  • Omgruppering av regnskapsanalysen for investororientert analyse
  • Analyse og justering av målefeil
  • Rammeverk for forholdstallsanalyse
  • Rammeverk for fremtidsregnskap
  • Rammeverk for fundamental verdsettelse
  • Nåverdi, neddiskonterer og effektiv rente
  • Nåverdimetoden (kontantstrømmetoden)
  • Kapitalverdimodellens forutsetninger og svakheter
  • Kapitalverdimodellen (CAPM)
  • Egenkapitalmetoden
  • Totalkapitalmetoden (EBITDA)
  • Dividendemodellen
  • Gordons Growth formel
  • Residual Income (EVA)
  • Superprofittmodellen
  • Avkastningskrav
  • Avvik fra kapitalverdimodellen – anomalier
  • Arbitrasjeprisingsteorien (APT)
  • Fama-French tre-faktor modellen