agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 7 av 7 artikler om Politisk ledelse

Annonse

Makt er ikke noe entydig begrep, og kan ha mange former og hensikter. 

Maktens to ansikt

Mange forbinder makt med noe negativ, noe som skyldes at de fleste av oss har opplevd maktmisbruk. Men dette er bare en side av maktens ansikt. Makt har også positive sider. Brukes den riktig er den et effektiv middel som kan brukes til å skape visjoner og til å nå kollektive mål.

Vi kan derfor slå fast at makten alltid vil ha to «ansikter»; en negativ- og en positiv side; og at det er stor forskjell på maktmisbruk og maktbruk.

Det har vært fokusert mye på hva som er god og dårlig maktbruk, uten at man har kommet frem til klare slutninger.

Annonse

Hva er makt?

Ber vi en strukturteoretikerne definere begrepet makt, vil vedkommende sannsynligvis, sette et likhetstegn mellom makt og beslutningsmyndighet. 

I følge den strukturelle rammen er makt:

«Den lovlige og formelle fortrinnsretten til å fatte beslutninger som er bindende for andre»

Sett fra et politisk perspektiv, er dette en altfor snever definisjon av maktbegrepet.

Selv om enkeltindividene eller interessegruppene ikke har noen formell beslutningsmyndighet har de ofte andre former for makt. Beslutningsmyndighet blir derfor bare betraktet som en av mange former for makt innenfor den politiske rammen.

French og Raven (1959), Baldridge (1971) og Kanter (1977) har alle prøvd å definere de viktigste formene for makt. Resultatene de kom fram til har Bolman & Deal gjengitt i sin bok «Nytt perspektiv og ledelse». Under finner du et sammendrag av de viktigste resultatene:

1. Posisjonsmakt (myndighet)
Jo høyere posisjon i et hierarki en person har, desto mer makt har han som oftest (beslutningsmyndighet)

2. Informasjon og fagkunnskap
De som har den informasjonen og fagkunnskapen som skal til for å løse viktige og påtrengende problemer, får automatisk makt.

3. Kontroll over belønning
Folk som kan framskaffe jobber, penger, politisk støtte og andre verdsatte belønninger, er ofte overmåte mektige.

4. Makt gjennom tvangsmidler
Makt gjennom tvangsmidler hviler på evnen til å tvinge, blokkere, gripe inn og straffe. En fagforening kan streike, ledelsen kan foreta en «lockout» og offiserer og politi kan arrestere organisasjonsmedlemmene osv.

5. Allianser og nettverk
For å få ting gjort i organisasjoner må man arbeide gjennom et innviklet nettverk av relasjoner mellom enkeltpersoner og grupper, og det er mye enklere å gjøre det hvis man har venner og allierte. Kotter (1982) fant ut at en av de viktigste forskjellene mellom mer og mindre framgangsrike toppledere var hvor flinke de var til å bygge opp og pleie sitt nettverk av venner, kontakter og allierte. Mindre framgangsrike ledere brukte lite tid på å bygge opp sine nettverk, og hadde mye større vansker med å få ting gjort.

6. Tilgang til og kontroll over agendaen
To av biproduktene av nettverk og allianser er tilgang til arenaene der beslutningene fattes, og evnen til å påvirke agendaene på disse arenaen.

7. Kontroll over fortolkning og symboler
Eliter og opionsledere har ofte stor evne til å definere og til og med påtvinge en gruppe eller organisasjons fortolkninger av omgivelsene.

8. Personlig makt
Mennesker med karisma, politiske evner, talegaver eller evne til å gi uttrykk for visjoner vil ha makt i kraft av sine personlige egenskaper, i tillegg til den makten de ellers måtte ha.

Som det går frem av oppramsingen over, vil det som regel være snakk om å ha formell- og uformell makt.

Formell makt er det enkelt å få, uformell makt er det lagt vanskeligere å få. Da dette krever at vedkommende har helt spesielle egenskaper.

Maktledelse

Tradisjonelt har ledelse alltid vært forbundet med makt, men skal man få folk til å ta eierskap for det de holder på med da er ikke makt noe godt virkemiddel, hevder Beyer. Makt er ikke noen god måte å lede på. Man kan nok påtvinge saken oppmerksomhet, men man oppnår sjelden noe eierskap blant de ansatte, mener han (Beyer 2006).

Maktledelse er ikke kjennetegnet på en god leder. Maktledelse bygger på at den som blir styrt ikke har kompetanse nok til å avgjøre hva som er det beste for vedkommende. Dersom man baserer seg på maktledelse, vil det som regel føre til tap og vinn situasjon slik at man i stedet for en organisasjon med visdom så får man en organisasjon som handler irrasjonelt, i stedet for en organisasjon med individuell og organisatorisk identitet.

I følge Beyer (Beyer 2006:197) vil maktledelse bestå av:

  • Grådighet 
  • Tanken om å (be)herske 
  • Maktbasert implementering 
  • Maktbasert design av løsninger, det vil si ovenfra og ned 
  • Tap og vinn situasjon 
  • Splittelse

Kilder:

  • https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32997/Mmasteroppgavex280110.tilxinnlevering.pdf?sequence=1
  • Bolman & Deal (1994) – Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Politisk ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Organisasjoner som arenaer
    Andre artikler i serien er: 
  • Den politiske rammen
  • Politisk leder
  • Viktige politiske kjennetegn ved alle organisasjoner
  • Nettverksbygging
  • Kjøpslåing og forhandling
  • Organisasjoner som arenaer
  • Makt og maktledelse