Denne artikkelen er del 21 av 22 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

smarttelefon

Hva er mediekonvergens?

Mediekonvergens er en sammensmelting av ulike medium og/eller medieelementer. Konvergens betyr at noe smelter sammen eller nærmer seg hverandre, og innenfor media betyr dette har vi har større tilgang på medium via et lavere antall produkter. Se bare på dagens smarttelefoner. De er ikke lenger bare en telefon du kan ringe med, men også en datamaskin du kan bruke til å surfe på Internett med, lese og sende e-post og sms med, ta bilder og video, som du redigerer og publiserer på sosiale medier. Denne utviklingen ser vi innen alle medier, og er en utvikling som har påvirket mediebransjen på mange måter.

Ulike typer konvergens

Mediekonvergens er ikke en bestemt type konvergens, men en samlebetegnelse for flere forskjellige former for konvergens. Normalt skiller vi mellom:

Tjenestekonvergens: Vil si at ulike medium låner elementer fra hverandre. Fjernsynsselskaper har måttet lære seg å publisere skriftlig informasjon, mens avishus publiserer lyd- og videoinnhold på sine nettsider. Tidligere var dette noe krevdes to medier. Idag er disse elementene smeltet sammen til en opplevelse du kan få på alle dine digitale enheter.

Nettverkskonvergens: Denne typen konvergens handler om overgangen fra spesialiserte nettverk, som for eksempel radiokringkasting, til nettverk som tilbyr flere typer tjenester. Gjennom internett kan samme nettverk brukes til en mengde ulike tjenester.

Terminalkonvergens: Samme enhet kan gjøre flere ting. Her kan mobiltelefonen brukes som et eksempel. Før trengte vi for eksempel TV for å se TV-programmer, video for å se film, internett eller avis for å lese nyheter og en egen telefon for å ringe og sende meldinger. Alt dette kan vi nå gjøre via én liten smarttelefon. Denne type konvergens kalles terminalkonvergens og går som sagt ut på at elektroniske produkter blir mindre og mer fleksible (multi-funksjonelle).

Markedskonvergens: Er en konsekvens av disse ulike konvergensene. Ulike medier, som tidligere var adskilt, starter å konkurrere i samme marked. Et eksempel er at både NRK og VG nå tilbyr innhold i form av tekst, bilder, lyd og TV.

Kilder:

  • Asbjørnsen, D., Bjørnsen, G., Kjendsli, V., Løvskar, T. & Totland, G. (2011) Mediemøter 2. Oslo: Aschehoug.
Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Taushetsspiralen (spiral av stillhet)Informasjonskløfter og digitale skiller >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Massemedia
  • Perspektiv for medieforskning og mediestudier
  • Konsensusteori og konfliktteori
  • Pluralistisk teori
  • Medias plass i samfunnet
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler
  • Digitale kanaler og virkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedias påvirkningskraft
  • Medias påvirkningskraft (1900 – 1940-årene) : – “De allmektige mediene”
  • Medias påvirkningskraft (1950 – 1960-årene) : – “De maktesløse mediene”
  • Medias påvirkningskraft (Fra 1970-årene) : – “De mektige mediene”
  • To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon (portvokter funksjon)
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Mediekonvergens
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.