Kognitiv evalueringsteori

Teorier som egger vekt på vi motiveres av vår egen evaluering av arbeidsoppgaven vi skal utføre i forhold til hva vi får tilbake av belønning for denne innsatsen.

Målstyring (MBO = Managment By Objectives)

Tanken bak MBO er at det skal ikke være nødvendig å tilpasse mennesker og oppgaver til forehåndsbestemte firkanter. Oppgavene skal diktere menneskene, deres plassering på kartet, deres funksjon så vel som forholde til andre på kartet.

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Behaviorisme

Kunnskap ses her på som noe objektivt og kvantitativt som kan studeres vitenskapelig fra utsiden.

Kognitivisme (kognitiv læringsteori)

Kognitiv læringsteori tar utgangspunkt i at læring er situasjonsbestemt og at den skjer inne i hodet til individet.

Læringsteorier

Vi har idag en lang rekke ulike læringsteorier som har som mål å beskrive hvordan vi skaffer oss ny kunnskap.

Instrumentell betinging (operant betinging)

Instrumentell betinging kalles også for operant betinging eller læring ved prøving og feiling.

Læring

Prosessen hvor mennesker tilegner seg kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser fra sanseinntrykk som de anvender i fremtidige situasjoner

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Overlæring og repetisjon

Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen.

Glemsel

Glemsel er motstykket til hukommelse og er noe vi alle blir utsatt for.

Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?

Du lærer så lenge du lever og du lærer faktisk enkelte tanke ferdigheter bedre når du er eldre enn i tenårene.

Brain mapping – tankekart

"Brain mapping" eller "tankekart" som det heter på norsk, er en av de mest effektive teknikkene du kan benytte for å huske viktig informasjon.

Sosial læringsteori

Mens psykoanalysen mener at vi styres av våre indre drivkrefter, mener sosial læringsteori at det er omgivelsene som styrer vår atferd.

Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser

Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar kraftig. Du har da kommet til et såkalt læreplatå.

Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)

Sosial-kognitiv læring er læring gjennom å observere konsekvensene av andres handlinger.

Vaner

Lærte handlinger som blir automatiske svar på situasjoner, som kan være funksjonelle når det gjelder å oppnå visse mål eller sluttresultater

Verdi og verdier

I dagligtale benyttes begrepet verdi ofte om det som vi oppfatter som ”det gode”. Begrepet verdi står for: "Alt det som er verdifullt for menneske".

Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)

Hvilke samfunns forhold påvirker atferden? I denne artikkelserien ser vi litt nærmere på disse forholdene.

Menneskets evolusjonsprosess

Darwin sin evolusjonsteori har lært oss at livet til mennesket og alle andre levende organismer er en kontinuerlig utviklingsprosess

Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd

Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.Det som gjør det vanskelig å forstå atferd er at ulike fagdisipliner gir oss ulike svar på hva som påvirker og styrer atferden vår.

Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd

Det å finne mat, drikke, beskyttelse, varme, ly og en seksuell partner har alltid vært drivkraften bak vårt mest primitive atferdsmønster.

Menneskelig atferd

Bevegelsesmønstre og oppførsel (handlinger) som vi utfører som en respons på et ytre eller indre stimuli

Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden

Situasjonen er det eneste vi kan kontrollere i 5-faktormodell for atferd: Atferd = Arv + Miljø + Læring + Modning + Situasjon

Religion (betydning for kultur og atferd)

En gjennomgang av hvilken betydning religionen har på vår kultur og atferd i praksis, selv for dem som ikke er personlig troende.

Demografi & demografisk segmentering

På hvilken måte påvirker demografi folks atferd og utviklingen, og hvordan kan vi segmentere et marked med bruk av demografiske kriterier?

Religion (formål, betydning og opprinnelse)

Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn det fysiske.

Behov

Et "behov" er en følt mangel som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat. Det finnes mange teorier som prøver å forklare begrepet.

Genetikk : Gen – kromosom – DNA

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra henholdsvis mor og far.

