Budskap

Elaboration Likelihood Model, forkortet til ELM-modellen, ble utviklet av Richard E. Petty og John Cacioppo i 1986

Call to action vil si at vi ber leseren foreta seg en eller annen handling, f.eks. be dem klikke like, dele innlegget med sine venner, fylle ut et skjema for å få mer informasjon, prøve en demo, laste ned noe eller foreta den etterlengde bestillingen.

Hva er en kommunikasjonsoppgave og hvilke finnes? Hvordan avgjøre hvilke vi har og hvordan løse dem? Her går jeg igjennom disse spørsmålene.

Budskapene i massemedia kan deles inn i to hovedgrupper; «faktastoff» og «fiksjon». Ved å kombinere fakta og fiksjon får vi «faksjon».

Virkemidler du kan bruke for å gjøre språket i teksten rikere og bedre. De vanligste virkemidlene er disse.

Definisjon: Kunsten å stille spørsmål slik at du får et svar, der konsekvensen overensstemmelse med målsetningen med spørsmålet.

For å kunne snakke direkte til målgruppen på en måte de forstår, kjenner seg igjen i og tror på, må du kjenne dem.

I Påvirkning, teori og praksis beskriver Cialdini 6 ulike teknikker for påvirkning som etter lanseringen ble umiddelbart akseptert av "allmenheten"

En angivelse av hvordan en enkelt aktivitet/kampanje skal legges opp med hensyn til innhold og utforming.

Det viktigste er at du tenke helhetlig. Teksten (overskriften og brødteksten) må for eksempel passe sammen med (bygge opp under) layouten for at budskapet skal fremstå så klart som mulig.

Du kan lage en bra nettside, annonse eller et annet budskap uten å ha den helt store ideen. Ofte rekker det å finne den beste måten å angripe problemet på.

Overskriften skal trekke til seg målgruppens oppmerksomhet og avgjør om mottakeren finner det verdt å brukt tid på å lese, høre eller se resten av budskapet.

Det er brødteksten som må overbevise og selge produktet - ikke overskriften. I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hvordan du skal skrive en slik brødtelst.

Overskriften skal vekke interessen, men det er brødteksten som må overbevise leseren. Brødteksten formål er å fortelle grunnen til at de skal kjøpe produktet eller tjenesten.

Det er en kjennsgjerning at stimuliets fysiske utseende har stor betydning for hvordan det kommer til å bli tolket.

For å gjøre en komplisert verden enklere har vi en tendens til å stereotypisere omgivelsene våre. Vi liker å putter ting i ulike kategorier som vi setter merkelapper på.

Hold deg til bransjens sjanger. Hvorfor ? Jo, fordi de har blitt dannet over tid i målgruppens bevissthet, vil derfor avgjøre hvilke forventninger de vil ha til budskapet.

Måten vi kommuniserer på henger nøye sammen med kulturen vi tilhører og er dermed noe vi alltid må ta hensyn til når et buskap skal utformes.

Ordvalget forteller hvilke språklige virkemidler avsenderen benytter seg av. Ordvalget kan gi teksten troverdighet, inntrykk av autoritet eller plassere avsenderen sosialt

Hva er forskjellen mellom faktastoff og nyheter, og hvilke former for faktastoff og nyheter finnes?

En beskrivelse av fremgangsmåten vi benytter oss av når vi skal velge medium og budskap

En kommunikasjonsteori som hevder at mediene bidrar til å konstruere vrangforestillinger omkring virkeligheten

Ønsker du å analysere innholdet i et media eller foreta en budskapanalyse finnes det ulike analysemodeller å velge mellom. En grovsortering: