agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 16 artikler om Distribusjon

mulige-distribusjonskanaler

Annonse

Grossistleddet

Grossistleddet har som oppgave å omsette varer på bedriftsmarkedet. Dvs. til forhandlere o.l. Funksjonene grossist-leddet ofte skal utføre er:

  • Innkjøpsfunksjonen
  • Sortiment funksjonen
  • Lagerfunksjonen
  • Salgsfunksjonen
  • Transportfunksjonen
  • Kredittfunksjonen
  • Servicefunksjonen

De vanligste formene for engroshandel er:

  • Sortimentgrossist
  • Spesialgrossist
  • Fulldekningsgrossist
  • Reolgrossist
  • Cash & Carry

Fordelene ved grossistfunksjonen kan ses fra to kanter:

  • fra levrandøren (produsenten)
  • fra detaljistene

(Grossistene selv er vel så subjetive i dette bildet at de kan holdes utenfor).

Fordeler for produsenten

Grossistfunksjonen kan medføre tids og rasjonelle innsparinger i:

  • Salgsprosessen
  • Fysisk distribusjon
  • Distribusjongrad
  • Økonomiske forhold

Salgsprosessen: For mange vil grossistene kunne ivareta hele salgfunksjonen og dermed bidra til at produsenten ikke trenger å ha et eget salgsapparat.

Fysisk distribusjon: Selve ordregangen og pakkelinjene samt transportapparatet kan forenkles vesentlig ved at grossistene representerer færre, men i kvantitet større ordre.

De ledende grossistene representerer et utvalg av forretninger innen dagligvaren som ofte kan bety en høyere distribusjongrad (spredning) enn hva produsenten selv kan oppnå.

Økonomiske fordeler:

Bilaghåndtering og kanskje i særlig grad kredittbetingelser kan bli bedre ivaretatt hos grossisten enn ved direkte kontakt med et stort antall detaljister.

Fordeler for detaljistene:

For detaljistene kan grossistfunksjonen by på fordeler bl.a. innenfor disse områdene:

  • Kjøps-/bestilling prosessen
  • Distribusjon til forretningen
  • Produktutviklingsiden
  • Varetilbudet
  • Økonomiske forhold

Kjøps- og bestillingsprosessen:
Detaljistenes ordre kan plasseres et sted. Innkjøpsrutinene kan rasjonaliseres. Kontrollmuligheten for omløpshastighet og svinn kan bedres i samarbeid med grossisten.

Distribusjon til forretningen:

Grossisten vil representere et leveranseforhold. I stede for at hver enkelt leverandør skal komme å levere varen direkte til detaljisten, eller at detaljisten skal reise til hver enkelt leverandør, kan detaljisten få alt han trenger fra grossisten. Det gjør distribusjonen mindre tids- og arbeidskrevende for detaljistene.

Produktutviklingen eller snarere ideer om sådan kan kanaliseres gjennom grossisten som igjen kan ta et initiativ ovenfor produsenten. Grossisten representerer et såpass stort vareuttak at han har vesentlig større innflytelse og makt enn hver enkelt detaljist. Det øker sjansene for gjennomslag.

Varetilbud:

Varianter, pakningsstørrelser etc. kan tilpasses forretningens salgspotensial gjennom bl.a. benyttelse av grossistens statistikker, erfaringer o.l.

Økonomiske forhold:

Grossisten kan bidra til at driftsmidlenes omløp skjer i et rasjonelt mønster og bidra med finansiering o.l.

Ulemper ved grossistfunksjonen kan også ses fra to kanter:

  • Produsentene
  • Detaljistene

Ulemper for produsentene:

  • Innflytelse tap
  • Varemerke – profil tap
  • Tap av markedskontakt

Innflytelse tap:

Mye av kontaktfunksjonen flyttes over til grossistene og kan bidra til å vanskeliggjøre produsentens kommunikasjon med detaljistleddet. Likeledes kan han miste sin mulighet for å styre/påvirke distribusjongrad.

Varemerke – profil tap:

En tendens de siste år har gått i retning av merkeløse og/eller grossist-merkede varer. Dette kan bety tap av bedriftprofil og eget merke ovenfor detaljistleddet.

Tap av markedskontakt:

Dersom kommunikasjonen blir preget av en dominans i forhold til grossisten taper produsenten sin mulighet for tilbakemelding fra detaljistene og forbrukerne.

Ulemper for detaljister.

  • Vareutvalget blir grossiststyrt
  • Tap av kontakt med produsentene
  • Økonomisk binding til grossisten

Vareutvalget blir grossiststyrt:
Varetilbudet blir kanalisert gjennom grossisten, hvilket setter detaljisten i et avhengighetsforhold til grossisten.

Tap av kontakt med produsentene:
Kan medføre at detaljistens referanseramme innskrenkes og at man mister mulighet til å være fullt orientert om markedssituasjonen fra leverandørhold.

Økonomisk binding:
Gjennom økonomiske avtaler, finansierings hjelp o.l., vil detaljistene kunne miste sin økonomiske integritet og dermed blir “låst” til grossisten.

Detaljhandelen

Detaljhandelens oppgave er å overbringe varene til sluttforbruker, og den består av:

  • Supermarkeder
  • Bransjeforretninger
  • Spesialforretninger
  • Varehus
  • Butikksenter
  • Miniprisbutikker
  • “Mannen på hjørne”
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Distribusjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DistribusjonKjedesamarbeid >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Distribusjon
  • Mellomleddets funksjon
  • Kjedesamarbeid
  • Horisontalt og vertikalt kjedesamarbeid og integrasjon
  • Mellomleddets posisjon og betydning i dagens digitale samfunn
  • Distribusjonsmål
  • Distribusjonstrategi – skyve eller trekk prinsippet?
  • Distribusjonsform (intensiv, selektiv, eksklusiv distribusjon)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Hylleplassering
  • Hylleplasselastisitet og varekategorisering
  • Reoler og hylleplassering
  • Hylleplassering og kunden
  • Hyllenes adferdstyring
  • Hylleplassavgifter
  • Planleggingmodell for valg av distribusjonstrategien