Persepsjon

De prosesser mennesker er i når de velger ut, organiserer og tolker stimuli, slik at deres oppfatning/opplevelse av verden blir mest mulig akseptabel og helstøpt

Menneskelig modning

Den indre fysiske og mentale utviklingen mennesket går igjennom fra fødselen av og frem til de dør, og som påvirker deres atferd.

Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon

All menneskelig atferd er et resultat av arv og miljøet vi læres og modnes i, sammen med situasjonen vi befinner oss i.

Tenking ( tankeprosessen )

Det tankemessige utviklingsområdet tar for seg menneskets tenkning og evnen det har til å løse problemer av alle slag.

Stress

Stress er et mønster av fysiologiske, atferdsmessige, emosjonelle eller kognitive responser på stimuli som oppfattes å hindre eller true oss

Nervesystemet

Hjernen er koblet til nervesystemet som overvåker organene, modellerer og prosesserer sanseinntrykkene til handlinger og kontrollerer alle signaler

Hormoner

Hormonsystemet er i likhet med nervesystemet et informasjonssystem for hjernen som består av endokrine kjertler som påvirker atferden m.m.

Hukommelse

Har man lykkes med å få oppmerksomhet, og fått mottakeren til å tolke inntrykket i tråd med intensjonene, er siste oppgave å få dem til å huske budskapet.

Instinkter og drifter (Homostasen)

Hvilke instinker og drifter (Homostasen) har vi og hvilken betydning har disse faktorene for vår atferd?

Arvelige sykdommer

Mange sykdommer er arvelige. Det vil si at de overføres fra mor eller far til barna. Dette er sykdommer som skyldes mutasjon

Utseende vårt er genetisk bestemt

Størst effekt av arvestoffene fra vår far og mor finner vi i vårt utseende, og i mindre grad i vår atferd. 

Blodtype er genetisk bestemt

Hvilken blodtype vi har er genetisk bestemt. Vi arver blodtypen til både far og mor.

Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø

Vårt atletisk utseende og ytelse avgjøres av både våre gener og miljøet rundt oss.

Arv og miljø

Hva er medfødte egenskaper og hvilke utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss? Arveanlegget ligger i genene.

Kreativitet

En gjennomgang av begrepet kreativitet. Hva er kreativitet, hva kjennetegner kreative personer, hva skaper den og hvordan kan den trenes?

Høyde – et resultat av genetikk

Forskere anslår at rundt 80 % av vår høyde avgjøres av våre gener, selv om det er mye rundt vår høyde utvikling vi ennå ikke forstår fult ut

Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk

Hårfarge bestemmes av mengden av et pigment som kalles melanin i håret. 

Øyenfargen avgjøres av genene

Selv om det er hele 16 gener som påvirker øyenfargen er det allikevel to gener som avgjør øynes farge, og de finnes begge på kromosom 15

Fingeravtrykk er genetisk bestemt

Vårt fingeravtrykk er basert på mønstrene av hudrygger på fingrene. Disse åsene er også til stede på tærne, håndflatene og føttesålene.

Temperament

Temperament inkluderer atferdstrekk som omgjengelighet, emosjonalitet, aktivitetsnivå, oppmerksomhetsnivå og utholdenhet.

Kognitiv dissonans og dissonansteori

Spenningsforholdet og atferden som oppstår når vi utfører en atferd som bryter med våre eksisterende holdninger til noe

Motivasjon (motiv)

Motivasjon er et sentralt begrep for alle mennesker. I arbeidslivet er motivasjons begrepet viktig av flere grunner. Her går jeg igjennom de viktigste motivasjons teoriene og rådene.

Behovsteori og motivasjon

Behovsteoriene sier at vi motiveres av grunnleggende behov, jf. Mazlows behovshierarki.

