Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 9 av 23 artikler om Forretningsmodell
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Hva er en leiemodell?

Leiemodeller er en fellesbetegnelse for alle inntektsmodeller hvor kunden ikke kjøper, men leier eiendomsretten til et produkt fra virksomheten.

Selv om leiemodellene også har vært vanlig i den tradisjonelle økonomien i flere tiår, har disse inntektsmodellene nå fått en ny “vår” i takt med overgangen til digitaliserte produkter og verdikjeder.

Hva skiller leiemodellene fra kjøpemodellene?

Leiemodellene skiller seg fra kjøpemodellene ved at kunden aldri overtar produktet eller tjenestens eiendomsrett. De leier kun en rett til å bruke produktet eller tjenesten etter nærmere regler. 

For kunden betyr dette at de ikke trenger å ta noen økonomisk risiko. Går nye i stykker er det selgeren som må reparere skaden, kreves det en oppgradering er også dette selgerens ansvar, det samme gjelder gjerne også for nye modeller. 

Ulempen for kunden er selvfølgelig at de aldri overtar eiendomsretten. De har bare en rett til å bruke verditilbudet så lenge de betaler selgeren for å gjøre det. Slutter de å betale mister de også retten til å disponere eller bruke produktet. Stiger produktet i verdi, får de heller ikke noe av verdistigningen. Den beholder selgeren kunden leier av. 

Først lønnsom når kundemassen når kritisk masse

For at denne inntektsmodellen skal være lønnsom krever denne forretningsmodellen langt flere kunder enn kjøpemodellene gjør. Dette fordi virksomheten kun får en liten periodisk inntekt for å leie ut produktet fra hver enkelt kunde istedenfor et stort engangsbeløp som kan benyttes til å dekke alle kostnadene.

Fordelen er selvfølgelig at kundene vil fortsette å betale denne periodiske leien så lenge de er fornøyde og forblir kunder. Noe som gjør at virksomheten ikke trenger å ha en stor salgsavdelig som kun prøver å skaffe nye kunder eller overtale eksisterende til å kjøpe ett nytt. Så lenge kunden er fornøyde og fortsatt har behovet vil de fortsette å benytte tjenesten eller produktet. Noe som gjør at virksomheten stadig bygger opp en stadig større “running-rate” som er et uttrykk for den periodiske inntekten kundemassen generer.

La oss si at du skal åpne en nettavis som har Kr. 100.000 i faste kostnader som skal dekkes gjennom salg av månedsabonnementer til Kr. 100 per stk. Når denne nettavisen åpner vil de tape store penger siden de ikke har noen abonnementer, men så snart de har 1000 betalende abonnementer vil de ha inntektene som kreves for å dekke kostnadene. 

Siden det ikke koster nettavisen å gi 10.000 lesere sitt innhold enn 1.000 lesere betyr denne inntektsmodellen at alle nye abonnementer etter de første 1.000 abonnementene vil gi 100% fortjeneste. Dette fordi ekstrakostnaden ved å gi en ekstra person til nettavisen er tilnærmet null.

Hvordan bygge opp leiemodellen?

Hvordan leiemodellen bør legges opp er avhengig av hva slags produkt eller tjeneste vi snakker om, men de fleste leiemodellene er basert på at kunden betaler en leiesum som er basert på en av følgende kriterier eller en kombinasjon av dem:

  • Tid – kunden betaler en leiesum for tiden de disponerer tjenesten eller produktet. Dette er f.eks. vanlig når vi leier et hotellrom eller en bil. Tidsmodellene kan ytterligere differensieres etter om de må betale leiesummen på forskudd eller etterskudd og etter leieperioden. Noen modeller legger opp til en leiepris per dag, andre per uke, måned, kvartal eller år.
  • Kvantum – kunden betaler en leiesum for kvantumet de forbruker innenfor en tidsperiode. Dette er f.eks. vanlig når vi leier en hosting tjeneste (webhotell, server) eller kjøper en telefonabonnement. 
  • Kvalitet – kunden betaler en leiesum som er avhengig av produktet eller tjenestens kvalitet. Dette kriteriet kan aldri brukes alene, men er velegnet i kombinasjon med andre. F.eks. tid og kvantitet. Kvalitet brukes f.eks. som ett differensiering kriterium når vi bestiller en flybillett (“First class”, “Business class” og “Økonomiklasse”) eller når vi bestiller ett hotellrom (Suite, Superior, Stanardrom). 
  • Funksjonalitet – kunden betaler en leiesum som er avhengig av hvor stor andel av verditilbudets funksjonalitet som benyttes. Jo flere funksjoner som tas i bruk, jo dyrere blir tjenesten. Dette er svært vanlig for leie av programvare o.l. tjenester.
Fant du ikke svaret? Klikk her for å spørre redaksjonen!

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan også lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Forretningsmodell

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Kjøpemodeller som inntektsmodellInnteksoptimalisering >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsmodell
  • Mulige forretningsmodeller
  • Business Model Canvas
  • Forretningsmodellens grunnelementer
  • Verditilbud
  • Kunderelasjoner
  • Inntektsmodell
  • Kjøpemodeller som inntektsmodell
  • Leiemodeller som inntektsmodell
  • Innteksoptimalisering
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Forretningmodellens skalerbarhet
  • Nettbasert forretningsmodeller
  • Forretningsmodeller for et kommersielt nettsted
  • Nettbutikk som forretningsmodell
  • Markedsføringnettsted som forretningsmodell
  • Selvbetjeningnettsted som forretningsmodell
  • Nettavis som forretningsmodell
  • Underholdningsnettsted som forretningsmodell
  • Selge innhold som forretningsmodell
  • Innholdsbasert salg som forretningsmodell
  • Affiliates som forretningsmodell
  • Freemium som forretningsmodell