Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 23 av 23 artikler om Fusjon og oppkjøp

Ikke alle fusjoner og oppkjøp er positive for samfunnet som helhet, men er de generelt sett mer til skade enn nytte?

Blant forskere er oppfatningen at oppkjøp og fusjon i større grad har positive effekter, og mange mener at det er en logisk konsekvens av konkurranse i et fritt marked. Samtidig er det langt fra alle virksomhetsovertakelser som er økonomisk lønnsomme, og mye kan tyde på at noen aktører er irrasjonelle når beslutninger om overtakelser skal tas.

Det kan være mange grunner til en slik irrasjonell holdning, og en mulig forklaring er at bedriftens ledere og aksjonærer har forskjellige preferanser. Mange ledere er opptatt av å lede en stor bedrift, og kan da være villig til å gjennomføre overtakelser som åpenbart ikke er lønnsomme. Aksjonærene er opptatt av høyest mulig lønnsomhet, mens lederne i tillegg ønsker at bedriften skal vokse.

Virksomhetsovertakelser kan også være motivert ut fra hva andre bedrifter gjør, såkalt saueflokkmentalitet. Bedrifter blir påvirket av hverandre, så hvis mange bedrifter fusjonerer vil det være større sannsynlighet for at flere følger etter.

Det finnes også tilfeller der de som tar beslutningen om overtakelsen ikke ser alle konsekvensene av beslutningen. En beslutning kan bli irrasjonell dersom den overtakende bedriften overvurderer mulighetene for å oppnå synergieffekter. Koller et. al (2005) nevner tre scenarioer fra økonomisk teori som kan oppstå i praksis:

  • ”The winner`s curse”: Hvis flere bedrifter med omtrent like synergimuligheter byr på det samme målselskapet, vil den bedriften som overvurderer synergipotensialet gi det høyeste budet. Dette budet vil da reflektere overvurderte synergieffekter, og derfor være for høyt i forhold til hvilke synergier som blir realisert (Thaler 1988).
  • ”The free-rider problem”: Hvis oppkjøper ikke klarer å presse ut minoritetseierne ved en overtakelse, vil disse eierne bli eiere i den fusjonerte selskapet. Hvis de beregnede synergieffektene blir høyere enn prisen pluss oppkjøpspremien, vil disse minoritetseierne oppnå en høyere verdi enn oppkjøpers aksjonærer. Målselskapets minoritetsaksjonærer foretrekker altså å være ”gratispassasjerer” på oppkjøpers synergier. For å få minoritetsaksjonærene til å selge, må derfor oppkjøper, i oppkjøpspremien, tilby dem all den verdiskapning som skjer som følge av overtakelsen (Comment og Jarell 1987).
  • ”Hubris”: Med hubris mener man at oppkjøpers ledelse overestimerer bedriftens evner til å generere og fange opp synergieffektene. Som resultat vil en da betale for mye for en virksomhetsovertakelse (Roll 1986). 

Også lønnsomme virksomhetsovertakelser på bedriftsnivå kan vise seg å være samfunnsøkonomisk skadelige dersom profittøkningen skjer på bekostning av konsumentene. Hvis en bedrift kjøper opp en annen bedrift som ikke befinner seg i samme marked (konglomerat), vil dette typisk ikke ha konkurransemessige effekter. Er bedriftene derimot i samme marked (horisontal), kan det innebære at konkurransen svekkes. Da vil bedriftenes gevinst delvis motsvares av et tap for forbrukerne, og det er åpenbart at en sammenslåing som er gunstig for bedriftene i slike tilfeller ikke nødvendigvis er gunstig for samfunnet som helhet (Sørgard 2000).

Det har videre blitt argumentert for at et stort omfang av fusjoner og oppkjøp fører til økt maktkonsentrasjon, da et mindre antall aktører får kontroll over enkeltmarkeder. Det kan nok tenkes at det kan være grunn til å frykte at en slik utvikling kan ha uheldige effekter på utnyttelsen av samfunnets ressurser, ikke minst som følge av at økt maktkonsentrasjon kan føre til at bedriftene skrur opp prisene.

Selv om virksomhetsovertakelser har fått mye kritikk, er det mange forskere som mener at det ikke er hold i denne kritikken. Jensen (1984) har tatt for seg seks myter om fusjoner og oppkjøp som han mener kan motbevises vitenskapelig. Jensen er en sterk tilhenger av frikonkurranse og mener at mange av mytene er fundert på sviktende logikk. De seks mytene han tar for seg, og helt eller delvis avkrefter i artikkelen er:

  1. Overtakelser er skadelige for målselskapets aksjonærer.
  2. Overtakelseskostnader er bortkastede penger.
  3. Store banklån ved overtakelser tapper kreditt fra det finansielle systemet, og presser ut legitim belåning til investeringer i økt produktivitet.
  4. For fusjonerende konkurrenter skapes det monopol som fører til økte priser og lavere produksjon, som til sammen skader konsumentene.
  5. Sammenslåingsmuligheter etter en fusjon fører til permisjoner, oppsigelser og at fabrikker blir nedlagt.
  6. Ledelsen følger egne interesser, som ikke samsvarer med aksjonærenes.

Hvorvidt virksomhetsovertakelser er samfunnsøkonomisk lønnsomme eller ikke er mye diskutert. Det er tydelig at det ikke bare finnes positive sider, men også en del ulemper. Noen økonomer mener at disse ulempene løser seg selv i et fritt marked, mens andre mener at myndighetene bør intervenere for å hindre skadelige fusjoner. Det finnes ikke noe fasitsvar på denne problemstillingen.

Du leser nå artikkelserien: Fusjon og oppkjøp

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Oppgjørsform ved selskapsovertakelser
    Andre artikler i serien er: 
  • Fusjon og oppkjøp
  • Fusjon og oppkjøpsmotiv
  • Effekter av horisontale fusjoner og oppkjøp
  • Kompetanseoverføring og utnyttelse av intellektuell kapital
  • Synergieffekter
  • Verdsettelse av synergieffekter
  • Strategisk klaff – en forutsetning for en vellykket fusjon eller oppkjøp
  • Oppkjøpsstrategi
  • Faser i fusjonsprosesser
  • Hvordan finne gode fusjons- og oppkjøpskandidat?
  • Første kontakt med oppkjøpskandidaten eller fusjonspartneren
  • Forhandlingsfasen (kjøpsavgjørelse)
  • Integrasjonsfasen
  • Ledelse av fusjons- og oppkjøpsprosessen
  • Kritiske suksessfaktorer for oppkjøp
  • Oppgaveintegrasjon
  • Sosial og kulturell integrasjon
  • Allokering av posisjoner og funksjoner
  • Deltakelse og eierskap i fusjons- og oppkjøpsprosessen
  • Tillit – nøkkelen til suksess i fusjons- og oppkjøpsprosessen
  • Hvordan prise en oppkjøp/fusjonkandidat korrekt?
  • Oppgjørsform ved selskapsovertakelser
  • Negative konsekvenser ved oppkjøp og fusjoner
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.