Opportunisme

Opportunisme er når en part i et forhold er illojal og holder tilbake verdifull informasjon for sin egen vinning, på bekostning av motparten

Optimisme og positiv psykologi

Studiet av det positive i livet, og hvordan man kan fremme de aspektene som gjør livet verdt å leve 

Sosiale motivasjonsteorier

Disse teoriene sier at det er hvordan den enkelte person opplever likeverd og rettferdighet på arbeidsplassen i forhold til andre, som styrer motivasjonen.

Thorsrud sine jobbkarakteristikk teorier

Arbeidslivsforskeren og psykologen Einar Thorsrud har levert et viktig bidrag innenfor motivasjon på arbeidsplassen gjennom sin jobbkarakteristikk forskning.

Houghton og Necks teoretiske tredeling av selvledelse

“The revised self-leadership Questionaire” har blitt brukt av mange andre, og den representerer en validert måte å måle selvledelse på

Incentiv og incitamenter

De stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte. De finnes fire grunnformer for incitamenter. De er ...

Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell

Jobbkarakteristikamodeller er en fellesbetegnelse for teorier som baseres på at nøkkelen til ansattes motivasjon er å finne i egenskaper og forhold ved selve jobben og jobbsituasjonen.

Målsettingsteori (motivasjonsteori)

Ifølge denne teorien er intensjonen om å arbeidet mot et bestemt mål en helt sentral motivasjonskilde.

Generasjon Z (“Snøfnuggenerasjonen”)

Den mest ekstreme generasjonen er de som inntar arbeidsmarkedet i disse dager. Generasjon Z er født mellom 1980 - 1996. Kjennetegnene er...

Motivasjonsteorier

Det er etter hvert blitt utviklet en mengde motivasjonsteorier som prøver å forklare oss hva motivasjon er og hva som gjør oss motivert og demotivert.

Generasjon Y (“Millennials”)

Denne gruppen er vokst opp i en digital verden, der de har vært med på utviklingen av datamaskiner, smarttelefoner og internett.

McClelands behovsteori

En teori som sammenfatter Maslows behovshierarki til 3 sentrale menneskelige behov: prestasjonsbehov, kontaktbehov og maktbehov

Forventningsteorien

Vrooms prosessorienterte forventningteori er en motivasjonmodell som prøver å vise oss at alle menneskelige handlinger er rasjonelt motivert.

Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap

Med selvledelse menes metoder, ferdigheter og strategier som en kan benytte seg av for å styre egne aktiviteter og målsettinger.

Maslows behovspyramide

Hvilke behov mennesker har, har psykologen A.H.Maslow utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent og kalles Maslows behovhierarki.

Rettferdighetsteorien (motivasjonsteori)

En teori som sier at dersom en person oppfatter forskjeller mellom sitt eget og andres forhold mellom innsats og belønning, vil de bli motivert til å redusere denne forskjellen.

Likeverdsteori (motivasjonsteori)

Teori som baserer seg på sosiale sammenligningsprosesser for å se etter likeverd og rettferdighet. En kraftig kilde til motivasjon.

ERG-teorien (behovsteori)

En behovsteori som er utviklet av Alderfer, og som trekker Maslows behovsnivåer sammen til tre behovskategorier:

Hjernen

Størrelsen på hjernen er det som skiller mennesket fra resten av dyrerike. Hjernen er vårt viktigste organ

Divergent, konvergent og lateral tenkning

En gjennomgang av forskjellen mellom divergent, konvergent og lateral tenkning og hva vi bør vektlegge i kreative grupper og presentasjoner

Klassisk betinging

Klassisk betinging er 1 av 3 grunnleggende metoder for læring. Prinsippet om klassisk betinging kommer fra Ivan Pavlov. En russisk fysiolog

Selektiv eksponering : – Hvordan velger vi ut stimuli ?

Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. I denne artikkelen ser jeg på disse forholdene.

Cattell 16PF (Personality Factors)

Cattell 16PF er en personlighetstest og instrumentet som blir brukt er Sixteen Personality Factors Questionnaire

Kognitive læringsprinsipper og råd

I denne artikkelen gir jeg en kort gjennomgang av de viktigste prinsippene, reglene og rådene for best mulig kognitiv læring.

Språk

Språk er det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre vesener. Språket er helt sentralt i menneskelig tenkning og samhandling

Erfaringslæring (“Learning by Doing”)

Erfaringslæring, eller "Learning by Doing", er forståelsen av at vi lærer fra opplevelser og erfaringer på samme måte som vi lærer gjennom å lese bøker e.l.

Behovsdrevet innovasjon

Behovsdrevet innovasjon handler om å forstå brukerens eksisterende og fremtidige behov, og vektlegge dette gjennom hele innovasjonsprosessen.

Pedagogiske læringsprinsipper

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de klassiske pedagogiske læringsprinsippene som er benyttet i norske skoler siden 1960-tallet

Kognitive motivasjonsteorier

De kognitive motivasjonsteoriene handler om hvordan bevisste og rasjonelle individer drives av behov og gjør bevisste valg. Dette belyses via tre teorier.

Herzbergs to-faktorteori

De aspektene av arbeidet som skapte tilfredshet i jobben, for motiveringsfaktorer, og de aspektene som skapte utilfredshet, for hygiene-faktorer.

Knowledge – Attitude – Practice modellen

K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd.

Digital kompetanse

Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter for barn og unge. I EU som en av åtte kompetanser for livslang læring

Prososial atferd

God sosial atferd blir også kalt prososial atferd (pro = for, fram), dvs. handlinger som har til hensikt å støtte, hjelpe eller være til nytte for andre mennesker.

Emosjonell integligens (EQ)

Evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper, gjennom å bruke følelser og kognitive ferdigheter.

Forholdet mellom emosjon, sinnsstemning og affekt

I litteraturen er skillet mellom disse begrepene uklart. Det kan derfor være vanskelig å få oversikt over hva disse begrepene egentlig innebærer.

Emosjoner (følelser)

Emosjoner - følelser - er noe som oppstår når en begivenhet berører vårt verdisystem.

Kultur

Hva er en kultur, hva inngår i den og hvordan påvirker kulturen vår atferd? I denne artikkelen ser vi på dette.

Emosjonell dissonans og emosjonell ambivalens

Assosiasjon av både sterke positive og negative emosjoner med et mål, for eksempel en person, et objekt eller et symbol

Emosjonelle reaksjoner – hvilke følelser har vi og hvordan reagerer vi?

Det kan være vanskelig å gruppere emosjoner, og ulike forskere gjør dette på ulike måter. Det finnes imidlertid 8 emosjonelle grunnformer

Emosjonsprosessen

Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper

Reklame spiller i økende grad på følelser

Mens reklamen tidligere skulle vise produktets funksjonelle sider, spiller reklamen idag mer på produktets emosjonelle og sosiale sider.

Motivasjon av høyspesialiserte medarbeidere

Heins motivasjonsteori om hvordan vi kan motivere høyspesialiserte medarbeidere deler befolkningen opp i fire motivasjonsprofiler

Ytre motivasjon

Ytre motivasjon refererer til atferd hvor drivkraften for atferden kommer fra utenfra.

Kristendom (Fakta, religion og atferd)

Kristendommen er en abrahamittisk religion som startet som en av mange apokalyptiske bevegelser i Israel på Jesu tid.

Venner og bandwagon – effekt

På hvilken måte påvirker venner vår atferd?. I denne artikkelen ser jeg nærmere på dette.

Jødedom (Fakta, religion og atferd)

Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Technology Acceptance Modell (TAM)

I modellen antas holdninger å predikere intensjon om bruk, som i sin tur predikerer faktisk bruk.

Persuasion Knowledge Model

Beskriver hvordan mennesker utvikler en generell kunnskap om overtalelse, og hvordan forbrukere bruker denne kunnskapen for å tolke, evaluere og svare på et overtalelsesforsøk.