Skrivebordundersøkelse

De uskrevne reglene som er oppstått i samfunnet over tid, og som folk innretter seg etter og bruker som gjeldene rett (skikk og bruk).

De skrevne rettsregler er selve primærkilden i rettssystemet vårt, og hovedregelen er at loven skal følges.

En gjennomgang av hvilke mulige feilkilder som vil være knyttet til dataene hvis du benytter deg av prosessdata i dine studier av undersøkelseenhetene og variablene.

I forskningssammenheng kan vi kun bruke fakta-stoff. Begrepet "fakta" betyr handling, egentlig gjort, virkelig tilfelle, faktisk forhold og realitet

Den virkelige store informasjonskilden finner du på Internett. Start informasjonsøket til det du ønsker å belyse ved å søke etter dokumenter som ligger på Internett.

Radiostrukturen i Norge består av tre segment, hvor NRK er størst med tre rikskanaler. Foruten den statseide radiostasjonen, har vi en privat, riksdekkende radiostasjon - P4.

Norge har en sterk og variert presse. Ingen land leser flere aviser enn nordmenn, og ingen land har flere aviser pr. innbygger enn Norge.

Grovt sett kan disse informasjonskildene sorteres i tre kildekategorier; skriftlig, muntlig og elektronisk registrert informasjon.

En gjennomgang av hvilke andre informasjonskilder som finnes.

Brønnøysundregistrene er en samlebetegnelse vi bruker på et sett offentlige registre som er lokalisert til kommunen Brønnøysund.

Fylkenes oppgaver omfatter hovedsakelig helsestell, videregående utdanning, kultur og samferdsel. Planleggingen deres er derfor konsentrert om disse områdene.

Hvis ikke de allerede nevnte rettskildene sier noe særlig om hvordan en rettstvist bør løses, kan man lete etter svaret i juridisk litteratur på området.

Ser vi bort fra lovteksten, er antagelig rettspraksis (tidligere dommer) den mest brukte rettskilden. Grunnen til dette skyldes at det skal være likhet for loven.

En viktig del av mange eksplorerende undersøkelser går ut på å kartlegge de juridiske rammebetingelsene omkring problemstillingen.

Siden prosessdata ofte innhentes i en eksplorerende fase for å gi forskerne et bilde av problemområdet, bør man vite hvilke massemedier som finnes og hvor gyldighet og pålitelighet denne informasjon er.

Her er mulighetene mange. For å få en oversikt over mulighetene, kan denne modellen være til hjelp.

Den internasjonale kringkastingstrukturen kan deles inn i tre hovedtyper: kommersielle, allmennkringkasting og statskrinkasting.

I et eksplorerende markedforskningprosjekt vil du nesten uten unntak finne masse relevant bakgrunnsinformasjon ved å gå igjennom faglitteraturen som berører problemstillingen.