Hjem Research Utvikling av spørreskjema

Utvikling av spørreskjema

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Spørsmålstyper

Grovt sett skiller vi mellom to forskjellige spørsmålstyper: Åpne og lukkede. Forskjellen mellom dem kan forklares slik...

Betydningen av svaralternativet “vet – ikke”

Tre meningsmålingsinstituttene har undersøkt betydningen av å la "vet-ikke" være et svaralternativ på linje med de andre.

Betydningen av eksempel i spørsmålstillingen

Ofte ønsker man å måle folks meninger om problemstillinger av uvant størrelsesorden.

Spørsmålrekkefølgen i et spørreskjema

Et intervju skal vanligvis dekke tre områder: Basis informasjon (det man ønsker respondenten skal uttale seg om), klassifisering informasjon (respondentens bakgrunnsvariabler) og identifikasjons informasjon (navn evt. stilling ved bedriftsintervju).

Idealet er objektive spørsmål (spørreskjema design)

Ordet objektivt kommer opprinnelig fra det latinske ordet objicere, og betyr det motsatte av subjektiv. Det vil si allmenngyldig, saklig og upartisk.

Utforming av postale utsendelser

Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.

Innholdet i hvert enkelt spørsmål

Under følger et sett momenter og spørsmål du bør gå i gjennom i forbindelse med utarbeidelsen av spørsmålene i spørreskjemaet.

Flervalg (multiple choise) spørsmål

Flervalg går ut på at vi stiller respondenten et lukket spørsmål, og ber dem svare på dette spørsmålet ved å velge mellom ulike svaralternativer.

Prioritering (Purchase Intent Scales)

Prioriteringer er en spørreteknikk som ofte brukes i survey. Spørreteknikken kalles også rangering eller purchase intent scales.

Konstant sum skala

En skala som går ut på at respondenten skal fordele en sum på ulike variabler som har betydning for spørsmålsstillingen.

Spørreskjema design

Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette - sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.

Semantic Differential Scale

Når vi skal måle holdninger ved hjelp av skalering, benytter vi ofte en teknikk som kalles Semantic Differential Scale, en skala som befinner seg på intervallnivå.

Intervjuform og spørreskjema design

Spørreskjemaets innhold og utforming blir i stor grad styrt av intervjuformen. Spørreskjemaet må ta hensyn til datainnsamlingsmetodens egenart

Brand mapping (produktkort)

Et produktkort vil si at vi viser fram et bilde av et produkter eller et fenomener som vi ønsker at respondenten skal uttale seg om.

Ordbruken i hvert enkelt spørsmål (spørreskjema design)

Slik du spør får du svar er det noe som heter. Tenk derfor nøye gjennom ordbruken og spørsmålsformuleringen.

Pretest og endelig utforming

Før undersøkelsen tar til, skal man alltid teste intervjuene under realistiske forhold, dvs. på personer i målgruppen.

Måleskala og -nivå i et spørreskjema

Hvilke former for lukkede (prekodede) spørsmål kan vi bruke i et spørreskjema og hvordan kan vi måle svarene?

Utsagnmetoden

Utsagnsmetoden består i at respondenten får forelagt flere utsagn som han eller hun skal ta stilling til.

Databehovet avgjør spørsmålet

Databehovet avgjøres av problemstillingen, og problemstillingen bestemmes av av beslutningssituasjonen. Dvs. beslutningene resultatene skal redusere usikkerheten ved.

Andre måleskalaer for spørreskjemaer (survey)

Eksempler på andre måleskalaer er kjøpsintensjons - skala, parvise sammenligninger, figurative og grafiske skala
Close