Hjem Metode & analyse Utvikling av spørreskjema

Utvikling av spørreskjema

Den svarte linjen over viser kategoriens underkategorier. Klikk på en av kategorinavnene for å se artiklene i kategorien.

Betydningen av svaralternativet “vet – ikke”

Tre meningsmålingsinstituttene har undersøkt betydningen av å la "vet-ikke" være et svaralternativ på linje med de andre.

Betydningen av presisering av innholdet i et spørsmål

Formuleringer med samme real innhold, men med ulikt presisjonsnivå, kan gi signifikant forskjellige svartendenser.

Hvordan skal resultatene brytes ned ?

Før spørreskjemaet utformes må ha tatt stilling til hvordan resultatene skal brytes ned i enheter, variabler og verdier.

Spørsmålrekkefølgen i et spørreskjema

Et intervju skal vanligvis dekke tre områder: Basis informasjon (det man ønsker respondenten skal uttale seg om), klassifisering informasjon (respondentens bakgrunnsvariabler) og identifikasjons informasjon (navn evt. stilling ved bedriftsintervju).

Brand mapping (produktkort)

Et produktkort vil si at vi viser fram et bilde av et produkter eller et fenomener som vi ønsker at respondenten skal uttale seg om.

Semantic Differential Scale

Når vi skal måle holdninger ved hjelp av skalering, benytter vi ofte en teknikk som kalles Semantic Differential Scale, en skala som befinner seg på intervallnivå.

Konstant sum skala

En skala som går ut på at respondenten skal fordele en sum på ulike variabler som har betydning for spørsmålsstillingen.

Prioritering (Purchase Intent Scales)

Prioriteringer er en spørreteknikk som ofte brukes i survey. Spørreteknikken kalles også rangering eller purchase intent scales.

Flervalg (multiple choise) spørsmål

Flervalg går ut på at vi stiller respondenten et lukket spørsmål, og ber dem svare på dette spørsmålet ved å velge mellom ulike svaralternativer.

Spørsmålstyper

Grovt sett skiller vi mellom to forskjellige spørsmålstyper: Åpne og lukkede. Forskjellen mellom dem kan forklares slik...

Begrepsanalyse

I likhet med problemstillingen må begreper og indikatorer defineres for at det skal være mulig å samle inn data på den måten vi ønsker.

Intervjuform og spørreskjema design

Spørreskjemaets innhold og utforming blir i stor grad styrt av intervjuformen. Spørreskjemaet må ta hensyn til datainnsamlingsmetodens egenart

Spørreskjema design

Mesteparten av det man vet, er basert på generelle erfaringer. Imidlertid har dette - sammen med endel eksperimenter- ført til at man vet ganske mye om emnet og problemene.

Pretest og endelig utforming

Før undersøkelsen tar til, skal man alltid teste intervjuene under realistiske forhold, dvs. på personer i målgruppen.

Ordbruken i hvert enkelt spørsmål (spørreskjema design)

Slik du spør får du svar er det noe som heter. Tenk derfor nøye gjennom ordbruken og spørsmålsformuleringen.

Andre måleskalaer for spørreskjemaer (survey)

Eksempler på andre måleskalaer er kjøpsintensjons - skala, parvise sammenligninger, figurative og grafiske skala

Utsagnmetoden

Utsagnsmetoden består i at respondenten får forelagt flere utsagn som han eller hun skal ta stilling til.

Måleskala og -nivå i et spørreskjema

Hvilke former for lukkede (prekodede) spørsmål kan vi bruke i et spørreskjema og hvordan kan vi måle svarene?

Databehovet avgjør spørsmålet

Databehovet avgjøres av problemstillingen, og problemstillingen bestemmes av av beslutningssituasjonen. Dvs. beslutningene resultatene skal redusere usikkerheten ved.

Utforming av postale utsendelser

Spørreskjemaets form og layout har selvfølgelig størst betydning ved postale undersøkelser, mens også når man skal gjennomføre personlige eller telefonintervju, vil spørreskjemaets form og layout ha betydning.