Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 11 av 42 artikler om Historisk utvikling av ledelse

Møte

Human Relations Theory av Elton Mayo

Mens den “klassiske læren ble skapt av ingeniører, jurister og økonomer, ble Human – relation – bevegelsen ble skapt av personer med innsikt i psykologi og sosiologi på 1930 –   tallet.

I motsetning til den klassiske læren som ensidig konsentrerte seg om det tekniske og funksjonelle ved systemet, la Human-Relation-Bevegelsen hovedvekten på det sosiale systemet. Bevegelsen markerer således overgangen fra å praktisere X-teori til Y-teori.

Human Relation bevegelsen oppsto som et resultat av at Clair Turner i 1929 inviterte Elton Mayo for å få hans innspill til deres studie av forholdet mellom arbeidsplassatmosfæren og arbeidernes individuell effektivitet på Western Electrics Hawthorne-anlegget i Chicago. Mayo indikerte at testromsarbeiderne hadde blitt en sosial enhet, likte all oppmerksomheten de fikk, og hadde utviklet en følelse av deltakelse i prosjektet.

For å kunne dokumentere disse observasjonene etablerte Mayo en serie intervjuer. Disse ga arbeiderne en mulighet til å uttrykke sine synspunkter og slippe dampen. Det viste seg at når folk er bekymret i en gitt situasjon og får en sjanse til å diskutere, føler de seg bedre selv om situasjonen ikke endrer seg. Eksperimentet fant også at noen klager fra arbeidere hadde lite eller ingen grunnlag, og de var stresset i deres personlige liv, noe som forårsaket nød. Ved å fokusere på mer uformell og åpen samtale med arbeidere og ved empatisk å lytte til dem, hadde Mayo truffet en nøkkel som knyttet tilsynsstilen og moralnivået til økte produktivitetsnivåer.

Mayo ble hyllet av sine tilhengere som grunnleggeren av menneskelige relasjoner (HR) som en gren av ledelsesstudier, mens han ble kritisert av sosiologer for ikke å gå langt nok i sin analyse. Sannheten er at Hawthorne-saken også fødte McGregors “Teori X og teori Y” og teori “Z” med dens bredere implikasjoner for ledelse i organisasjoner.

Generell systemteori

Generell systemteori (GST) er en tverrfaglig teori som beskriver hvordan et system med tilhørende komponenter virker. Dette er ikke en ledelsesteori, men en generell teori som forklarer hvordan biologiske systemer virker. Teorien ble grunnlagt som en vitenskap av den østerriksk biologen Karl Ludwig von Bertalanffy (1901 – 1972) på 1940-tallet, men Anatol Rapoport, Kenneth E. Boulding, William Ross Ashby, Margaret Mead og Gregory Bateson har også vært viktige bidragsytere til utviklingen av denne teorien på 1950-tallet.

Systemteori er en tverrfaglig teori, da den samler teoretiske prinsipper og konsepter fra ontologi, vitenskapsfilosofi, fysikk, biologi og ingeniørvitenskap. Dens anvendelser finnes i en rekke andre felt, inkludert geografi, sosiologi, statsvitenskap, organisasjonsteori, ledelse, psykoterapi og økonomi blant andre.

Dine organer, muskler og bein kombineres, sammen med alt annet i kroppen din, for å lage en helhet. Ett organ eller muskel alene er ikke produktivt. Men den rette kombinasjonen fører til en effektiv kropp.

Hvis en funksjon i kroppen ikke fungerer, kan ikke kroppen som helhet fungere effektivt. Mennesker er mest sunne og funksjonelle når alle aspekter av deres vesen fungerer effektivt sammen. Han argumenterte også for at miljøet kan ha en effekt på hver av delene. Et brukket ben kan hindre deg i å gå eller influensa kan gjøre deg sengeliggende i flere dager. Hver av disse problemene kan skade den generelle produktiviteten til en person.

Bertalanffy foreslo at termodynamikkens klassiske lover kan brukes på lukkede systemer, men ikke nødvendigvis på “åpne systemer” som levende ting. Hans matematiske modell som ble publisert i 1934 av en organismes vekst over tid er fortsatt i bruk i dag.

Systemsynet ser på verden når det gjelder relasjoner og integrasjon. Systemer er integrerte hvis egenskaper ikke kan reduseres til de for mindre enheter. I stedet for å konsentrere seg om grunnleggende byggesteiner eller stoffer, vektlegger systemtilnærmingen prinsippene for organisering. Hver organisme, fra den minste bakterien gjennom spekteret av planter, dyr og mennesker – pluss familien, samfunnet og planeten som helhet – er en integrert helhet og dermed et levende system.

Etter Bertalanffys syn er menneskelig overlevelse det viktigste formålet med å dyrke den uvanlige følelsen av generell systemteori. Vår sivilisasjon opplever enorme vanskeligheter på grunn av mangel på etiske, etologiske og økologiske kriterier i manifestasjonen av menneskelige anliggender, som for øyeblikket kun er opptatt av forvaltning av større profitt for et lite mindretall av privilegerte mennesker. Bertalanffy mente at behovet for en generell systembevissthet var et spørsmål om liv og død, ikke bare for oss selv, men også for alle fremtidige generasjoner på planeten vår. Han tok til orde for en ny global moral, en etos som ikke fokuserer på individuelle verdier alene, men på tilpasningen av menneskeheten, som et globalt system, til dets nye miljø. Systemets teori brakte inn et paradigmeskifte i ledelsestenkningen. Organisasjoner eksisterer ikke i vakuum,

I neste artikkel går vi kort igjennom disse to teoriene som preger store deler av organisasjonslivet og ledelsetenkningen siden 1940-tallet.

Du leser nå artikkelserien: Historisk utvikling av ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Byråkratiteorien til Max WeberHuman Relation Bevegelsen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ledelseteorienes historiske utvikling
  • Ledelseteorier før den industrielle revolusjon
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Sun Tzu sin ledelsesteori
  • Ledelseteorier på 1800 – tallet
  • Great Man teori
  • Ledelseteorier mellom år 1900 – 1930: Den klassiske læren
  • Fayolisme : Administrasjonteorien til Fayol
  • Scientic Managment (Vitenskapelig ledelse)
  • Byråkratiteorien til Max Weber
  • Ledelseteorier på 1930 – 1940 tallet
  • Human Relation Bevegelsen
  • Generell systemteori
  • Ledelseteorier på 1950-1960-tallet
  • Organisasjonen som et åpent sosio-teknisk system
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Teori X og Teori Y
  • Herzbergs to-faktorteori
  • Ledelsesrutenettet
  • Ledelseteorier på 1970-tallet
  • Mintzberg`s 10 strategi skoler
  • Profesjonell ledelse (Aker-modellen til George Kenning)
  • Just in time – som forretningsmodell og produksjonsstrategi
  • Den politiske rammen
  • Ledelseteorier på 1980 – tallet
  • Situasjonsbestemt ledelse
  • Aksjonsvitenskap (“Action Science”) og organisasjonslæring
  • Ledelseteorier på 1990 – tallet
  • Transaksjonsledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Total kvalitetsledelse (TQM)
  • Six Sigma og kvalitethjulet (PDCA)
  • Lean Thinking – en prosessfilosofi
  • ISO standarden
  • EFQM modellen ( European Foundation of Quality Management )
  • Business Process Reengineering (omstrukturering av forretningsprosesser)
  • Balansert målstyring
  • Bolman & Deal`s fire fortolkningsrammer
  • Symbolsk ledelse (den symbolske rammmen)
  • Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse
  • Holistisk systemledelse
  • Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?